Jeg hater svigerfamilien

[Gjest Kalle]

Jeg kan rett og slett ikke fordra svigerfamilien min.

Mor og far til min mann er innbitte rasister, har ræva full av penger de har arvet fra forsiktige forfedre og bruker dem på å vise seg fram eller drikke seg fulle.

Jeg blir kvalm når de til stadighet skal vise det neste nyoppussede rommet, den nyeste bilen, bilder fra nok en ferie til maldivene i flere hundretusenkroners klassen osv. På julaften kjøper de gaver til hverandre for titusener av kroner og viser dem fram på en slik måte at vi andre skal forstå at vi er ikke så "flinke" som dem som har mye penger.

At de begge er uføretrygdet og kun lever på disse arvede pengene gjør det ikke noe spesielt bedre. Søskene til min mann forguder sine foreldre, og de og partnerne deres henger rundt dem og er enig i alt som kommer ut av deres munn.

Det være seg at man blir skjerpet av en pils før man skal på kjøretur eller at muslimene holder på å ta over regjeringen. Når de samles er de dynamitt med sine mange merkelige meninger og forsøk på å overgå hverandre med å skryte om ferieturer og innkjøp. De har selvfølgelig ikke høy utdanning noen av dem, og selv om mennesker uten høy utdanning ikke nødvendigvis er dumme så er disse selve sterotypen på de som blir håndverkere fordi de hater å tenke.

Resten av slekta er også slik, og av og til samles hele slekta på svigers siden og da får de virkelig fart på sine tanker om samfunnet og verden rundt seg. En slik samling var den 24.juli 2011, to dager etter terroren hvor en venninne av meg mistet livet, og alt det ble snakket om var hvor bra det var at Breivik hadde valgt de riktige målene og at forræderne fikk som fortjent.

FrP er selvfølgelig det selvsagte partiet, og enhver familiesamenkomst starter gjerne med at en av dem trekker frem et av det nyeste forslagene hvorpå resten kommer med sin skamros av forslaget og påfølgende snakke om landssvik og muslimer. FrP som parti tror jeg hadde skjøvet denne gjengen fra seg med en lang pinne om disse hadde søkt noe som helst medlemskap i dette partiet.

Mannen min blir selvfølgelig alltid valgt ut til "avhør" for han er ikke som resten av familien. De forlanger at han svarer på deres anklager om alt som er galt i samfunnet og sitter og ler av han når han svarer.

Vi får også kjeft fordi vi ikke drar på sydentur så ofte som dem, og fordi vi "leser så mange fine bøker og tror vi er noe". Vi har begge mastergrader og godt betalte jobber, så vi føler ikke noe mindrevedighetskomplekser ovenfor disse, men det er ikke utdanningen og jobbene som gjør at vi føler oss bedre enn dem, det er i så fall det at de oppfører seg som idioter.

Vi har uansett aldri gitt uttrykk for dette, men når vi blir anklaget for å mishandle barna våre ved at de ikke får smake på en sigarett (eldste er 11 år!) eller en slurk øl eller vin når de er i gassen og vi sier klart nei så kommer det vanligvis fram at de mener vi tror vi er så "jævlig mye bedre enn dem".

De forlanger at barnebarna skal få store mengder med snop som de kjøper på sine turer over grensa engang i uka, og hele tiden blir det sagt at vi er urimelige. Selv er de så merkelige at hunden deres får øl i vannskåla fordi det er så "morsomt"....

Foreldrene til min mann har i tillegg gitt klare indikasjoner på at de mener han er "annerledes" og at det er derfor helt greit at det er kun hans søsken og nieser og nevøer som skal få noe av svigers når det gjelder penger. Vi bryr oss ikke fordi vi har mer enn nok, men jeg tror de forsøker å bruke dette som et slags maktmiddel over oss ved at de gir dyrere gaver, gir startkapital osv til de og gjerne drar på tur med dem og ikke oss.

De er vel kanskje dumme nok til å tro at vi vil være med på tur, men jeg ser hver dag hvor svigers kan holdes unna min familie og mine barn som en velsignelse.

Min mann ser problemene med dem, men han mener jeg er for negativ og at vi må jo ha kontakt med dem og være med på familietilstelninger så godt det lar seg gjøre. For han er det viktig, men for meg er det et mareritt. Han mener de bør få passe barna litt om de vil, mens jeg tror de da bare kommer til å skulle vise "hvor feil vi tar" ved å gjøre alt vi ellers sier nei til på ren trass.

Jeg hater dem og jeg orker ikke mer av dem, hva skal jeg gjøre? Jeg elsker min mann, og til tross for det har jeg tenkt på å forlate han kun for å bli kvitt disse menneskene. Men jeg ser at barna vil jo være i kontakt med dem, og når jeg drar vet jeg ikke hvor mye makt de til slutt vil få over min mann og barna til å utøve sine merkelige tanker.

Jeg er bare så forferdelig lei disse menneskene og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

[Torepop]

Å herligheten for noen mennesker! Du og din mann burde sette foten ned når det kommer til barna deres. Gi beskjed om at når det kommer til deres barn, så er det dere som foreldre som har det siste ordet. Punktum finale!

At de gir hunden sin øl (!!!) er dyremishandling!! Ring til dyrevernet, idag!

Jeg er også bort mennesker som skal fortelle hvor dyre tingene sine er, støtt og stadig. Jeg har valgt å bare ignorere det eller svare med noe så enkelt som "å...."

At folk skal skryte på seg slikt er bare for å prøve å virke bedre eller prøve å vise at de har en høyere status (noe mange av disse skrytepavene nødvendigvis ikke har!).

