.

[Nowayback]

.

Endret 6. mars 2017 av mann_86

[Silfen]

Du er bevisst på dine feil og du kan jobbe med dem. Som mann har du god tid. Ikke tenk på at du MÅ være ung far. Ung far i dag er ikke nødvendigvis 30, du vet jo at 40 er det nye 30. Eller var det omvendt.

Uansett, bruk tid på deg selv og din utvikling. Det går bra.

[Nowayback]

På 9.1.2013 den 21.07, Silfen skrev:

..

Endret 6. mars 2017 av mann_86

[AnonymBruker]

Ta tiden som den kommer, ts! Ikke dytt deg selv ned i gjørma med å beskymre deg sånn. Den tiden kommer for deg og

Jeg fikk så mange bilder i hodet mitt når du skrev dette. Trur jeg følte energien din på et punkt. Vet ikke hvor disse "bildene" kom fra, men jeg ser at du ikke trenger å beskymre deg. Samtidig ser jeg at det er noe du bør gjøre før du får deg kjæreste. Det er noe du skal oppleve.. vet ikke om det er en reise du har planlagt eller en drøm du vil oppfylle?

Senere skal du se at livet gir deg mye mer enn det du noen gang håpet på. Jeg så bokstaven "A", som i et navn. Jeg vet ikke hva det betyr.. forteller egentlig bare hva jeg så her. Husk å alltid si ifra til oss på KG eller andre hvis du begynner å tenke for mye.

MVH ei som plutselig ble "synsk"

Anonym poster: 188f5efc4862248ed435ebba29298133

[Gjest Gjest]

Mannen min var 35 da første ungen vår kom, 37 ved neste og 40 ved siste. Han er en sprek og ungdommelig fyr, så det var vel en grunn til at han ikke ble pappa før 35. Jeg var 29 og akkurat ferdig med høyere utdanning da vi fikk barn. Ingen av oss var klare til å få barn før dette. Så å bli pappa i en alder av 35 år er faktisk helt greit. Flere menn i omgangskretsen vår som ikke hadde barn før de var over 40.

[Gjest Gjest]

Du har ikke dårlig tid. Den "magiske" 30-årsgrensen din er et feilspor i hjernen. Det er massevis av menn som blir fedre etter den alderen, og som gir barna sine en flott oppvekst.

Å fokusere på 30-årsgrensen tar tid og energi vekk fra de utfordringene du har her og nå. Den kan også være en flukt fra her og nå-problemene, mer behagelig å fokusere på et konstruert problem som du trenger andre (en kjæreste) for å løse, enn det konkrete du kan begynne på i dag.

Å bli far som 35-åring, er ikke et problem. Å være en far som lar angst og depresjoner styre livet og tillater seg selv å bli passiv og handlingslammet og la livet gå sin skjeve gang, ER et problem. Både for deg, for barnet, og for den som skal dele foreldreansvaret med deg.

Som kvinne ser jeg ikke etter menn som er perfekte, men jeg ser etter menn som viser vilje og evne til å stå på, og som jobber med sine vanskeligheter. Da vil jeg stole på at han vil gjøre sitt beste for vår familie, og at jeg og barnet kan regne med ham.

Et foreldreskap er som å starte et 18-års maratonløp. Det gjelder å være i grei form på startstreken. Du trenger å bygge dine sosiale muskler, din utholdenhet og å holde målet i fokus til tross for at angsten melder seg, å handle selv om du føler deg deprimert.

Det er ikke du som får et barn, det er et barn som får deg. Å bli sterk nok til å være en pappa er ikke noe som kommer dettende inn på fødestuen, men en prosess der du må styrke deg selv, utfordre deg til å ta tak i det som skremmer deg, gjøre det du trenger å gjøre for å komme deg i jobb, osv. Selv om det er angstprovoserende. Angst og depresjoner vil du kanskje føle på i perioder resten av livet, men du må likevel handle.

Ikke vent på den proffe psykologen, start i dag med å utfordre deg selv, og backe deg selv opp hver gang du klarer å gjennomføre noe. Gi deg selv oppgaver. Ikke grav deg ned i at du nå er en som backer ut, for det er snakk om skills og holdninger som må læres, gjennom trening. Det er uflaks at depresjoner og angst rammet deg, men slik er situasjonen, og det er din jobb å steg for steg jobbe mot å fortsette med livet ditt selv om angsten og depresjonene er der. Som en som skal bli vektløfter må ta utgangspunkt i den muskelstyrken han har, og så trene regelmessig, og velge tyngre og tyngre vekter etterhvert som han greier å løfte dem. For å bli sterkere, må man trene så det svir litt.

Lykke til, med å trene opp din egen styrke, og å få deg familie :-)

[Gjest Gjest]

Kan du ikke utdanne deg som førskolelærer? Det er jo mangel på førskolelærere i dag, som mann er du ettertraktet i bransjen og du har både har praksis og engasjement for å jobbe med barn.

(og innefor utdanningen førskolelærer treffer du mange jenter og blir nærmest enslig hane i flokken.......)

Bruk resten av året til å få mer praksis i barnehage. Så skaffer du deg nødvendig kompetans for å utdanne deg til det.

Lykke til!