Pysjbukse som eneste gave fra foreldre

[AnonymBruker]

Faren min tjener ganske bra, har fint hus, fin bil og forsørger min storesøster, stemor (som ikke har arbeidet de 5 årene de har vært sammen), stebror og stedatter. Selv har jeg flyttet ut og studerer/arbeider.

I julen som nettop var fikk søsken og stesøsken dyre flotte gaver som PC, kamera, strittetang, Samsung Galaxy og penger. Stemor fikk bil til 70000 kr og jeg fikk en pysjbukse med prislappen på, 59 kr.

Om familien min hadde vært fattig, og faren min hadde klart å sette av penger til å kjøpe denne pysjbuksa så hadde jeg selvfølgelig vært utrolig takknemlig. Og om jeg og min søster hadde blitt behandlet likt og fått smågaver fordi vi er over 18 imens stebarna på 15 og 17 teller som barn, så hadde dette også vært forståelig, men hvorfor får alle gaver til flere tusen utenom meg?

Jeg føler at det hadde vært uforskammet å si noe, men jeg vil jo også vite om det er et hint?

Selv ga jeg min stemor et flott gavesett fra body shop, en flaske fin whisky til min far, og gaver for et par hundre kroner til hvert søsken, til sammen ca 2500 kr, mye penger for en student. Selvfølgelig er det tanken som teller, og jeg burde jo være takknemlig for det jeg fikk, og en fin julefeiring med familien, men det plager meg at vi behandles så forskjellig.

Et annet eksempel på dette er hvordan jeg og min søster aldri har fått noen ting hjemmefra. Fra vi var 13 har vi hatt to avisruter hver, arbeidet 50% i tillegg til skole siden vi var 16. Faren vår har alltid tatt det som var igjen av penger etter mobilregning og det nødvendigste i leie, som er helt rettferdig ettersom vi ikke hadde hatt råd til å bo for oss selv i den alderen. Vi har betalt førerkort og bil og vår egen bilett til familieferier. Men nå som våre stesøsken har deltidsjobber betaler de ingenting i husleie, de får famileferier betalt for, og nå som 17 åringen skal begynne å med kjøretimer, skal jaggu faren min betale. Han snakker også om å hjelpe ham å kjøpe bil.

Anonym poster: b575b00d4b7d89d271ab2ed817c824e9

[AnonymBruker]

* rettelse.

Jeg ser jeg sa at han forsørger min søster. Dette er feil, hun arbeider fullt + helgejobb og betaler like mye i leie til far som han betaler avdrag på huslån. Hun vil ikke flytte ut fordi hun er veldig nervøs av seg og tør ikke bo alene.

Anonym poster: b575b00d4b7d89d271ab2ed817c824e9

[Gjest gjest]

Han har utnyttet dere to.

[AnonymBruker]

Han sparer ikke penger for deg i en hemmelig konto da? Tror nok jeg ville snakket med han om jeg var deg. Det er ikke normalt å ta selvtjente penger fra en 13 åring, eller å gi gave med latterlig lav verdi sammenlignet med gavene til resten.

Anonym poster: 2770220e37f5e9e43b18515ecf858a7e

[AnonymBruker]

Er i lignende situasjon som deg. Utrolig sårende. Det er ikke det at jeg er materialistisk opptatt, bare det faktum at jeg føler jeg ikke er like verdifull som søsknene mine når jeg ikke får noe (ingen ting) og de får gaver til flere tusen. Det er mange historier opp igjennom å fortelle for meg, men nå har jeg jobbet så lenge med dette og skapt en slags mur for å ikke la meg såre mer. Har ikke tid til å la dette gå inn på meg. Men likevel føler jeg meg verdiløs, jeg føler at jeg er et 0 til tross for alt arbeidet jeg har gjort. Jeg sitter igjen med ingen ting, eier ikke bil eller hus. Bror skal kjøpe seg hus nå fordi han har bodd gratis i 7 år og har fått sponset deler av dette.

Jeg satt en kveld og tenkte det hadde vært godt å få alt ned på papir, for min egen del. Det var så mye rot og hele tiden ting som skjedde. Når jeg tenkte kom jeg alltid på nye episoder som var sårende. F.eks at han aldri hadde tid til å prate i tlf med meg og ALDRI ringte meg. Jeg jobber nå fast og betaler egen husleie (selvfølgelig, er 20), både storebror og lillesøster bor gratis. Fint for de.