Kunne det vært et alternativ for deg å sette deg ned med din mann, forklare han fra punkt til prikke hva du føler og tenker? Isåfall ikke, nekte å være med?

[Strixvaria]

Du trenger ikke ha noe med dem å gjøre hvis du ikke vil - han kan jo dra på besøk dit hvis han synes det er så grådig artig, men han kan ikke tvinge deg eller barna deres til å være med. Det skjønner han sikkert selv også. Det er du som er mor, og han som er far - det er dere to, og ingen andre, som bestemmer grensene for barna deres. Sier dere snop kun på lørdager, så er det kun snop på lørdager. Klarer ikke svigers å forholde seg til det eller de andre reglene dere har bestemt, er du i din fulle rett til å si det som det er - "dere nekter å respektere reglene og grensene vi har satt for våre barn, og da får dere heller ikke være alene med dem". Svigers kan da si akkurat hva de mener om dette; det spiller jo ingen rolle. Da setter dere hvertfall et eksempel - og tar ansvar for barna deres og deres velbefinnende. Det samme gjelder røyk og alkohol - det er imot den norske loven, det er imot et hvert fiber av vett og sunn fornuft, og det er opp til dere å sette ned foten når det kommer til dette. Selv om jeg skjønner at det kan være vanskelig når du har en svigerfamilie som er sånn, så må det gjøres en eller annen gang. Hvis ikke risikerer du at de påvirker ungene dine til både det ene og det andre - jeg har selv sett akkurat dette i aksjon, og det er virkelig ikke pent. "Barna mine skal ikke smake røyk eller alkohol" er helt greit å si. Du trenger ikke komme med noen grunn ovenfor svigers - er de så lite intelligente (noe den slags dessverre ofte er) at de tilbyr ungene røyk og alkohol til å begynne med, så kommer du ingen vei uansett. Blir det kverulering kan du gjenta at dersom ikke dine regler blir overholdt, får de ikke ha samvær med barna uten at du er til stede, og dersom de fortsetter å forsøke å overprøve dine regler vil samværet med barnabarna med eller uten deg/dere bli på null.

Dessverre er akkurat slike scenarioer et typisk lavstatus-whitetrash-problem. Du har min dypeste, oppriktige medfølelse. Vær tøff og stå på ditt - det er det beste for barna dine!

Edit: Det er to av dere - og far bør virkelig være førstemann som setter ned foten; det er tross alt hans familie!

Endret 9. januar 2013 av Strixvaria

[Gjest TS]

Du trenger ikke ha noe med dem å gjøre hvis du ikke vil - han kan jo dra på besøk dit hvis han synes det er så grådig artig, men han kan ikke tvinge deg eller barna deres til å være med. Det skjønner han sikkert selv også. Det er du som er mor, og han som er far - det er dere to, og ingen andre, som bestemmer grensene for barna deres. Sier dere snop kun på lørdager, så er det kun snop på lørdager. Klarer ikke svigers å forholde seg til det eller de andre reglene dere har bestemt, er du i din fulle rett til å si det som det er - "dere nekter å respektere reglene og grensene vi har satt for våre barn, og da får dere heller ikke være alene med dem". Svigers kan da si akkurat hva de mener om dette; det spiller jo ingen rolle. Da setter dere hvertfall et eksempel - og tar ansvar for barna deres og deres velbefinnende. Det samme gjelder røyk og alkohol - det er imot den norske loven, det er imot et hvert fiber av vett og sunn fornuft, og det er opp til dere å sette ned foten når det kommer til dette. Selv om jeg skjønner at det kan være vanskelig når du har en svigerfamilie som er sånn, så må det gjøres en eller annen gang. Hvis ikke risikerer du at de påvirker ungene dine til både det ene og det andre - jeg har selv sett akkurat dette i aksjon, og det er virkelig ikke pent. "Barna mine skal ikke smake røyk eller alkohol" er helt greit å si. Du trenger ikke komme med noen grunn ovenfor svigers - er de så lite intelligente (noe den slags dessverre ofte er) at de tilbyr ungene røyk og alkohol til å begynne med, så kommer du ingen vei uansett. Blir det kverulering kan du gjenta at dersom ikke dine regler blir overholdt, får de ikke ha samvær med barna uten at du er til stede, og dersom de fortsetter å forsøke å overprøve dine regler vil samværet med barnabarna med eller uten deg/dere bli på null.

Dessverre er akkurat slike scenarioer et typisk lavstatus-whitetrash-problem. Du har min dypeste, oppriktige medfølelse. Vær tøff og stå på ditt - det er det beste for barna dine!

Edit: Det er to av dere - og far bør virkelig være førstemann som setter ned foten; det er tross alt hans familie!

Grensene vår blir overholdt, men ikke uten forferdelig mange anklager fra dem om at vi er slik og slik. Det er alltid min mann som får anklagene, selv om jeg kanskje sier nei om han ikke er den "oppdaget" hva de prøvde å gjøre med ungene akkurat der og da. Ofte har de ikke noe i mot å spørre han om hvordan ikke kan få orden på meg og den slags ting litt sånn så jeg ikke er ment å høre det, men samtidig skal høre det... Det er visst ikke måte på hvor fæl jeg og mine foreldre er når de kommer med kommentarene som det er meningen jeg skal overhøre, men ikke høre og respondere på...

Han kommer ikke til å kutte dem ut av livet sitt, og jeg vet jo innerst inne at jeg ikke kan tvinge han til det. Barna våre forguder også svigers, for der er jo alt lov og dette har de jo merket selv om vi stopper opp. Så de vil jo dra dit, og om jeg holder meg hjemme betyr det bare at de tre (min mann og barna) er utsatt for dette uten at jeg kan være med og støtte og passe på dem også....

