kjærlighet har ingen grenser..

[sweetheart87]

**

Endret 21. mai 2013 av sweetheart87

[jabx]

Du er 26, og burde være voksen nok til å kunne ta slike valg selv.

Siden det ikke er noen utløpsdato på sædproduksjon vil dere nok kunne få barn sammen en gang i fremtiden.

[AnonymBruker]

Jeg tviler litt på hans motiver og må si jeg reagerer på at han lar deg treffe datteren før dere har avklart forholdet deres.

Mulig du bare er for sex og kos. Har han sagt noe om å forplikte seg til deg elller lignende?

Anonym poster: 423a3a86c3e873b9e92a91321839952f

[Ferny]

Det er bare seks år mellom mamma og pappa - og som ung tenkte hun aldri på den aldersforskjellen. Men når man nærmer seg 60-70, så blir denne forskjellen langt mer uttalt. For det første; kvinner lever lengre, og mange holder seg bedre også (på eget initiativ). Mamma sier at jeg bør finne meg en yngre mann, da hun vet at jeg er ekstremt aktiv - og sikkert vil trives best sammen med en mann som kan gjøre de samme tingene som meg selv. Også når jeg blir eldre...

Mormor derimot giftet seg med en tolv år eldre mann, og mener at vi to er så like at jeg bør gjøre det samme. Hun sier at hvis det ikke vært for at morfar var så pass mye eldre enn henne, så hadde eksteskapet vært over for lenge siden. Hun mener jeg bør finne meg en eldre mann. En som kan takle en liten hissigpropp.

Dette blir jo veldig stereotypisk i forhold til alder. Man finner jo unge menn som ikke tar vare på helsen i det hele tatt. Og det er ikke bare godt voksne menn som er reflekterte og tålmodige heller. Men ja.

Pappa på sin side sier at alt kan gå så lenge man er glade nok i hverandre.

Litt generelle råd her. Jeg blir mest forvirret selv, så velger å høre på pappa.

[AnonymBruker]

Helt umulig å si, bortsett fra at jeg er litt enig med brukeren som påpeker at du bør være voksen nok til å ta valget selv. Jeg har ei venninne på 23 som er sammen med en på 45, han har barn på rundt 10 år. På tross av mine fordommer ser de ut til å være et veldig bra par, hvor hun er moden nok til å være stemor, og hvor de er forholdsvis (? jeg vet rett og slett ikke) likeverdige. Men om man er veldig usikker, er det i hvert fall best å være forsiktig med å involvere barnet.

Men dere bør snakke sammen om dette; hva ønsker denne mannen av deg, er faktisk han ute etter et seriøst forhold, kunne han tenke seg å få barn med deg, eller er du bare moro en stund..?

Anonym poster: 65da1b200816f2e72e98afc19e067949

[sweetheart87]

**

Endret 21. mai 2013 av sweetheart87

[AnonymBruker]

Det er for tidlig å spørre om han vil ha barn med DEG. Men jeg synes ikke det er for tidlig å spørre om han kunne tenke seg fler barn sånn på generell basis, det er helt vanlig å ta opp et sånt tema tidlig. Og det er absolutt lov å spørre om intensjonene hans, om han er ute etter et seriøst forhold med deg eller ikke. Skremmer du ham bort har du svaret ditt, og da er det bedre å få gått videre enn å liste seg rundt og håpe han er den du vil han skal være. At det kan ta lenger tid enn tre måneder å finne ut om man bør være kjærester er nå så, men intensjonene kan/bør være på plass fra tidlig av.

Anonym poster: 65da1b200816f2e72e98afc19e067949

[Capt. Obvious]

Det er bare seks år mellom mamma og pappa - og som ung tenkte hun aldri på den aldersforskjellen. Men når man nærmer seg 60-70, så blir denne forskjellen langt mer uttalt. For det første; kvinner lever lengre, og mange holder seg bedre også (på eget initiativ). Mamma sier at jeg bør finne meg en yngre mann, da hun vet at jeg er ekstremt aktiv - og sikkert vil trives best sammen med en mann som kan gjøre de samme tingene som meg selv. Også når jeg blir eldre...