Brevet ble på 5 sider, og jeg gråt en hel innsjø mens det ble skrevet. Jeg bestemte meg for å sende brevet. Sa ifra på forhånd og ba han lese det alene, når han var "klar for å høre noe som kanskje kunne være tungt".

Han leste det aldri. Jeg gikk senere inn på mailen hans og slettet det(så det var åpnet, men han sa han ikke hadde fått det).

Nå er min tolkning av foreldrene mine sin oppførsel følgende:

1. Jeg greier meg selv, jeg er "vellykket" og de er stolte av at jeg greier meg selv (de sier det aldri da,men)

2. De ser på søsknene mine som hjelpesløse og prøver å glede de og ordne opp i evt problemer de kanskje kan ha pratet om.

i ditt tilfelle (noe du sikkert også har hørt før) vil jeg tro at faren din er sinnsykt forelsket i sin nye dame, og prøver å kjøpe henne og familien. Han prøver å være en bedre far enn faren deres o.l.

UANSETT er dette en voksen mann, og det kan ødelegge mye på psyken din. Jeg syns du skal gjøre som meg. Skriv det ned, på en "fin" og forståelig måte. Gjør det først og fremst for din egen del. Om du ikke sender det, det hjelper hvertfall mye å få det på papiret................

Anonym poster: 9e65bcce8186081a509a5436dc3ffb50

[AnonymBruker]

Han sparer ikke penger for deg i en hemmelig konto da? Tror nok jeg ville snakket med han om jeg var deg. Det er ikke normalt å ta selvtjente penger fra en 13 åring, eller å gi gave med latterlig lav verdi sammenlignet med gavene til resten.

Anonym poster: 2770220e37f5e9e43b18515ecf858a7e

Jeg må innrømme at jeg har tenkt tanken, men jeg har funnet ut at han ikke gjør det da jeg prøvde å få huslån og han ikke ville kausjonere (om det fantes en hemmelig konto for fornuftige ting så hadde det vel blitt nevnt da?).

Jeg kan også si at vi ikke har kranglet eller er uvenner, jeg bor ikke langt hjemmefra og spiser middag der nesten hver søndag, så vi har normal kontakt..

Anonym poster: b575b00d4b7d89d271ab2ed817c824e9

[Vera Vinge]

Dette hørtes ikke normalt ut, nei. Skjønner godt at det er sårende. Syns det var veldig rart å kreve husleie av en 16-åring, også, jeg da.

[AnonymBruker]

Anonym poster: 9e65bcce8186081a509a5436dc3ffb50

Ja, vi er visst i samme situasjon. Jeg trøster meg også med det at jeg klarer meg bra selv og har oppnådd relativt mye for min unge alder. Og ja, han er nok fremdeles veldig forelsket, selv etter 5 år er alt like rosenrødt. De gifter seg i sommer, i Mexico. Turen koster 30,000 kr per person. Jeg og sambo er invitert men må selvsagt takke nei. Søsteren min tar alle ekstra kvelds og helgevakter hun kan fra ekstrajobben, i tillegg til å jobbe 8-4 på sin vanlige jobb, fordi hun så gjerne vil i bryllup. Farmor har heller ikke råd, og stebarna får turen betalt. De ble veldig fornærmede da vi takket nei, men både sambo og jeg er ferdig med utdanning til sommeren og trenger de midlene vi kan spare opp til å leve den første måneden i arbeid, til første utbetaling, så 60,000 kr på ferie er uaktuelt.

Anonym poster: b575b00d4b7d89d271ab2ed817c824e9

[Gjest Awzm me]

Ja, vi er visst i samme situasjon. Jeg trøster meg også med det at jeg klarer meg bra selv og har oppnådd relativt mye for min unge alder. Og ja, han er nok fremdeles veldig forelsket, selv etter 5 år er alt like rosenrødt. De gifter seg i sommer, i Mexico. Turen koster 30,000 kr per person. Jeg og sambo er invitert men må selvsagt takke nei. Søsteren min tar alle ekstra kvelds og helgevakter hun kan fra ekstrajobben, i tillegg til å jobbe 8-4 på sin vanlige jobb, fordi hun så gjerne vil i bryllup. Farmor har heller ikke råd, og stebarna får turen betalt. De ble veldig fornærmede da vi takket nei, men både sambo og jeg er ferdig med utdanning til sommeren og trenger de midlene vi kan spare opp til å leve den første måneden i arbeid, til første utbetaling, så 60,000 kr på ferie er uaktuelt.

Anonym poster: b575b00d4b7d89d271ab2ed817c824e9

Vet ikke hva jeg kan si annet enn at jeg tror ikke jeg ville hatt særlig mye kontakt med faren om det var min far, og at jeg hadde sagt nei til å bli med i bryllupet - med glede.