Jeg er livredd for at når barna blir eldre så kommer svigers til å "kjøpe" dem og få dem inn i sin verden. Det er ikke noe tvil om hvor de skal gå når de vil ha drikke og røyk før de er 18, og bil og lappen får de sikkert sammen med en opplæring i hvordan unngå politikontroller når du drikker av svigerfar og svigerbror...

De har alt snakket om hvor flinke og smarte de synes barnebarna og at de burde bli politisk aktive. Det har jeg jo ikke noe i mot, men jeg mener det får de bestemme selv. Men svigerforeldrene har merkelig nok alltid noen brosjyrer fra FpU o.l hjemme selv om ungene er altfor unge til noe slikt noe! Jeg har til og med oppdaget at det har vært brosjyrer fra SIAN, FrP og annet rasistisk tull i sekkene til barna vi av og til har med hvor de har med tegnesaker o.l.

[Strixvaria]

Har dere forsøkt å sette dere ned med dem - sammen? Ikke at jeg tror de vil endre sine holdninger (det toget har nok gått for maaaange år siden, gitt), men for å si rett ut en gang for alle at dere - begge to - vil ha dere frabedt at de skal føre sine dårlige vaner med alkohol og røyk samt presse sine politiske meninger på deres barn. Dere må si ifra i klartekst at dette ikke er greit - og det må mannen være med på. Og dersom de ikke stopper, så er det deres ansvar som foreldre å sette en stopper for det før det er for sent. Både du og mannen din må spørre dere selv om hva slags liv dere ønsker for barna deres, hvilke sjanser dere er villige til å ta når det gjelder deres egne barns utvikling og fremtid, og hvordan dere vil at barna deres skal utvikle seg som individer - vil dere utsette dem for alkohol og røyk i 11-årsalderen, en samlet svigerfamilie som gir dem alt dere vil prøve å holde dem unna (og da vet vi, som du selv sier, hvor de kommer til å gå hver eneste gang du og din mann prøver å innføre og overholde regler - disse finnes jo ikke der borte), vil dere risikere at barna deres overtar svigerfamiliens holdninger og væremåte, at de adopterer den 'kulturen' og i verste fall ender som tenåringsmødre med volvo 240 uten å ha fullført vgs - dette er faktisk helt reelle scenarioer, og det bunner til syvende og sist ut i hva slags valg dere som foreldre tar for barna deres. Det er nå identiteten begynner å formes - det er kult å få prøve forbudte ting, de vil begynne å teste grenser, og svigers gir dem alle muligheter uten å lee et øyelokk eller ofre en tanke på konsekvensene.

Dere er to om dette - og det er like mye mannens ansvar som ditt. Om han ikke evner å ta denne kampen er han uegnet som far, rett og slett. Dette er såpass alvorlig at å la dette passere vil være på grensen til omsorgssvikt. For en forelder skal barnas ve og vel alltid være prioritet nummer en - og man burde være voksen nok til å ta de tunge valgene og overholde de plikter man har ovenfor seg selv og for sin familie; sin kone og sine barn. Dette er ikke sunt for barna, verken på kort eller lang sikt, og barna trenger trygge rammer å forholde seg til. Om de blir med i FpU senere, begynner å røyke og drikke når de er voksne er nå opp til dem - men da har de selv tatt valget; det skal ikke være besteforeldrene som tar slike valg for dem.

Uff..

[Gjest TS]

Å herligheten for noen mennesker! Du og din mann burde sette foten ned når det kommer til barna deres. Gi beskjed om at når det kommer til deres barn, så er det dere som foreldre som har det siste ordet. Punktum finale!

At de gir hunden sin øl (!!!) er dyremishandling!! Ring til dyrevernet, idag!

Dyrevernet kan vel ikke ta fra folk dyr? Det er vel politi eller mattilsynet som gjør det? Uansett så har de det ofte "gøy" med denne hunden og den får gjerne øl i skåla når de selv skal ta seg en. Han må ikke føle seg utenfor, sier de.

Hunden er også bælfeit og får menneskemat rett som det er fra bordet, og ellers går den rundt uten bånd og terroriserer nabolaget. Om noen hadde ville tatt fra de den bikkja så hadde de nok alt gjort det...

Jeg er også bort mennesker som skal fortelle hvor dyre tingene sine er, støtt og stadig. Jeg har valgt å bare ignorere det eller svare med noe så enkelt som "å...."

At folk skal skryte på seg slikt er bare for å prøve å virke bedre eller prøve å vise at de har en høyere status (noe mange av disse skrytepavene nødvendigvis ikke har!).

Dette er egentlig bare irriterende, men det er vel for at de skal føle seg bedre enn hverandre. Personlig tror jeg søskene til mannen og deres familier er rene luksusfellen kandidater. Det som virkelig irriterer meg er at foreldrene bruker også dette til å belønne søskene til mannen og deres partnere for å gjøre ting slik de vil.

Jeg mener det er urettferdig, og ikke minst så frykter jeg at dette vil skje ovenfor våre barn når de blir eldre.

Kunne det vært et alternativ for deg å sette deg ned med din mann, forklare han fra punkt til prikke hva du føler og tenker? Isåfall ikke, nekte å være med?

Vi har snakket mye om dette, og han vil ikke kutte ut sin egen familie og jeg må nesten være med eller så vet jeg jo ikke hva som skjer

Ville du ha sendt ungene dine med bare en til å passe på dem til disse her? Før man vet ordet av det har svigerfar tatt med en av dem for å sprenge kinaputter eller noe annet "gøy" som å fortelle dem historier om muslimer som minner om rene grøsserne...