Mormor derimot giftet seg med en tolv år eldre mann, og mener at vi to er så like at jeg bør gjøre det samme. Hun sier at hvis det ikke vært for at morfar var så pass mye eldre enn henne, så hadde eksteskapet vært over for lenge siden. Hun mener jeg bør finne meg en eldre mann. En som kan takle en liten hissigpropp.

Dette blir jo veldig stereotypisk i forhold til alder. Man finner jo unge menn som ikke tar vare på helsen i det hele tatt. Og det er ikke bare godt voksne menn som er reflekterte og tålmodige heller. Men ja.

Pappa på sin side sier at alt kan gå så lenge man er glade nok i hverandre.

Litt generelle råd her. Jeg blir mest forvirret selv, så velger å høre på pappa.

En stor del av forskjellen mellom kvinners og menns levealder skyldes ikke biologi men sosiologiske faktorer. Mange menn tar ikke alltid like godt var på helsen og går sjelden til lege, kombinert med at menn oftere enn kvinner har et fysisk og mer risikofylt arbeid. Det er mange undersøkelser som ikke kompenserer for disse faktorene.

Men mange menn er jo også veldig opptatt av helse og å leve sunt, da utjevner forskjellene seg, og jeg ser derfor ikke hvorfor det skal være grunnen til at man ikke kan velge en eldre mann. Til syvende og sist kommer det an på hvor man er i livet og om partneren er på samme sted, eventuelt om man er interessert i et forhold på tross av at man ikke er på samme sted i livet.

Og selvfølgelig, 19 års forskjell er jo en del, og man kan nok ikke regne med å utjevne levealdersforskjellen selv om begge lever sunt med en såpass stor aldersforskjell. Man vil også i større grad oppleve at man er på forskjellige steder i livet. Når hun er rundt de 50 og ennå har mange år igjen i arbeidslivet, så vil han være pensjonist. Og når hun selv er pensjonist vil han kanskje ha falt fra, så det vil kunne være vanskelig å planlegge en pensjonisttilværelse sammen. I tillegg må han jo vurdere om han ønsker barn med henne siden hun ønsker egne barn også.

Når det er sagt så tror jeg man kan tape mye på å tenke for mye på hva/om/hvis om 20-30 år. De fleste opplever at det relasjonsmessige livet ikke blir som man planla likevel. De fleste i dag vil uansett ikke holde sammen livet ut, så da bør man heller ikke legge for mye vekt på om hva som skjer om 30 år eller i slutten av livet.

[jabx]

Det er bare seks år mellom mamma og pappa - og som ung tenkte hun aldri på den aldersforskjellen. Men når man nærmer seg 60-70, så blir denne forskjellen langt mer uttalt. For det første; kvinner lever lengre, og mange holder seg bedre også (på eget initiativ). Mamma sier at jeg bør finne meg en yngre mann, da hun vet at jeg er ekstremt aktiv - og sikkert vil trives best sammen med en mann som kan gjøre de samme tingene som meg selv. Også når jeg blir eldre...

Mormor derimot giftet seg med en tolv år eldre mann, og mener at vi to er så like at jeg bør gjøre det samme. Hun sier at hvis det ikke vært for at morfar var så pass mye eldre enn henne, så hadde eksteskapet vært over for lenge siden. Hun mener jeg bør finne meg en eldre mann. En som kan takle en liten hissigpropp.

Dette blir jo veldig stereotypisk i forhold til alder. Man finner jo unge menn som ikke tar vare på helsen i det hele tatt. Og det er ikke bare godt voksne menn som er reflekterte og tålmodige heller. Men ja.

Pappa på sin side sier at alt kan gå så lenge man er glade nok i hverandre.

Litt generelle råd her. Jeg blir mest forvirret selv, så velger å høre på pappa.

Din mor, som spekulerer om ting hun ikke har peiling på, mot din mormor, som faktisk har personlig erfaring med enda større aldersforskjell?