[Neket]

Jeg ville ikke bare takket nei til å delta i bryllupet, jeg ville også utdypet at jeg ikke ville svi 30.000 kroner på en som har mer eller mindre utnyttet meg i oppveksten, og som driver med forskjellsbehandling på høyt nivå!

Jeg fatter ikke at du orker å spise middag der hver søndag og i tillegg syntes julaften var hyggelig når du så de ekstravagante gavene alle andre fikk!

[Gjest Gjest]

Dette var helt forferdelig å høre! Jeg synes du virker altfor ydmyk og snill i forhold til behandlingen du har fått. Jeg har vært i liknende situasjon som barn, fikk et par polvotter til 19 kroner en gang som eneste julegave fra far. Noen år etter da jeg var 11 år mistet vi kontakten, da han faktisk aldri selv kontaktet meg og tiden bare gikk, måneder ble til år, og jeg var for liten til å egentlig ta ansvaret for kontakten. Den dag i dag, nesten 30 år etter har jeg ikke sett ham eller hørt fra ham. Så følelsene for barna stikker ikke nødvendigvis særlig dypt selv om man er biologisk barn og man har hatt de første årene sammen med faren sin, det er sikkert.

Måten faren min behandlet meg på førte for min egen del til et enormt sinne, dessverre rettet jeg det mye innover; depresjoner. Jeg har gått i terapi for å greie å perspektivisere dette her, fordi det ble spesielt ille for meg etter at jeg selv fikk barn. Det var da jeg oppdaget at faren min faktisk ikke kunne ha vært glad i meg engang. Sammenliknet med egne følelser overfor barnet mitt, ble det så hardt å innse, og hvorfor kunne det være mulig? Hva var galt med meg, som ikke kunne bli elsket av sin egen far? Sånn ble tankegangen, jeg tok det innover meg selv, og slet en del sosialt, men hang med så godt jeg kunne for å bli godtatt av andre mennesker. Å bli behandlet slik av egen forelder er en så stor og omfattende avvisning av en som menneske, og verdifullt individ, at du skal være ekstremt sterk for å komme uskadd fra det. I ditt tilfelle, så synes jeg faktisk også at faren direkte utnyttet deg økonomisk med jobbingen din. Så dette er, helt objektivt sett, en grusom historie, kjære trådstarter!

Det er så viktig at du distanserer deg fra dette, og ikke sitter og ler og later som du koser deg på juleaften med en pysjbukse når de andre får flotte gaver. Jeg tror sinnet bygger seg opp, og det er ikke godt å gå rundt med et uforløst sinne og sorg i mange år, det kan få en del vonde følger, også i andre relasjoner. Jeg ble rasende på kjæresten min, f.eks, jeg klarte ikke roe meg, for bagateller. Har jobbet mye med meg selv.... Det har vært tøft.

Jeg vil ikke si hva som er riktig for deg, men jeg personlig ville nok kommet til et punkt der et oppgjør ville vært uunngåelig. Dessverre ser jeg for meg at faren din heller gir slipp på deg, og at dere mister kontakten, enn at han plutselig ser seg selv og angrer på alt og sier unnskyld. Å beholde kontakten med et sånt menneske kan risikere å bryte deg helt ned. Du må tenke gjennom hva dette gjør med deg innerst inne, og velge om livet ditt er mer verdt enn den nedbrytingen av selvet ditt som han utsetter deg for ved å ikke verdsette deg MINST like mye som andre mennesker i livet sitt.

Og selvfølgelig skal du ikke i bryllupet. Kos deg heller på annen ferie!!

[Xmir]

Vet godt hvordan det der føles.

Fikk en søster for 11 år siden, og etter det så har skjevfordelingen virkelig slått til.

Eksempelvis:

Julegave i fjor: Jeg fikk et par sokker fra europris mens hun fikk en nintendo 3ds med en haug spill.

Bursdagsgave: Jeg fikk ingenting, hun fikk ny sykkel.

Julegave i år: Jeg fikk en drikkeflaske (som de fikk gratis på jobb), hun fikk digitalkamera.

Kjenner godt den mindreverdighetsfølelsen, men trøster meg med at kjæresten og hennes familie setter mye større pris på meg. Det er faktisk nesten slik at de krangler om å få ha meg på besøk; mens når jeg er hjemme så sitter de omtrent bare og ser på tv og vier meg ikke et sekund oppmerksomhet.