[Gjest TS]

Har dere forsøkt å sette dere ned med dem - sammen? Ikke at jeg tror de vil endre sine holdninger (det toget har nok gått for maaaange år siden, gitt), men for å si rett ut en gang for alle at dere - begge to - vil ha dere frabedt at de skal føre sine dårlige vaner med alkohol og røyk samt presse sine politiske meninger på deres barn. Dere må si ifra i klartekst at dette ikke er greit - og det må mannen være med på. Og dersom de ikke stopper, så er det deres ansvar som foreldre å sette en stopper for det før det er for sent.

Vi har hatt en lignende samtale med dem tidligere. Når vi fikk vårt første barn var de veldig på å skulle gjøre alle mulig slags gamle kjerringråd (spesielt svigermor) og nektet å slutte å røyke når vi sa at de ikke kunne røyke rundt ungen og var fæl på å bare lure minsten unna litt fordi farfar synes det var så gøy å kaste han rundt selv om vi sa det var farlig og vi ville han skulle la være.

Det hjalp i omtrent noen måneder, etter det måtte vi bare forsøke å unngå dem noe vi gjorde lenge. Mannen min vil bare at de skal ha en relasjon, og han vil at vi alle skal kunne være samlet. Han selv har jo vokst opp med disse menneskene og han er litt sånn av og til at han mener at han ble jo ok, selv om han også vitser litt med at han er unntaket som bekrefter regelen...

Både du og mannen din må spørre dere selv om hva slags liv dere ønsker for barna deres, hvilke sjanser dere er villige til å ta når det gjelder deres egne barns utvikling og fremtid, og hvordan dere vil at barna deres skal utvikle seg som individer - vil dere utsette dem for alkohol og røyk i 11-årsalderen, en samlet svigerfamilie som gir dem alt dere vil prøve å holde dem unna (og da vet vi, som du selv sier, hvor de kommer til å gå hver eneste gang du og din mann prøver å innføre og overholde regler - disse finnes jo ikke der borte), vil dere risikere at barna deres overtar svigerfamiliens holdninger og væremåte, at de adopterer den 'kulturen' og i verste fall ender som tenåringsmødre med volvo 240 uten å ha fullført vgs - dette er faktisk helt reelle scenarioer, og det bunner til syvende og sist ut i hva slags valg dere som foreldre tar for barna deres. Det er nå identiteten begynner å formes - det er kult å få prøve forbudte ting, de vil begynne å teste grenser, og svigers gir dem alle muligheter uten å lee et øyelokk eller ofre en tanke på konsekvensene.

Dere er to om dette - og det er like mye mannens ansvar som ditt. Om han ikke evner å ta denne kampen er han uegnet som far, rett og slett. Dette er såpass alvorlig at å la dette passere vil være på grensen til omsorgssvikt. For en forelder skal barnas ve og vel alltid være prioritet nummer en - og man burde være voksen nok til å ta de tunge valgene og overholde de plikter man har ovenfor seg selv og for sin familie; sin kone og sine barn. Dette er ikke sunt for barna, verken på kort eller lang sikt, og barna trenger trygge rammer å forholde seg til. Om de blir med i FpU senere, begynner å røyke og drikke når de er voksne er nå opp til dem - men da har de selv tatt valget; det skal ikke være besteforeldrene som tar slike valg for dem.

Uff..

Jeg vet at de kan finne på å gå til svigers, men min mann er da ikke uegnet til far bare fordi han ikke vil kutte alle kontakt med dem fordi de nekter å endre sin vaner og holdninger? Du får det jo nesten til å høres ut som vi er barnemishanldere fordi vi ikke er sammen om å skvise dem fullstendig ut av livene våre.

Min mann er ikke noe annet enn god med barna, og en god far. At han er glad i sine foreldre kan ikke jeg noe for, han synes vel på et vis synd på dem og ser på dem omtrent som barn og han vil ikke straffe dem fordi "de kan ikke noe for det" og sånn. Han sier jo i fra, og det er jo han som alltid må ta diskusjonene, selv om de lar det skinne gjennom at de alltid mener at det er jeg som har forhekset han omtrent til å kunne mene noe annet enn dem. Blikkene og disse kommentarene jeg er ment å overhøre men ikke svare på sier vel alt...

Vi har vurdert å flytte, langt bort. Men jeg føler da at vi blir skvist ut fra stedet vi bor fordi de ikke klarer å oppføre seg

[Avalon]

Angående dette med hunden, så er det dyremishandling. Og nå for noen år siden kom en lov i kraft som sier at hvis du ser eller har mistanke om mishandling/ vanskjøtsel så er du pliktig til å anmelde det.

For resten, hadde det vært meg hadde jeg unngått dem som pesten! Prøvd så godt jeg kunne å skjerme barna for disse meningene osv.

Det er dine barn også, prøv å sett foten ned der du kan!

[Gjest TS]

Angående dette med hunden, så er det dyremishandling. Og nå for noen år siden kom en lov i kraft som sier at hvis du ser eller har mistanke om mishandling/ vanskjøtsel så er du pliktig til å anmelde det.

For resten, hadde det vært meg hadde jeg unngått dem som pesten! Prøvd så godt jeg kunne å skjerme barna for disse meningene osv.

Det er dine barn også, prøv å sett foten ned der du kan!

Jeg skrev virkelig ikke her for å få råd om alt de finner på med bikkja. Mener du alvorlig talt at jeg skal lage et helvete rundt denne bikkja deres med anmelde dem og fram tilbake når situasjonen er slik den er....?

Vi setter ned foten hele tiden, men de er som små barn som ikke vil høre og prøver å gjøre det motsatte av hva vi sier. Og selvfølgelig prøver vi å skjerme barna våre, vi oppfordrer jo ikke til dette!

