Føler dere at kjemien må klaffe helt med en sjef dere skal jobbe sammen med for å holde på jobben?

[Tomorrow]

Eller er det greit at man ikke er helt på samme bølgelengde, men går OK overens?

[AnonymBruker]

Jeg har vel sjeldent kommet 100% overens med sjefene mine, men jeg tilpasser meg slik at det klaffer likevel. Selv om jeg synes sjefen er helt idiot, later jeg som om jeg liker ham/henne, og er så hyggelig jeg kan.

Anonym poster: 44bb277710305ca5f5ba6da88c2f5db5

[Gjest Yellow Taxi]

Jeg har aldri likt noen av sjefene jeg har hatt, men tror det forandrer seg når jeg blir ferdig utdannet og får en sjef som også har høyere utdannelse. Jeg blir smågal av middelaldrene mellomsjefer i yrker som ikke krever særlig kompetanse, men innbiler seg at det de holder på med er verdens viktigste jobb og ufattelig komplisert.

[MissStiles]

For snart 2 år siden jobbet jeg et sted hvor jeg delte kontor med sjefen min. Det synes jeg var merkelig. Kjemien var absolutt ikke der og det hendte et par ting som gjorde at jeg ikke synes hun var en god leder. Mange av grunnene til at jeg sa opp den jobben, det fungerte ikke mellom meg og henne.

[NewYorkNewYork]

Det kommer helt an på hva slags jobb det er. Jeg har hatt en jobb hvor sjefen har vært helt dust, og hvor jeg rett og slett hadde mange ganske tilspissede diskusjoner med ham fordi han ikke hadde peil på hva det var han holdt på med. Det var ganske uproblematisk siden vi ikke hadde noe med hverandre å gjøre i det daglige, og han visste at jeg gjorde en såpass god jobb der jeg var at det ville være vanskelig for ham å ikke ha meg der.

Ved jobben jeg har nå, var det flere kvalifiserte interne søkere, men jeg vet at en av grunnene til at jeg fikk stillingen, er fordi jeg har god kjemi med sjefen. Hele den lille avdelingen jobber i åpent kontorlandskap og det ville vært veldig merkbart om det var noen av oss som ikke kom særlig godt overens.

Jeg tror at hvorvidt du må komme overens med sjefen kommer helt an på situasjonen og stillingen.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en sjef som hadde kunnskap om hvilke nye klær hun skulle ha på neste dag på jobb og hvor ofte hun skulle farge håret og ta spa.

I et firma der vi jobbet med høytekniske saker som hun ikke skjønte bæret av, tenkte vi at det var ikke så farlig fordi hun skulle jo bare sjekke om vi kom på jobb eller ikke. Dessverre antok hun at hennes rolle var kontroll fordi hun var sjef. Så det endte med at hun gikk rundt å dikterte hva vi skulle gjøre, selv om hun ikke hadde peiling på hva vi kunne og hvor mye arbeid det var hun påla oss. Hun tålte ikke at vi svarte henne tilbake, da løp hun til sin overordnet og sladret at vi hadde vært "stygg" mot henne og hun ble lei seg så det måtte vi ikke gjøre.

Snakk om feil person på feil plass

Anonym poster: 8eff3089010e8a3d8857bbca5bf76645

[Gjest Lille-pus]

Det har sine absolutte fordeler å være helt på bølgelengde, - men det er i enkelte sammenhenger å regne som ren luksus.

Jeg deler sjfer opp i to kategorier;

En sjef som har en ledende rolle i et prosjekt, altså en rolle av forbigående karakter, og så de permanente sjefer, mennesker ansatt i en fast rolle som sjef.

For de permanenete sjefer må det være kjemi. Noe som også sjekkes ut under intervjuprosessen.

For de midlertidige sjefene, prosjekledere, er det gunsig om det er kjemi, men det må ikke være det.

Motsetninger kan være en gullgruve i et hektisk prosjekt, - og det kan være en krigssone dersom menneskene legger personlig prestisje på bordet.

Jeg har vel pleid å si det slik når jeg har oppdaget at det er noe som går 'mindre' godt:

Jeg blåser i om dere ønsker å sitte i hverandres stuer og drikke kaffe på ettermiddagene, men jeg forventer at dere klarer å jobbe sammen på dagtid."

- og så huket dem inn, først sammen og så en og en.

Noen faste sjefer har jeg selvsagt hatt bedre kjemi med enn andre, men man lærer hverandre å kjenne, justerer seg inn, tar uoverensstemmelsene med den det gjelder, - der og da, og klarer enses om hvor vi vil.

Det er litt erfaring og tilpassning også inne i bildet her.

Kun en fast sjef har det ikke gått med, og mennesker som benytter sin tid til å snakke dritt om de som jobber i vedkommendes ansvarsområde... de som han/hun har personalansvar for, og skulle ha omsorg for, - de mneneskene kan ikke jeg komme overens med.