[AnonymBruker]

Kjenner litt igjen den der mindreverdighetsfølelsen, selv om jeg får like mye materielt som mine søsken, men mine har alltid vært ganske distanserte følelsesmessig med meg.

De godtar ikke den jeg er, mens de skryter mine søsken opp i skyene og hjelper dem med alt.De klarer ikke å forholde seg til meg på samme måte, og jeg klarer ikke å forstå hva jeg har gjort.

De hører ikke på hva jeg sier, tviler på det jeg sier og jeg skal alltid trykke meg ned.Skal alltid sammenligne oss og min søster for eksempel er bedre enn meg siden hun ligner på den rette siden av familien. Jeg er jo uærlige siden jeg ikke har en lang avhandling om hva jeg syns om alt mulig, er alt for stille og kjedelig mens mine søsken er morsomme, pene, perfekte og det at noen av dem er stille gjør ingenting for de klarer jo alt uansett. Ja, isteden for å oppmuntre meg og fortelle meg at jeg er god nok så har de alltid fremhevet det som er feil. Har alltid fått høre det som er feil med meg, og sjeldent eller aldri det som er bra.

Alle kommentarene, de strenge blikkene når jeg gjorde noe "feil", kjeft for ingenting og sånt sitter fortsatt i.

Det har blitt litt bedre, men de kommer aldri til å godta meg eller være genuint interessert i meg og mitt. Jeg har distansert meg fra dem, og det gjør det vel verre, men jeg klarer ikke være åpen sammen med dem.Så lei av at de skal tvile på meg og få meg til å føle meg lite verdt.

Skulle ønske jeg kunne slutte å bry meg om dem, men de klarer alltid å bryte meg ned.Kjenner at jeg har mye innebygget sinne mot dem, men det hjelper ikke å si noe. Tror ikke de klarer eller vil ta det innover seg.

Anonym poster: 5a44cd633eaaf6e0ce9aa345cd300ab1

[AnonymBruker]

Spør faren din. En jul glemte mine foreldre gavene på kottet, og reagerte ikke før jeg sa at vi ikke fikk noe hehe. Men for å være ærlig så høres det nesten ut som din far har gitt shoppepenger til stemoren din og så harehund handlet..

Anonym poster: 776f4977b7553204ea62c40d2134c638

[sol87]

Faren min tjener ganske bra, har fint hus, fin bil og forsørger min storesøster, stemor (som ikke har arbeidet de 5 årene de har vært sammen), stebror og stedatter. Selv har jeg flyttet ut og studerer/arbeider.

I julen som nettop var fikk søsken og stesøsken dyre flotte gaver som PC, kamera, strittetang, Samsung Galaxy og penger. Stemor fikk bil til 70000 kr og jeg fikk en pysjbukse med prislappen på, 59 kr.

Om familien min hadde vært fattig, og faren min hadde klart å sette av penger til å kjøpe denne pysjbuksa så hadde jeg selvfølgelig vært utrolig takknemlig. Og om jeg og min søster hadde blitt behandlet likt og fått smågaver fordi vi er over 18 imens stebarna på 15 og 17 teller som barn, så hadde dette også vært forståelig, men hvorfor får alle gaver til flere tusen utenom meg?

Jeg føler at det hadde vært uforskammet å si noe, men jeg vil jo også vite om det er et hint?

Selv ga jeg min stemor et flott gavesett fra body shop, en flaske fin whisky til min far, og gaver for et par hundre kroner til hvert søsken, til sammen ca 2500 kr, mye penger for en student. Selvfølgelig er det tanken som teller, og jeg burde jo være takknemlig for det jeg fikk, og en fin julefeiring med familien, men det plager meg at vi behandles så forskjellig.

Et annet eksempel på dette er hvordan jeg og min søster aldri har fått noen ting hjemmefra. Fra vi var 13 har vi hatt to avisruter hver, arbeidet 50% i tillegg til skole siden vi var 16. Faren vår har alltid tatt det som var igjen av penger etter mobilregning og det nødvendigste i leie, som er helt rettferdig ettersom vi ikke hadde hatt råd til å bo for oss selv i den alderen. Vi har betalt førerkort og bil og vår egen bilett til familieferier. Men nå som våre stesøsken har deltidsjobber betaler de ingenting i husleie, de får famileferier betalt for, og nå som 17 åringen skal begynne å med kjøretimer, skal jaggu faren min betale. Han snakker også om å hjelpe ham å kjøpe bil.