[Strixvaria]

Vi har hatt en lignende samtale med dem tidligere. Når vi fikk vårt første barn var de veldig på å skulle gjøre alle mulig slags gamle kjerringråd (spesielt svigermor) og nektet å slutte å røyke når vi sa at de ikke kunne røyke rundt ungen og var fæl på å bare lure minsten unna litt fordi farfar synes det var så gøy å kaste han rundt selv om vi sa det var farlig og vi ville han skulle la være.

Det hjalp i omtrent noen måneder, etter det måtte vi bare forsøke å unngå dem noe vi gjorde lenge. Mannen min vil bare at de skal ha en relasjon, og han vil at vi alle skal kunne være samlet. Han selv har jo vokst opp med disse menneskene og han er litt sånn av og til at han mener at han ble jo ok, selv om han også vitser litt med at han er unntaket som bekrefter regelen...

Jeg vet at de kan finne på å gå til svigers, men min mann er da ikke uegnet til far bare fordi han ikke vil kutte alle kontakt med dem fordi de nekter å endre sin vaner og holdninger? Du får det jo nesten til å høres ut som vi er barnemishanldere fordi vi ikke er sammen om å skvise dem fullstendig ut av livene våre.

Min mann er ikke noe annet enn god med barna, og en god far. At han er glad i sine foreldre kan ikke jeg noe for, han synes vel på et vis synd på dem og ser på dem omtrent som barn og han vil ikke straffe dem fordi "de kan ikke noe for det" og sånn. Han sier jo i fra, og det er jo han som alltid må ta diskusjonene, selv om de lar det skinne gjennom at de alltid mener at det er jeg som har forhekset han omtrent til å kunne mene noe annet enn dem. Blikkene og disse kommentarene jeg er ment å overhøre men ikke svare på sier vel alt...

Vi har vurdert å flytte, langt bort. Men jeg føler da at vi blir skvist ut fra stedet vi bor fordi de ikke klarer å oppføre seg

Jeg mener ikke at dere verken er barnemishandlere (langt ifra) eller at dere må kutte ut svigers fullstendig - men at det er deres, og spesielt hans ansvar å sørge for at hans egne foreldre respekterer de avgjørelser du og han tar på vegne av deres egne barn. Å sitte å se på mens ens egne foreldre bevisst overkjører alle regler dere har satt for barna deres er ikke ansvarsfullt, og dere sitter selv med skjegget i postkassa den dagen 13-åringen har fått røyk og vodka av farmor og farfar, som h*n hadde med seg på hjemmefest. Jeg kjenner fenomenet, for å si det sånn. Foreldrene prøver å sette grenser, men ungene vet at hos besteforeldrene får de alt de peker på, og da er det også dit de ender opp med å gå hver gang de ikke får lov til 'noe gøy' av mamma og pappa, og da blir reglene deres helt fånyttes, nettopp fordi barna vet at besteforeldrene ikke liker reglene deres, og at de gladelig hjelper dem å bryte dem, uten at det vil endre seg, da dere ikke setter en stopper for det.

Det er faktisk en form for ansvarsfraskrivelse når man unnskylder seg med at "de er bare sånn", eller "de kan ikke noe for det", og så lar det fare. Selvsagt kan de noe for det - de velger selv å oppføre seg slik. De velger å bryte reglene deres, de velger å rakke ned på deg foran mannen din (for noen mennesker), og han velger å ikke sette foten ned eller iverksette konsekvens. Da er man bevisst de problemene som eksisterer, men unnlater å ta sine forholdsregler eller gjøre noe med problemet. At svigers er vant til å få viljen sin, og at de vet at dersom de bare overdøver sin sønn lenge nok, så gir han opp og resignerer, blir akkurat som å la den trassige 4-åringen få styre sjappa. Dere kan dessverre ikke forandre svigerfamilien deres, men dere kan vise dem at uansett hva de måtte mene, så er det dere som bestemmer over dere selv og deres barn, og at de reglene og grensene dere har satt skal følges. Men da må dere faktisk sørge for at reglene blir fulgt, og det må sikkert gjentas hver gang dere er sammen, av både deg og din mann, men alternativet er at dere resignerer og lar dem drive på, selv om dere 'synes det er fælt, men vil ikke såre noen' eller whatever your excuse is - og da kan dere like godt gi opp med en gang og krysse fingrene for at det går bra til slutt.

Dere trenger jo heller ikke å sende barna dit på overnattinger hvis dere er ukomfortable med det, og dere trenger heller ikke å ta dem med i alle familieselskaper og den slags. Det er et valg dere står fullstendig fritt til å ta.

Jeg beklager den sinte tonen, men dette har jeg sett så utrolig mange eksempler på før, og det har aldri endt godt - derfor provoserer slike situasjoner meg enormt mye, særlig hvor foreldrene er såpass klare over hva som er i ferd med å skje. Jeg har selv sett en person som havnet i tungt rusmisbruk pga. foreldre som satte regler h*n opplevde som urettferdige - reglene i seg selv var helt normale, men fordi andre i familien lo av 'de tåpelige reglene til xxx' stakk h*n av (før h*n ble myndig) og gjorde akkurat det som passet vedkommende. Andre eksempler er tenåringsgraviditeter, hvor svigers har vært de første til å kjøpe både dildoer, kondomer m.m. samt ta 'sexpraten' og fremstille det som om det er råkult å ligge med 20 før du er 20 (satt på spissen), gjerne når ungen er i 13-14årsalderen, fyllekjøring med svært alvorlige følger (svigers drakk jo før de kjørte, og fortalte gladelig til ungene at det var da ikke noe farlig, selv om foreldrene var kraftige motstandere..) osvosv. Dessverre tenker de aller fleste at 'det er jo ikke såå ille, det skjer helt sikkert ikke med oss' - vel, alle foreldrene jeg tenker på tenkte også det samme, og lot det fare. Selvsagt kan man være heldig også, men man bør ikke undervurdere påvirkningskraften fra primærgruppene som sentral referansefaktor for fremtidig utvikling og identitetsfølelse allerede fra man er svært ung.

