Svigermor

[AnonymBruker]

Nå vil jeg bare lufte ut noen tanker og gjerne høre deres meninger. Jeg har en samboer som jeg nå bor med på fulltid og vi trives veldig godt sammen med hverandre. Jeg kan derimot ikke si at jeg trives noe særlig sammen med min svigermor.

Fra dag 1 sammen med min samboer hvor jeg ble presentert for henne har hun vært kontrollerende over han. Jeg kunne si i hennes nærvær at jeg skulle kjøpe noe til huset for å ha spesielt på en plass, så var det nok at jeg var borte i et par dager så hang det plutselig noe der som hun hadde kjøpt og hengt opp selv (jeg bodde ikke sammen med han på fulltid i begynnelsen). Dette skjedde mange ganger, og hver gang vi hadde besøk mens hun i tillegg var der snakket hun alltid om det hun hadde kjøpt og gjort i huset hver gang noen prøvde å nevne hvor flott jeg hadde gjort det i ungkarsboligen hans. Dette er jo selvfølgelig bare småting, men således irriterende likevel når vi så vidt ser snurten av henne ellers.

Så i begynnelsen forventet hun at min samboer skulle komme innom på lange besøk minst en gang i uken (helst tre ganger) i det som er travle hverdager for vår del. Kom han ikke innom i løpet av en uke sendte hun meldinger til han om hvor overlegen han var, og svarte han ikke innen en times tid kom det enda en melding om at han hvertfall var overlegen som ikke svarte på meldingen en gang Slitsom dame å forholde seg til, ikke alltid man rekker å sette seg ned på besøk i flere timer hver uke når man har en hel del andre ting man holder styr på også. Og det skal sies at dama er oppegående og har et flust med venninner så ensom er hun ikke.

Heldigvis er det blitt bedre i de siste måneder, men det har bare resultert i sure miner de gangene vi er der. Og invitert blir vi aldri lenger, nei vi må sørge for å komme av oss selv, men hos oss må vi sende invitasjon til henne for skjer ikke det kommer hun aldri innenfor dørene her... Og ikke kan jeg nevne det om vi skal besøke mine foreldre en dag, for hver gang jeg har gjort det i hennes nærvær har hun plutselig ringt min samboer og har måttet få akutt hjelp med noe den dagen (føler ikke at å rydde i boden eller på loftet er noe som må gjøres akutt).

Og i det siste har hun begynt å spørre når jeg skal på jobb og tilfeldigvis hver gang jeg er på jobb blir min samboer invitert på middag ol hos henne, men jeg blir aldri invitert med. Og når vi er sammen med henne i lag legger hun veldig lokk over samboer, holder rundt han når de sitter i sofa ol. Dette syns jeg er litt distraherende, en voksen mann som blir holdt rundt av moren som om de er kjærester og blir pjusket med i håret? Bare jeg som er sær der eller? Samboer tør jo ikke å si noe til henne heller siden han er redd for å såre henne..

Til slutt er det gavmildheten hennes, gavmildheten som ikke er der. Greit nok hun gav samboer en del ting i begynnelsen (ingenting av noe særlig verdi), men etter at jeg flyttet inn er det nada, niks nothing. Fra min familie er jeg vant til gavmildhet, ikke i dyre dommer eller noe. Bare smått som kanskje en blomst, et par duker som noen ikke bruker ol. Små ting som kan bety mye for noen som ikke har råd til alt selv. Til jul fikk vi masse fellesgaver fra min familie, særlig fra mine foreldre. Fra henne var det ingen fellesgaver, samboer fikk selvfølgelig et par gaver fra henne og jeg fikk en liten. Og ja, det er tanken som teller, men hun gir gaver i dyre dommer til utallige venninner og ikke minst babyer bare for at hun kjenner bestemor eller bestefar litt. Jeg tenker at det kanskje er viktigere å gi til de nærmeste som trenger ting i husholdningen og ikke har råd til alt selv, men er det egoistisk av meg å tenke sånn? Det skal sies at fra min familie er jeg vant til at man styrker først opp familien før man bruker masse på andre, særdeles mennesker man aldri kommer til å ha noe forhold til.

Jeg føler ikke jeg får helt til å forklare på rett måte i dette innlegget og jeg får jo ikke med alt som har skjedd og hvordan alt er, det ser ut til at det bare er en del småting jeg ikke burde bry meg om. Det er bare det at når det plusses på en del ting så blir alt til ei smørje, og jeg blir bare helt overgitt. Det hjelper ikke på at hun hele tiden går å skuler på meg og åpenbart vil ha meg bort. Jeg har ikke gjort noe mot henne bortsett fra å innlede et forhold til sønnen, men kjenner at måten hun oppfører seg mot meg og oss som par begynner og gå inn på meg og det går utover humøret mitt når vi er i samme rom. Si gjerne din mening, er det jeg som er smålig? :frown:

Anonym poster: 4ba51e47d17f16c920ed51bbbd0f617e

[Daraya]

Ikke grei oppførsel fra svigermor, nei. Løsningen må da være å ikke fortelle når du skal jobbe eller være hos foreldrene dine, da blir det vanskelig for henne å kun invitere samboeren din eller forsøke å dra ham bort fra besøk hos dine.