Who to believe, who to believe...

[AnonymBruker]

Jeg datet en gang en mann som var 15 år eldre enn meg. Kjekk kar og jeg fikk vel følelser for han. Det ble ikke noe mer med oss, og i dag er jeg veldig glad for det. Selv om at kjærligheten ikke kjenner noen alder, så fikk jeg innerst inne litt panikk av å tenke på at han ville være 65 år når jeg var 40.

Men for all del, alle eldes ulikt, og noen menn er veldig opptatt av å ta vare på seg selv og holder seg yngre i utseende og væremåte enn mange andre.

Jeg syns du skal lytte til deg selv, TS. Finn ut hva dere ønsker ut av forholdet, finn ut om dere har like kjerneverdier. Jeg syns absolutt du skal spørre han om han ser for seg å få flere barn, dette bør du finne ut av nå og ikke om 1 år.

Anonym poster: d6fa64e75e058363db4428f5e598991f

[-Jiinxs-]

Så når du blir 30, så er han 49 år.

Når du er 35 så er han 54 år

Selv så ville jeg prøvd å styrt unna med å havne i en slik situasjon, du skriver også at du kanskje har lyst på egne unger, og siden jeg ikke vet helt hvilke alder som er best for en kvinne å bli gravid i så vil jo din kommende datter/sønn ha en far som er i en bestefar alder.

[AnonymBruker]

Så når du blir 30, så er han 49 år.

Når du er 35 så er han 54 år

Jeg tror ikke ts trenger hjelp til å regne, jeg tror hun klarer å finne ut det opplagte selv.

Ts, jeg er selv i lag med en som er 28 år eldre enn meg på det tiende året nå. Jeg traff han da jeg var 21. Vi har det veldig godt i lag og jeg er overlykkelig for at jeg har tatt sjansen på å være i lag med den personen jeg elsker. Nå har han voksne barn som heller ikke har noen problemer med forholdet vårt og har tatt imot meg med åpne armer. Vi er åpne om de logiske problemene som kommer (at jeg med all sannsynlighet kommer til å bli enke mye før enn jeg kunne blitt og andre eventuelle problemer, men ja, kjærligheten kjenner ingen grenser) Jeg tok valget om å være i lag med den mannen jeg elsker uavhengig av hva naboer, venner og andre måtte mene om det og jeg har aldri angret et sekund på forholdet vårt. Nå ønsker ikke vi oss barn sammen så jeg er nok ikke i den samme situasjonen som deg men det er jo mange som blir fedre sent i livet sitt i dag, det er jo blitt mer og mer vanlig. Jeg skjønner at du ikke ønsker å skremme han vekk med en gang angående ”jeg vil ha barn med deg” samtalen men det er nok den eneste måten å få vite om han ønsker det samme som deg i forholdet. Som en annen var inne på, spør han mer generelt om hans ønsker med livet om han ønsker flere barn, jeg synes ikke tre måneder er for kort tid til et slikt spørsmål

Anonym poster: b25599644ddc4b42d34d602cfdcdb04c

[Ferny]

Din mor, som spekulerer om ting hun ikke har peiling på, mot din mormor, som faktisk har personlig erfaring med enda større aldersforskjell?

Who to believe, who to believe...

Mamma snakker jo også av erfaring - da hun merker at pappa begynner å blir gammel før henne.

Når det gjelder mormor så baserer hun sitt utsagn på at hun og jeg har samme behov. Det blir jo også litt spekulasjoner. Jeg ER ikke min mormor.

[AnonymBruker]

Din mor, som spekulerer om ting hun ikke har peiling på, mot din mormor, som faktisk har personlig erfaring med enda større aldersforskjell?

Who to believe, who to believe...

Kanskje lurt å lese innlegget hennes før du svarer? Moren er gift med en seks år eldre mann og syns han er for gammel. Hun HAR personlig erfaring

Anonym poster: c81bd3783cbef28ea0d7fb1f22d62329

Anonym poster: c81bd3783cbef28ea0d7fb1f22d62329