[Gjest Gjest]

Synes det høres ut som en artig og spesiell gjeng og det er bare fint for barn å vokse opp med sånne snålinger rundt seg. Da blir de gjerne litt mindre PK og A4 selv.

[AnonymBruker]

Jeg kan rett og slett ikke fordra svigerfamilien min.

Mor og far til min mann er innbitte rasister, har ræva full av penger de har arvet fra forsiktige forfedre og bruker dem på å vise seg fram eller drikke seg fulle.

Jeg blir kvalm når de til stadighet skal vise det neste nyoppussede rommet, den nyeste bilen, bilder fra nok en ferie til maldivene i flere hundretusenkroners klassen osv. På julaften kjøper de gaver til hverandre for titusener av kroner og viser dem fram på en slik måte at vi andre skal forstå at vi er ikke så "flinke" som dem som har mye penger.

At de begge er uføretrygdet og kun lever på disse arvede pengene gjør det ikke noe spesielt bedre. Søskene til min mann forguder sine foreldre, og de og partnerne deres henger rundt dem og er enig i alt som kommer ut av deres munn.

Det være seg at man blir skjerpet av en pils før man skal på kjøretur eller at muslimene holder på å ta over regjeringen. Når de samles er de dynamitt med sine mange merkelige meninger og forsøk på å overgå hverandre med å skryte om ferieturer og innkjøp. De har selvfølgelig ikke høy utdanning noen av dem, og selv om mennesker uten høy utdanning ikke nødvendigvis er dumme så er disse selve sterotypen på de som blir håndverkere fordi de hater å tenke.

Resten av slekta er også slik, og av og til samles hele slekta på svigers siden og da får de virkelig fart på sine tanker om samfunnet og verden rundt seg. En slik samling var den 24.juli 2011, to dager etter terroren hvor en venninne av meg mistet livet, og alt det ble snakket om var hvor bra det var at Breivik hadde valgt de riktige målene og at forræderne fikk som fortjent.

FrP er selvfølgelig det selvsagte partiet, og enhver familiesamenkomst starter gjerne med at en av dem trekker frem et av det nyeste forslagene hvorpå resten kommer med sin skamros av forslaget og påfølgende snakke om landssvik og muslimer. FrP som parti tror jeg hadde skjøvet denne gjengen fra seg med en lang pinne om disse hadde søkt noe som helst medlemskap i dette partiet.

Mannen min blir selvfølgelig alltid valgt ut til "avhør" for han er ikke som resten av familien. De forlanger at han svarer på deres anklager om alt som er galt i samfunnet og sitter og ler av han når han svarer.

Vi får også kjeft fordi vi ikke drar på sydentur så ofte som dem, og fordi vi "leser så mange fine bøker og tror vi er noe". Vi har begge mastergrader og godt betalte jobber, så vi føler ikke noe mindrevedighetskomplekser ovenfor disse, men det er ikke utdanningen og jobbene som gjør at vi føler oss bedre enn dem, det er i så fall det at de oppfører seg som idioter.

Vi har uansett aldri gitt uttrykk for dette, men når vi blir anklaget for å mishandle barna våre ved at de ikke får smake på en sigarett (eldste er 11 år!) eller en slurk øl eller vin når de er i gassen og vi sier klart nei så kommer det vanligvis fram at de mener vi tror vi er så "jævlig mye bedre enn dem".

De forlanger at barnebarna skal få store mengder med snop som de kjøper på sine turer over grensa engang i uka, og hele tiden blir det sagt at vi er urimelige. Selv er de så merkelige at hunden deres får øl i vannskåla fordi det er så "morsomt"....

Foreldrene til min mann har i tillegg gitt klare indikasjoner på at de mener han er "annerledes" og at det er derfor helt greit at det er kun hans søsken og nieser og nevøer som skal få noe av svigers når det gjelder penger. Vi bryr oss ikke fordi vi har mer enn nok, men jeg tror de forsøker å bruke dette som et slags maktmiddel over oss ved at de gir dyrere gaver, gir startkapital osv til de og gjerne drar på tur med dem og ikke oss.

De er vel kanskje dumme nok til å tro at vi vil være med på tur, men jeg ser hver dag hvor svigers kan holdes unna min familie og mine barn som en velsignelse.

Min mann ser problemene med dem, men han mener jeg er for negativ og at vi må jo ha kontakt med dem og være med på familietilstelninger så godt det lar seg gjøre. For han er det viktig, men for meg er det et mareritt. Han mener de bør få passe barna litt om de vil, mens jeg tror de da bare kommer til å skulle vise "hvor feil vi tar" ved å gjøre alt vi ellers sier nei til på ren trass.

Jeg hater dem og jeg orker ikke mer av dem, hva skal jeg gjøre? Jeg elsker min mann, og til tross for det har jeg tenkt på å forlate han kun for å bli kvitt disse menneskene. Men jeg ser at barna vil jo være i kontakt med dem, og når jeg drar vet jeg ikke hvor mye makt de til slutt vil få over min mann og barna til å utøve sine merkelige tanker.