Jeg tror her hjelper det bare å la tiden gå. At hun stryker samboeren din på håret når dere er der må han nesten si noe om, ikke sikker at han misliker det hvis han er vant til det. Jeg hadde nok følt meg veldig teit å ha slike sympatibevis med min svigerdatter til stede, men ikke alle som føler det samme.

Gavmildheten kan du ikke si noe imot, hennes penger som hun selv bestemmer hvordan hun vil disponere. At foreldrene dine gjør det annerledes betyr ikke at du kan forvente det samme av svigers. Jeg mener ikke at man automatisk er gjerrig bare fordi man ikke gir gaver i hytt og pine, om det er store eller små. Og du nevnte jo at du ikke liker når hun kjøper noe til leiligheten, kanskje hun tok poenget og lar det være nå.

Endret 10. januar 2013 av Daraya

[Gjest Anonym]

Jeg ser at jeg har utelatt vesentlige ting under gavmildhetdelen. Grunnen for at jeg har litt forventninger til litt mer gavmildhet er våre gaver til henne. Til bursdagen ønsket hun seg iphone, intet annet og hun sa i tillegg at hun forventet at dette fikk hun siden hun ikke ønsket seg noe annet. Og iphone fikk hun betalt av våre feriepenger så hun fikk noe hun faktisk også hadde bruk for. Og da hun ikke hadde noen data fikk hun låne imacen som hun forøvrig ødela systemet på og forventet vi skulle betale reperasjonen. Så derfor er jeg ærlig (og en smule egoistisk) og forventer litt tilbake, men ja hun bestemmer jo selvfølgelig selv hva hun bruker pengene på. Og jeg respekterer jo det forsåvidt. Og ja selv om vi har brukt en del på imac og iphone (til henne) så er dette lenge oppsparte midler og noe kan man unne seg etter lang tids sparing selv om man har litt dårlig råd ellers :-) Forstår synspunktet på gavmildheten og takker for kommentar :-)

[Gjest]

Du får være bevisst på din egen kommunikasjon til henne. Ikke si ting som kan missbrukes eller brukes mot deg.

Oppførselen hennes kan ingen gjøre noe med så lenge din samboer ikke har bein i nesa til å si i fra selv.

Hun høres veldig eiekjær ut i forhold til din samboer. Men det er to parter i denne relasjonen. Din samboer er med på det så lenge han ikke tar noe bevisst standpunkt. Han tar et valg uten å velge når han lar henne fortsette sånn samtidig som du blir skjøvet vekk. Hvor lenge og ofte er det OK for deg å bli skjøvet vekk?

Å kommentere høyt at det ser noe incestuøst ut når hun limer seg inntil han i sofan og rufser han i håret er nok ikke noe sjakktrekk om hun en dag blir bestemor til dine barn. Men det kan jo sette fart i et ellers traurig kaffeselskap

[Gjest]

Og drit i å kjøpe dyre gaver til henne! Lat som om du glemte hva hun ønsket seg om hun ber om dyre ting. Kjøp en potterose og et winerbrød.

[Gjest Anonym]

Tidligere når samboer fikk gaver takket vi alltid og smilte for de, har aldri sagt høyt noen kommentarer eller gitt miner om at de var uønsket. Jeg sier heller aldri noe til henne eller viser sure miner. Jeg holder dette for meg selv så jeg ikke skaper enda dårligere forhold, hun er trossalt mor til min samboer. Og nei, det blir ikke slike dyre gaver videre. Den iphonen var for at vi ville være skikkelog greiemed henne, men flere ganger blir det ikke å spandere slikt i dyre dommer :-)

[Gjest]

Om hun ikke respekterer deg, og du gir henne dyre ting, da minker heller enn øker respekten hennes for deg ytterligere.

Hun liker ikke deg. Hun liker nok ingen som fanger guttebassens oppmerksomhet.

Men din samboer er faktisk nødt til å gjøre noe for at det skal gå seg til. Hun bryr seg uansett ikke om deg.

[Katniss]

Dette her er noe din samboer må ta tak i, for hvis du gjør det, blir du atomatisk den store stygge ulven.

[Sunnshine]

Ang. dyre gaver synes jeg du bare skal være ærlig og si at du ikke har råd. Å bruke hardt opptjente sparepenger på gave er utrolig godhjertet av deg, men også noe i vertfall jeg anser som unødvendig, særlig med tanke på at du nevner dårlig råd. Gi etter evne sier nå jeg

[Gjest Gjest]

bare for å si det, så høres heller ikke du ut som noen enkel svigerdatter... Alt hun gjør bli jo feil tydeligvis. Hun kjøper gaver, kjøper ikke gaver. Vil ha besøk, kommer for lite på besøk. Og hva er greia med at du skal hemmeligholde at du skal på jobb, slik at ikke sønnen hennes skal spise mmiddag hos henne? Er det ikke fint at han bli invitert? Han slipper å lage middag selv, kan slå det ihop med et besøk, og du slipper atpåtil å bli med? Nei, her synes jeg det var unødvendig mange bagateller å irritere seg over. Ville nesten trodd du bare trollet...

