Hund eller barn først?

[Gjest kinkylita]

Jeg og min samboer har i mange år ønsket oss hund, lenge før vi ønsket oss barn egentlig.

Vi har nå bestemt oss mer og mer for å gå til anskaffelse av hund nå mot våren ( er i kontakt med noen oppdrettere as we speak). På grunn av våre aktive liv har valget falt på en retriever-rase som trenger sin del av mosjon og stimulans.

Men så har vi også begynt å tenke seriøst på å få barn. Vi har lyst til å begynne å prøve å få fra våren/sommeren av.

Det vil si at dersom alt skulle gå sånn som vi planlegger- valp i april/mai, så blir jeg gravid i sommer, så vil hunden være mer eller mindre nøyaktig 1 år når vi får barn.

Spørsmålet mitt er om dette kommer for tett oppi hverandre?

Jeg vet at hunden er langt i fra voksen når den fyller året, men på en annen side så er den jo mer eller mindre ferdig "oppdratt"- den verste valpetiden er jo over?

Vil gjerne ha litt råd og tips før jeg gjør noe videre.

Det er uaktuelt for meg å gå til anskaffelse av hund nå dersom det medfører at jeg må gi den fra meg om et år. Men på en annen side så har jeg selv vokst opp med hund og katt, og jeg husker hvor fin barndommen min var med lek og kos, og ikke minst hvor mye jeg lærte om det å ha respekt for andre dyr siden jeg hadde dyr selv. Dette er noe jeg vil at også barna mine skal vokse opp med.

Og jeg tenker litt for hunden sin del, så må det jo være bedre at den rekker å bli noenlunde voksen før det kommer barn inne i bildet?

Endret 9. januar 2013 av kinkylita

[AnonymBruker]

Jeg har ingen personlige erfaringer (har barn, men ikke hund)- men jeg tenker dithen at babytiden er svært krevende, både mentalt og tidsmessig.... jeg vet om flere som har måttet omplassere hunden iløpet av babytiden siden det har blitt for mye å håndtere på en gang.. Andre jeg har snakket med som har fortsatt å ha hund har sagt at hadde det ikke vært for at hunden var allerede gammel og hadde vært hos dem lenge hadde de vurdert å omplassere, siden de ikke klarte helt å prioritere å lufte hunden ofte nok eller gi den nok oppmerksomhet og tid da barnet var lite (altså under 3 år).

Dette er alt jeg har hørt om barn + hund.. har derimot hørt om helt andre og mer positive erfaringer fra folk som har anskaffet hund når barnet har vært eldre.

Anonym poster: c8eb034e78eb0a4f7953bf4c2fb197f4

[Portvinpiken]

Barn først. Min grunn for å si dette er alle hundene som er til omplassering på grunn av barn...

[Gjest Belle Gunnes]

Barn først. Min grunn for å si dette er alle hundene som er til omplassering på grunn av barn...

Enig. Barnet vil alltid komme først hos dere. Så en hund, som er vant til å være "alenebarn" blir brått skjøvet langt ned på prioriteringslista når bebien kommer. Ikke bra når den atpåtil er i puberteten.

[Gjest]

I dette tilfellet blir det barn først! En hund burde være godt over den verste tenåringsperioden sin, noe den ikke vil være før den er 2-3 år! Så skal du begynne å prøve til sommeren ville jeg absolutt ventet! Og selv om den verste valpeperioden er over så kommer den perioden som er tusen ganger verre, nemlig unghund perioden! Jeg har denne nå og du skulle bare vist hvor mye jeg savner den lille bylten som tygde opp alt, reiv i stykker dyner og puter og spiste på meg! Det var langt lettere enn det her Det er først rundt året den virkelig prøvelsen kommer og den virkelig dressuren starter! Får den noen fine uvaner pga for lite mosjon skal du ikke se at disse kommer i denne perioden

Og jeg ville også der igjen ventet med hund til ungen er rundt 5-6 år, valper tåler lite og barn under denne alderen er gjerne veldig uforsiktige!

Endret 10. januar 2013 av Gjest

[pingeline]

Jeg tror også jeg ville ventet med hund hvis det var meg. Det første året med hund er slitsomt, og jeg vet ikke helt hvor ivrig jeg ville vært etter å ha en valp/unghund av en aktiv rase mens jeg var gravid. Ser for meg siste tiden som høygravid med en hund som hopper opp på meg, svinser og svanser rundt bena mine. Skummelt!

Også "kjenner" man ikke hunden godt nok når den bare er et år gammel. Den er ung og mye mer uberegnelig enn en voksen hund som dere har kjent i mange år, og da er det mye mer krevende å balansere hund og baby.

[AnonymBruker]

Ikke meningen å kuppe tråden, beklager! Men jeg har en hund på to år, ingen barn. Tenker det blir barn om rundt 3-4 år, og da er hunden 5-6 år. Dette går vel bra håper jeg?

Anonym poster: 891ff428b763903dfb152a7d4a0fe10a

[Favole]

Ville kanskje ikke hatt valp og baby samtidig, men tenker litt at man får til det man vil få til. Har hund nå, og har planer om flere hunder til tross for at vi også har planer om å få barn innen (forhåpentligvis) nærmeste fremtid. Det handler om prioriteringer og samarbeid. Har flere i familien, og venninner, som helt fint kombinerer det å være aktiv hundeeier og småbarnsmor. Og for den del, så aner du jo ikke hvor lang tid du vil bruke på å bli gravid. Kanskje blir du gravid på første forsøk, kanskje må du bruke seks mnd, ett år.. Kanskje mer, hvem vet. Jeg ville ihvertfall ikke ventet med å få hund i tre-fire år bare pga man ønsker å få barn.