Jeg er bare så forferdelig lei disse menneskene og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

og selv om mennesker uten høy utdanning ikke nødvendigvis er dumme så er disse selve sterotypen på de som blir håndverkere fordi de hater å tenke

Setningen over er dine egne ord. Du sliter jo selv med fordommer da, eller er det kunnskapsløshet?

Hva legger du i håndtverker? Skal vi se.....hva med en elektriker? hva med rørlegger? Hva med en snekker? Jeg er håndtverker selv, har gått tre år i skole, og to års lælingetid. Og jeg skal si jeg må bruke hodet hver eneste time på jobb.

Tydeligvis er din svigerfamilie elsket...hvorfor er det bare noe med deg? Kan det være noe med deg?

At de gir øl til hunden ser jeg på som mishandling. Og hvorfor gjør ikke du noe med det da? Du har plikt til å varsle dyrevernet om slike ting. Eller, er det du som er dum her. Ang. dine unger, så er det du og din mann som nestemmer over de, og det får familien respektere.

Du kan reise deg midt opp i familiesammenkomstene....si hva du mener. Si at du vil ikke at dine barn skal få høre sllike holdninger. Rasisme begynner hjemme med middagsbordet. Folk bør skjerpe seg.

Lett løsning å gå fra mannnen pga familien. Du kan velge deg bort fra sammenkomster, men begrunn det.

Anonym poster: a02800c73523445bfffc92ecc8dcace7

[AnonymBruker]

Ser du svarer en plass: mener dere at jeg skal lage et helvete pga den bikkja, slik forholdene er?

Kall det hva du vil,men ærlig talt...du vil at vi skal ta DEG for et voksent og mere oppegående enn din svigerfamilie. Da gjør du noe for hunden. Det er straffbart å ikke mede fra om dyremishandling.

Egentlig fint med familie som ikke er a-4. Som regel presser vi oss i samme formen alle sammen.

Ja, det er jo ikke lov å ha andre meninger enn det som er opplest og vedtatt. Skal de tenke som deg, hele familien? Kan det væære noe med deg?

Har en i familien som tør å være seg selv, og en fryd å være sammen med. Ungene elsker henne.

At de snakker om innvandring på en annen måte enn deg, så mener du at de er rasistiske. Ja, det er farlig å si hva man mener i disse dager. Noen er imot innvandring, dem om det.

Hvordan vil du ha de da? Vil du endre de? Husk, du får aldri forandre et menneske. Du må forandre deg selv

Anonym poster: a02800c73523445bfffc92ecc8dcace7

[Gjest TS]

og selv om mennesker uten høy utdanning ikke nødvendigvis er dumme så er disse selve sterotypen på de som blir håndverkere fordi de hater å tenke

Setningen over er dine egne ord. Du sliter jo selv med fordommer da, eller er det kunnskapsløshet?

Hva legger du i håndtverker? Skal vi se.....hva med en elektriker? hva med rørlegger? Hva med en snekker? Jeg er håndtverker selv, har gått tre år i skole, og to års lælingetid. Og jeg skal si jeg må bruke hodet hver eneste time på jobb.

Tydeligvis er din svigerfamilie elsket...hvorfor er det bare noe med deg? Kan det være noe med deg?

At de gir øl til hunden ser jeg på som mishandling. Og hvorfor gjør ikke du noe med det da? Du har plikt til å varsle dyrevernet om slike ting. Eller, er det du som er dum her. Ang. dine unger, så er det du og din mann som nestemmer over de, og det får familien respektere.

Du kan reise deg midt opp i familiesammenkomstene....si hva du mener. Si at du vil ikke at dine barn skal få høre sllike holdninger. Rasisme begynner hjemme med middagsbordet. Folk bør skjerpe seg.

Lett løsning å gå fra mannnen pga familien. Du kan velge deg bort fra sammenkomster, men begrunn det.

Anonym poster: a02800c73523445bfffc92ecc8dcace7

Jeg har ikke noe fordommer mot håndverkere. Poenget mitt var ikke at håndverkere ikke bruker hodet, men at disse er typisk mennesker som blir håndverkere fordi de tror at da må de ikke lese bøker, lære seg nye ting eller tenke på problemstillinger.

Det betyr ikke at det ikke gjør det, men de er slå seg på brystet typer som er "praktiske" arbeidere som mener at "folk som må drive å gå rundt og tenke på jobb har vi ikke brukt for".

Om svigerfamilien er elsket så er det kun av de som bundet med blodsbånd. Min familie kan ikke fordra dem, de har knapt venner noen av dem og de vennene de har er akkurat som dem selv. Eneste bekjentskapene de har er sånne NDL, SIAN folk som de snakker med på nettet men som de tydeligvis aldri har møtt.

Og igjen, ingen har plikt til å melde i fra til dyrevernet. Dyrevernet er en frivillig organisasjon og kan ikke håndheve noen lover. Jeg må i så fall gå til politiet og jeg tviler på det blir noe særlig populært for de skjønner jo med engang hvem det er som sier i fra.

Jeg synes synd på hunden og jeg vet at det de gjør er galt, men jeg synes det er merkelig at det skulle være den alle skulle bry seg med her inne... Jeg kan jo ikke gjøre noe uten at både mannen min og foreldrene kommer til å legge meg fullstendig for hat for de skjønner hvem det er som har pusset politiet på dem

[Havbris]

Jøsses, her var det mye. Du har kommet inn i en familiekultur som er totalt annerledes en den du kommer fra, vil jeg tro. Men den kulturen som svigerfamilien din lever i er like riktig og sann for de, som din er for deg. Så den kan du gjøre svært lite med. Samtaler med svigers om dette kan du nok spare deg for. Og du skal nok være svært forsiktig med å kategorisere mennesker mht utdanning og valg av yrke. Den delen av innlegget ditt kunne du spart deg for. Du sier du hater denne familien, men jeg tror du kjenner mest forakt.