Anonym poster: b575b00d4b7d89d271ab2ed817c824e9

Det er VIRKELIG ikke rettferdig å ta husleie fra en mindreårig som bor hjemme. Det er foreldrenes ansvar å gi ungene husrom til de er ferdig med videregående. Han kunne godt krevd at dere sparte disse pengene til dere selv, f.eks i en bsu-konto, men slik jeg ser det, så har han stjålet penger fra dere på denne måten. Drøyt.

[Clevion]

Hadde blitt ganske irritert vis jeg hadde fått en pysjbukse av fatter mens søstrene mine fikk møkkdyre gaver. I år fikk jeg gavekort på Dressmann til tusenlappen, mens stesøstra mi fikk gitar, søstra mi husker jeg ikke helt hva jeg fikk, jeg fikk relativt lite gaver i år, men det har noe med de gavene jeg fikk i fjor (Ny bil til verdi av 800.000 kr), men som du sier, stemor fikk bil til 70 lapper, også får du en pysjbukse til 59 kr fra en eller annen poorshop, da hadde det gått rundt for meg tror jeg.

[Gjest Erja]

Det høres helt sykt ut.

Hadde min far gjort noe sånt så hadde jeg tatt en alvorsprat med ham. Dersom det var gjort med viten og vilje så hadde jeg sagt hadet for godt.

Det er ikke en normal oppførsel av en far.

[AnonymBruker]

Det er ikke mulig å opprette erstatningskrav mot han på grunnlag av at tok penger fra dere når dere var mindreårige? Jeg aner virkelig ikke. Men synes egentlig det hadde vært på sin plass...

Jeg tror helt ærlig jeg hadde kuttet ut denne personen. Har selv kuttet ut en forelder så er ikke ukjent med emnet.

Leste foresten dette på http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-110-2008-2009-/3/3.html?id=575137

"..Departementet er videre enig med utvalget i at det kan være formålstjenlig at mindreårige mellom 13 og 15 år som har tatt seg arbeid etter samtykke fra vergen, bare kan disponere over lønnen i den utstrekning vergen tillater det. Lønnen tilhører imidlertid den mindreårige, og vergen kan ikke bruke disse pengene til eget forbruk eller til fordel for andre familiemedlemmer."

Anonym poster: 2770220e37f5e9e43b18515ecf858a7e

[Neket]

Det er ikke mulig å opprette erstatningskrav mot han på grunnlag av at tok penger fra dere når dere var mindreårige? Jeg aner virkelig ikke. Men synes egentlig det hadde vært på sin plass...

Jeg tror helt ærlig jeg hadde kuttet ut denne personen. Har selv kuttet ut en forelder så er ikke ukjent med emnet.

Leste foresten dette på http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/otprp/2008-2009/otprp-nr-110-2008-2009-/3/3.html?id=575137

"..Departementet er videre enig med utvalget i at det kan være formålstjenlig at mindreårige mellom 13 og 15 år som har tatt seg arbeid etter samtykke fra vergen, bare kan disponere over lønnen i den utstrekning vergen tillater det. Lønnen tilhører imidlertid den mindreårige, og vergen kan ikke bruke disse pengene til eget forbruk eller til fordel for andre familiemedlemmer."

Anonym poster: 2770220e37f5e9e43b18515ecf858a7e

Litt nysgjerrig på hvor lenge dette er siden? Har en venninne (alenemor) med to barn, den ene er over 18 og mottar bidrag fra sin far siden han fremdeles går på videregående, og den andre som er under 18 mottar borteboerstipend fordi hun ville gå på skole i en annen by enn mor og bror.

Også husker jeg jo avisoverskriftene om foreldrene som måtte ut med 8000 i bidrag i måneden til bortskjemt jente som ikke syntes det var godt nok å bo i egen leilighet i foreldrenes hus, og ville flytte, og foreldrene måtte selge huset for å få til dette. Heldigvis slapp de.

Og her driver da pappa og raner sine mindreårige døtre for penger de har jobbet for, i tillegg til at han slapp lommepenger og andre utgifter det er å ha tenåringer i hus....Jeg kjenner jeg blir dritprovosert på TS sine vegne!!!

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal ta det opp med han, eller evt skrive et brev til han ang. Det er temmelig rart, og jeg syns faren din høres ut som en real drittsekk av dimensjoner.Det er ikke greit at han tok fra dere lønnen som "husleie", og jeg syns det er helt latterlig at dere måtte betale for deres egen billett på familieferier når dere var så unge. Resten av det du skriver høres bare helt bedritent ut det også. Fy faen for en fyr.

Anonym poster: 34953b12835368c6a4d323a25fc93743