sliter enormt pga en gutt

[Gjest Gjest]

Jeg har alltid vært en livsglad jente med normale verdier og ett snilt hjerte.

helt til jeg møtte en gutt som jeg føler ødlegger meg. Han har fra dag 1 tråkket på meg (vet ikke om dette er bevist eller ikke).

Han har hold på med masse damer samtidig som vi har vørt kjærester. Og han fortsetter. Det har blitt slutt, men han vilstadig ha meg tilbake. jeg er svak blitt og hopper i det så fort han knipser. Nå vil jeg ut. Men uten denne vonde følelsen. Jeg vil komme meg tilbake der jeg var før jeg møtte han. jeg føler jeg har ødlagt for meg selv om de jeg er glad i. jeg kjenner nesten ikke meg slev igjen. Jeg har overgått alle mine grenser og må bygge opp alt mamma og pappa en gang har lært meg.

Noen som har noen råd til meg på vei mot toppen igjen? Jeg sliter veldig med det nå.. Føler at ingenting betyr noe, bare han. Det er en rar følelse som jeg ikke vil ha.

[Gjest speilpåveggender]

Har hatt på samme måte som deg. Eneste som funker er å kutte han ut uten forvarsel, bare kutt hele fyren ut. slett han der du kan slette, får han tak i deg på en eller annen måte, så sier du bare at du ikke er interessert i han i livet ditt mer, enkelt å greit. Er en tung prosess, men det fins bedre menn der ute (trodde aldri det skulle komme fra meg) som du etterhvert får følelser for, Kansje ikke med engang med etterhvert. selv om det ikke er det samme i starten, så hjelper det å gi en sjangs på slike menn som du vanligvis ikke faller for/går for med engang. Kan vise seg at de gir mye større glede i livet enn O-store full av seg selv kjekkaser....

Er ikke sunt å kun fokusere på han..Been there done that. var nermest obsest på fyren, han gjorde meg tørst innvendig, gjør det ennå av og til.... Men har nå funnet meg en super kjekk fyr som behandler meg full av respekt, og livet smiler endelig. Har klart å glemme fyren mer og mer nå. Føles fantastisk å være elske noen å bare bli elsket tilbake. Tenk hva jeg hadde gått glipp av vis jeg ikke hadde droppet fyren.

Endret 8. januar 2013 av speilpåveggender

[Gjest gjest]

Kjenner meg igjen 110%! Var også ung og uskyldig eller iallefall uerfaren da jeg møtte en som skulle vises seg og være noe helt annet under overflaten. Holdt på med flere damer, løy og var ellers sårende i ord og handling. Jeg som var en del år yngre skjønte ikke at jeg ble utnyttet og at han var direkte ond mot meg. Han var også utrolig nok alt jeg brydde meg om den tiden -i dag kan jeg ikke fatte hvorfor!

Men jeg skal love deg at alt blir så mye bedre når du kommer deg bort fra han. Vær hard og bestemt på at du ikke vil ha kontakt. Med tiden så vil du heller ikke fatte hvorfor du brukte tid på en slik dust. Tror nok foreldrene dine skjønner at du prøver og feiler og de vil nok være der og forhåpentligvis ikke være dømmende. Du fortjener så mye bedre

[mckinley]

Kutt ham ut. Avhengighetsfølelsen forsvinner mens du smaker på friheten igjen.