Det eneste du kan gjøre er å finne ut av hvordan dere skal forholde dere til dette, og hvordan dere kan ta kontroll over den del av tilværelsen som dere faktisk kan ha kontroll over. Dere skal være bastante på at kjøreregler mht til barn er ufravikelige, og du skal være sikker på at mannen din er lojal til dette. Og da må dere kanskje stramme inn på mye. Ikke overnattingsbesøk for barna hos svigers osv.

Men kanskje er den beste løsningen at dere fysisk fjerner dere, dvs flytter et annet sted, der tilgjengelighet begrenses av fysisk avstand. Så får dere heller tåle at dere blir "svarteper" i familien. Hvis du er bekymret for barna dine så begrenser du mulighetene for at de skal ta opp i seg deler av en kultur du ikke liker. Her må du gradere "ondene" og se hva som har verst konsekvenser for dere som familie, og for barna.

Jeg skjønner at mannen din har en flik av lojaliteten sin inne i familien, men samtidig skjønner jeg ikke at han ikke er tydeligere på grensene. Jeg skjønner at han er glad i foreldrene sine og at det er vanskelig å sette ned foten, men kanskje er det det han må. Du har ikke nubbesjans, men han har noen muligheter

[Havbris]

Og jeg glemte å spørre om dette: Hvor føler du at lojaliteten til mannen din ligger?

[Gjest TS]

Og jeg glemte å spørre om dette: Hvor føler du at lojaliteten til mannen din ligger?

Til meg og ungene, men det virker som han vil strekke strikken litt fordi han kjenner nok på dette at han ikke oppnår foreldrenes gunst, i motsetning til søskene hans.

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt at du er urolig for ungene. Men de kommer ikke til å ta etter sine besteforeldre om dere har gode samtaler med dem. Dine svigers virker gærne, og når ungene blir voksne så vil de se dette. Jegbsynes du skal lese om å sette grenser. http://www.justinstum.com/blog/boundaries-what-they-are-and-how-to-create-them/

Anonym poster: 5a20b740b3f2215141de1d51fe93cfb0

[Havbris]

Til meg og ungene, men det virker som han vil strekke strikken litt fordi han kjenner nok på dette at han ikke oppnår foreldrenes gunst, i motsetning til søskene hans.

Hva innebærer foreldrenes gunst? Betyr det at han er redd for sanksjoner mot seg selv og barna sine? At barna skal bli skviset ut av sine besteforeldre? Arv?

[Gjest TS]

Jøsses, her var det mye. Du har kommet inn i en familiekultur som er totalt annerledes en den du kommer fra, vil jeg tro. Men den kulturen som svigerfamilien din lever i er like riktig og sann for de, som din er for deg. Så den kan du gjøre svært lite med. Samtaler med svigers om dette kan du nok spare deg for. Og du skal nok være svært forsiktig med å kategorisere mennesker mht utdanning og valg av yrke. Den delen av innlegget ditt kunne du spart deg for. Du sier du hater denne familien, men jeg tror du kjenner mest forakt.

Mulig den er "sann" for de, men jeg sliter med å holde maska når de sitter i selskaper og glatt sier ting som "kanskje vi skulle hengt opp et portrett av Breivik i stua" også ler de det litt vekk etterpå selv om det er tydelig at de beundrer mannen...

Om du ser så kategoriserer jeg ikke på den måten dere tror, det var bare ment som hvordan de selv differensierer seg fra andre som "bare leser bøker og tenker" og som de ser på som verdiløse. Tro meg, de er stolte av dette og snakker hele tiden om at de er så glad de slipper å tenke så mye på jobb osv. Jeg vet det er tull, men det viser bare hvordan de tenker...

Det eneste du kan gjøre er å finne ut av hvordan dere skal forholde dere til dette, og hvordan dere kan ta kontroll over den del av tilværelsen som dere faktisk kan ha kontroll over. Dere skal være bastante på at kjøreregler mht til barn er ufravikelige, og du skal være sikker på at mannen din er lojal til dette. Og da må dere kanskje stramme inn på mye. Ikke overnattingsbesøk for barna hos svigers osv.

Vi er bastante, men de prøver jo hele tiden å bryte reglene. Snopeposen på to kg kommer på døra, hver uke og jeg må sørge for at det er jeg som åpner eller så blir ungene masete for de vet jo. Og svigers sørger for å fortelle dem.

Vi prøver så godt som vi kan å holde reglene. Overnatting er uaktuelt!

Men kanskje er den beste løsningen at dere fysisk fjerner dere, dvs flytter et annet sted, der tilgjengelighet begrenses av fysisk avstand. Så får dere heller tåle at dere blir "svarteper" i familien. Hvis du er bekymret for barna dine så begrenser du mulighetene for at de skal ta opp i seg deler av en kultur du ikke liker. Her må du gradere "ondene" og se hva som har verst konsekvenser for dere som familie, og for barna.

Jeg skjønner at mannen din har en flik av lojaliteten sin inne i familien, men samtidig skjønner jeg ikke at han ikke er tydeligere på grensene. Jeg skjønner at han er glad i foreldrene sine og at det er vanskelig å sette ned foten, men kanskje er det det han må. Du har ikke nubbesjans, men han har noen muligheter

Jeg vet ikke hvor langt vi kan flytte, men bytte skole og ny vennekrets for barna og alt fordi foreldrene hans klarer ikke å oppføre seg som voksne normale folk? Alle vi skal straffes for deres oppførsel