[Daraya]

Ok, da skjønner jeg hvorfor du syns at hun burde være gavmild. Siden hun ikke er det likevel må du gjøre en engangsgreie ut av iphonen. Det hadde jeg uansett aldri gitt til svigermor, seriøs, det koster flere tusen kroner og slike ting kan du fint kjøpe selv. Imac låner du ikke bort til henne lengre, heller ikke andre dyrebare ting, med mindre dere sier klart ifra at hvis hun skader det må hun betale for reparasjon eller ny. Nekter hun får hun ikke låne, enkelt og greit.

Er forresten enig med noen andre her at samboeren din må gjøre det klart for henne at du er samboeren hans og han vil leve sammen med deg. Ingen kan tvinge henne å like deg, men hun må oppføre seg ordentlig. Er han egentlig klar over at du føler deg dårlig behandlet? Hvis ikke må du ha en samtale med ham om det og få ham til å skjønne at du sliter. Er han interessert i deg og dine følelser kan han ikke bare ignorere det.

[AnonymBruker]

Gjest_gjest;

Som jeg skrev i innlegget er det vanskelig å forklare situasjonen ved å skrive uten at det blir feil. Jeg begynner med gavene. Når du flere ganger sier i hennes nærvær at du tenkt å kjøpe feks et spesielt bilde for å henge opp akkurat der for det hadde blitt så fint, og så skjer det flere ganger at et par dager senere henger det noe motsatt av det du sa på akkurat den plassen. Ja da er det litt trolling fra svigermor sin side. Hadde det skjedd en eller to ganger så hadde det vært greit, men opptil 5-6 ganger så er det ikke like greit. Så har vi nå likevell smilt og takket for gavene, og enda henger de der fordi vi viser at det vi har fått fra henne kastes ikke rett ut. Etterhvert blir det nok flyttet til andre plasser så vi får opp det som skulle være der i utgangspunktet.

Og greia med besøk var at hun forventet at vi skulle komme ofte mer enn vi maktet noen ganger, og kom vi ikke la hun ut en hel del sinne mot min samboer. Jeg syns ikke det er greit at han skal bli styrt på den måten. Da kunne hun heller respektert at vi hadde ikke tid den ene uken, men neste uke kom vi på besøk. Og det i stedenfor å aldri be oss på besøk lengre. Har aldri sagt at jeg mislikte å besøke henne, men jeg misliker måten hun takler situasjonen på bare for at man rett og slett ikke har tid bestandig. Og da blir det for dumt å sette opp denne situasjonen; kommer dere ikke oftere nok så får dere aldri invitasjoner lenger, og jeg kommer aldri til dere uten at dere ber meg. Jeg liker å både bli bedt over på besøk og kan komme overraskende på besøk (og samme for besøkende her). Og det med jobben er jo for at da har hun sin gyldne mulighet til å slippe å invitere meg, faktisk slipper hun å invitere meg noen gang for hun har jo sin sønn der. Hun utelater meg. Som tidligere skrevet så misliker jeg ikke å være der. Og jeg mener at såpass respekt bør man ha for sin sønn og valg av samboer at man inkluderer henne også i familien. Jeg viser trossalt aldri noe følelser for at jeg misliker situasjoner siden jeg har høy respekt for at hun er moren til samboer og jeg vil ikke lage noe enda mer ødeleggende. Så å påstå at jeg troller... nei det er nok andre part som troller mot meg.

Daraya;

Og ang gaven til henne så betalte samboer litt mer enn meg på iphonen siden han hadde fått en stor bonus fra jobb i tillegg til feriepengene, og siden det var hans mor gaven gikk til, likevell ble det jo en del på meg også. Og min svigermor kjøper ikke sånne ting til seg selv, for hun sier jo selvfølgelig at slike ting er for dyre ;-) Ironisk nok.

Og det var et engangstilfelle, rett og slett for å være snill og gi henne en dyrere gave enn det som ellers er normalt. Fra nå av blir det satt fast budsjett opp på gavene, uansett hvilke ønsker hun nå måtte ha. Med mindre vi vinner i lotto :-)

Anonym poster: 4ba51e47d17f16c920ed51bbbd0f617e

[AnonymBruker]

Dere blir ikke invitert til henne og ikke kommer hun til dere..det høres deilig ut. her inviterer svigers seg selv til oss. jeg synes dinsvigermor virker sjalu på deg, og ser på deg som en konkurrent. personlig hadde jeg drit ii gavene. Blås i de. Hadde nok blåst i at mannen dro dit alene også, siden hun virker så slitsom. Men du vet, om du får barn med denne mannen så blir det hele med ett enda kjøpere, da hun sikkert ville ønsket å kontrollere barnet slik som hun manipulerer/kontrollerer sin sønn.

Anonym poster: f3f3c9065b6f6210d7a98de10866787e