Jeg sluttet, og møtte vedkommende på en restaurant i byen flere år senere hvor han satt med en kunde. Min matlyst forduktet da det jeg hørte var at han la ut til kunden om en av gutta han hadde personalansvar for og vedkommendes helseproblemer.

Det var så stygt, det var så grovt, og det var så nedrig, - brudd på normal folkeskikk, på taushetsplikt, på alt mellom himmel og jord.

Og jeg takket min skaper for at jeg hadde hatt nok vett i hodet til å bytte jobb 8 år tidligere.

Denne sjefen var en 'vi arvet'/'overtok', en som 'fulgte med på 'lasste' da to avdelinger ble slått sammen.

Edit: Leif

Endret 10. januar 2013 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Det er litt erfaring og tilpassning også inne i bildet her.

Kun en fast sjef har det ikke gått med, og mennesker som benytter sin tid til å snakke dritt om de som jobber i vedkommendes ansvarsområde... de som han/hun har personalansvar for, og skulle ha omsorg for, - de mneneskene kan ikke jeg komme overens med.

Jeg sluttet, og møtte vedkommende på en restaurant i byen flere år senere hvor han satt med en kunde. Min matlyst forduktet da det jeg hørte var at han la ut til kunden om en av gutta han hadde personalansvar for og vedkommendes helseproblemer.

Det var så stygt, det var så grovt, og det var så nedrig, - brudd på normal folkeskikk, på taushetsplikt, på alt mellom himmel og jord.

Og jeg takket min skaper for at jeg hadde hatt nok vett i hodet til å bytte jobb 8 år tidligere.

Denne sjefen var en 'vi arvet'/'overtok', en som 'fulgte med på 'lasste' da to avdelinger ble slått sammen.

Edit: Leif

Det er ikke bare dårlig folkeskikk, men regelrett ulovlig å diskutere taushetsbelagte helseopplysninger med utenforstående. Kvalifiserer til at jeg sterkt hadde vurdert å melde fra til denne lederens sjef om at vedkommende sprer taushetsbelagt informasjon om sine medarbeidere. Spredning av taushetsbelagt informasjon kan potensielt få store konsekvenser for den som har helseplager, så det alene er verdt å ta tak i.

For øvrig er jeg enig i deg, man behøver ikke alltid ha 100% kjemi så lenge det eksisterer gjensidig respekt, normal folkeskikk og profesjonalitet. Personlig har jeg dog ingen intensjoner om å jobbe under ledere som ikke oppfyller disse minstekravene. Har ikke lenger interesse av å jobbe under sjefer som er mer opptatt av å ri sine personlige kjepphester for å oppnå personlig prestisje fremfor å faktisk sørge for at bedriften går bra. Ikke noe galt i prestisje i seg selv, men det blir feil når man har i overkant prestisjesøkende ledere. Når prestisjen går en leder til hodet har det gått for langt.

Anonym poster: b143e39b77f23cd4a6702dd58fd12e19

[Rosalie]

Nei, helt buddies trenger man jo ikke å være, men jeg jobber såpass tett med min nærmeste leder at vi må ha en god kjemi. Det var faktisk ny avdelingsleder i forrige jobb som gjorde at jeg fikk ut fingeren og søkte meg bort fra en kjedelig, underbetalt jobb. Men avdelingslederen før den nye var så flott inkluderende at jeg ikke fikk meg til å gå med henne som leder.

Min nåværende leder og jeg har delt kontor fra dag én, og jobber godt sammen.

[AnonymBruker]

Jo bedre du tjener, og jo bedre du ellers liker jobben og de andre kollegene, jo mindre "trenger" du å like sjefen

Ellers så er jo det meste fornuftige sagt over her. Men jeg har selv jobbet med sjefer jeg har hatt full klaff med (en av dem er jeg faktisk gift med i dag, men det er en annen historie ), og sjefer jeg har gått mindre bra overens med. Det er vel bare en sjef jeg synes har gjort en direkte dårlig jobb som sjef, ellers har det gått mest på personkjemi- og det gidder jeg ikke tillegge så mye vekt. Og det er klart det var tøft, men vi jobbet ikke så tett sammen at jeg ikke klarte å mobilisere litt samarbeidsvilje og høflighet når vi måtte. Hadde jeg derimot måttet jobbe veldig tett med vedkommende, tviler jeg på at jeg hadde holdt ut (typisk mellomleder uten peiling på personal, men med desto større sans for hjemmekontor, lange lunsjer, delegering av oppgaver til andre, og ekstra fridager til seg selv ).

Men full klaff trenger det ikke være. Det er går helt fint å jobbe sammen med noen man ikke ville ønske å omgås ellers.

Anonym poster: 1ffc80f4c4002aa13298f428710ef19d