Om du gjør en god jobb med sosialisering og miljøtrening, og lar hunden din omgås barn i ulike aldre, så ser jeg ikke noe problem i forhold til hundens alder og det at dere får barn. En hund på fem år som ikke er vant med barn kan jo være verre enn en hund på ett år som vokser opp i et hjem hvor det kommer en baby. Barn og dyr skal uansett ikke være alene sammen (mener jeg), og ser ikke problemer relatert til det.

Trilleturer med vogn og hund, etter hvert kan barnet sitte i en bæremeis på turer, ta med vogna og la barnet sove i den mens du trener noen økter på hundeklubben eller hvor det nå måtte være (eller at barnet sover i bilen). Det er mange måter å løse disse hverdagslige tingene på slik at man får til begge deler om man ønsker det.

[Portvinpiken]

Ikke meningen å kuppe tråden, beklager! Men jeg har en hund på to år, ingen barn. Tenker det blir barn om rundt 3-4 år, og da er hunden 5-6 år. Dette går vel bra håper jeg?

Anonym poster: 891ff428b763903dfb152a7d4a0fe10a

Hvorfor skulle det IKKE gå bra?

[Vera Vinge]

Jeg ville også helst klart tenkt barn først, for å slippe å ha konstant dårlig samvittighet overfor hunden som fort blir nedprioritert. Det er jo kjempefint for barn å vokse opp med dyr, men den muligheten har dere jo fortsatt, når barna blir litt større.

Når det er sagt, hadde jeg hatt massevis av tid til å lufte hund i permisjonstiden, siden jeg knapt syns jeg gjorde annet enn å gå tur, men ut fra alt jeg hører, er det likevel en slitsom kombinasjon med baby og hund.

[Santflows]

Definitivt barnet først.

[Redbull]

Vi fikk valp (golden retriver) når dattera vår var 6 mnd. Har gått veldig fint. Men jenta vår sov mye og likte seg godt på gulvet alene. Hadde vi hatt en krevende baby hadde vi aldri skaffa hund. Nå har vi en 5 mnd gammel valp og venter baby om 4 mnd

[hittah]

Hvorfor skulle det IKKE gå bra?

Fordi de som svarer på denne tråden antyder at dette ikke skal gå bra. (i mange innlegg)

[Portvinpiken]

Fordi de som svarer på denne tråden antyder at dette ikke skal gå bra. (i mange innlegg)

Ja og det er jeg enig i. Jeg mente bare å spørre AB som lurte på for sin egen del og som har hund nå og ønsker seg barn om noen år hvorfor hun var usikker på om dette ville gå bra for hennes del. Og bare det sier litt om at folk ikke alltid tror de vil takle å ha hund og barn.

[Gjest]

Det er fra ett til tre år at morroa er med unghunder. Valpeperioden er ikke så ille. Etter at hunden har roet seg litt så blir alt enklere. Når det skjer er jo avhengig av rase. (Enkelte roer seg visst aldri)

Men både foreldre/dyreeiere, barn og hunder/valper har sin personlighet. I en del tilfeller blir det ingen problemer med unghund og baby, i andre tilfeller kan en gammel familiehund plutselig forandre seg helt og blir ustabil etter en familieforøkelse.

Saken her er vel hva man planlegger for. Om man skal bli førstegangs mamma og førstegangs hundeeier, så ville jeg definitivt prioriert barnet, og fått hund etter at ungen(e) har fått litt vett.

Om man har en stabil familiehund på 3 år og oppover er det selvsagt ingen grunn til å tro at alt går til helsikke om man får en unge. Mange hunder synes babyer er toppers, og prøver å ta aktivt del i oppdragelsen av den lille. (Passe, si i fra når det er noe i bleia, leke, etc.)

Selvsagt skal unger og hunder aldri være alene sammen, av hensyn til begge.

[Gjest]

Fordi de som svarer på denne tråden antyder at dette ikke skal gå bra. (i mange innlegg)

5-6 år er en helt grei alder på hunden når man får barn, problemet er hvis man får barn når hunden er unghund, da er den gjerne pøblete, kranglete, trenger mye oppmerksomhet og trenger virkelig sin dagelig trim + litt til + hjernetrim HVertfall en aktiv rase! Litt som at man i bunn og grunn ikke skaffer seg en valp til når hunden er 1 år, da ber man litt om bråk

[Gjest kinkylita]

Takk for gode svar alle sammen! Vi flytter på "landet" i sommer, og med hage hvor hunden får løpe fritt, + at vi er to stykker om å samarbeide med hund og unge, så mener mannen min at dette skal gå bra. Hektisk og travelt, men bra. Han har også muligheten til å ta med hunden å jobb om dagene. Jeg tenker å ta kontakt med oppdretteren (som forøvrig også er høygravid med kull på gang) og høre hva hun tenker om dette. Men jeg kjenner inni meg at dette vil gå bra når vi begge har fokus på at det vil bli hektisk. Men som en bruker skrev, vi er jo ikke garantert at ungen kommer som planlagt i sommer heller. Men jeg skal tenke litt mer og vi mæ snakke mer sammen om det før vi tar en endelig avgjørelse.

[Gjest]

Så lenge du er forberedt på total galkap så går det greit, problemet er at veldig få er det. Hannhunden min er snill til tross for unghundperioden sin, men jeg merker alikevel at noen unge hadde jeg ikke taklet sammen med det!

Og minner om at hagen er ingen erstatning for turer og hjernetrim. Min er ute fra morgen til kveld, men det blir alikevel sutring om han ikke får sine 5 dagelige turer, og hjerntrim ved siden av!