Slitsomt å være forelska

[Komatsu123]

Åh må bare få det ut altså.. Herregud så slitsomt det er å være forelska... All tolkningen. Er han interessert? Er han ikke interessert? Hvorfor sa han det? Hva mente han med det?

Jøje meg... Flere som har det sånn?

[AnonymBruker]

Enig. Trodde jeg hadde funnet drømmemannen etter ett års tolkning før vi ble sammen. Når vi ble sammen har jeg aldri før vært lykkeligere. Også skjer det dramatiske, jeg avslutter forholde pga min familie (lang historie). Og har ingen mulighet til å ta han tilbake.

Nå er jeg i gang i et nytt "forhold" der jeg er gravid. Og det verste er at jeg ikke er over exn, også må jeg da bruke den manglende energien på denne fyren, bekymre meg og tolke, når alt jeg egentlig vil er å ha han jeg kjempet for med nebb og klør. Sukk. Merker at jeg ikke har den samme pågangsmoten for denne fyren....

Anonym poster: e18ba4a70e0614b9439b67a0ca8137fa

[AnonymBruker]

Slitsomt ja, og jeg er faktisk lykkelig forelska Savner ham med en gang vi er fra hverandre (selv om jeg også setter pris på noen timer og dager alene), tenker på ham når jeg burde gjort andre ting, drømmer om ham. Men det er utrolig fint også, siden det for en gangs skyld både er gjengjeldt og bra - alt tyder på at vi passer sammen. Oioi, jeg er heldig som får oppleve det

Anonym poster: abbd75f9f64d105dcd361da2c1bbd9fc

[AnonymBruker]

Ja kjenner meg godt igjen. Og det blir noen måneder til med tolkning siden vi ikke får møtt hverandre før det

Anonym poster: 6b800ec9748b54f5303c63799da032a0

[Nettinettet]

Åh må bare få det ut altså.. Herregud så slitsomt det er å være forelska... All tolkningen. Er han interessert? Er han ikke interessert? Hvorfor sa han det? Hva mente han med det?

Jøje meg... Flere som har det sånn?

Den første måneden var helt forferdelig, og i julen toppet det seg når vi var borte fra hverandre en uke. Livredd for at han skulle finne ut at han ikke savnet meg, eller fant ut at han burde være singel i noen måneder før noen nytt. (som jeg jo har rådet han til selv også). Mot han virker jeg jo helt avslappet og laidback men inne i hodet mitt koker det over av frykt for å miste det vi har startet på.

Men når han kom hjem og det første han sa når han så meg var "Aldri mer en uke borte fra deg" så var det ikke slitsomt å være forelsket lenger!

Tiden før man ser at følelsene er gjensidig er bare forferdelig, men når man blir trygg på hverandre og har en åpen og god kommunikasjon slik at man vet hva den andre føler, er det bare helt fantastiskt!

[AnonymBruker]

Ja, det er håpløst, jeg ga opp til slutt

Anonym poster: 5ec523d93b6e38e9da175d10f1a8e91f

[Nettinettet]

Ja, det er håpløst, jeg ga opp til slutt

Anonym poster: 5ec523d93b6e38e9da175d10f1a8e91f

Da var det jo ikke det rette uansett

[Strikkesokken]

Åh må bare få det ut altså.. Herregud så slitsomt det er å være forelska... All tolkningen. Er han interessert? Er han ikke interessert? Hvorfor sa han det? Hva mente han med det?

Jøje meg... Flere som har det sånn?

Ja herlighet! Man blir helt gal, jeg aner ikke hvor mange tråder jeg har startet her pga èn fyr. Han får såklart inntrykket av at jeg er cool, calm and collected som Nettinettet sier, men jeg overanalyserer alt og facepalmer meg selv halvparten av gangene vi går fra hverandre etter å ha pratet sammen, andre halvparten går jeg på skyer. Kjefter og krangler med meg selv om hvor dum det går an å være, og skiver gjerne "casuale" meldinger til ham, som alle med en halv hjernecelle skjønner er nøye gjennomtenkt. Tenker og lurer på hva han gjør på, om han tenker på meg, hva syns han om meg, er det teit å bruke en halvtime på badet før man går på butikken bare i tilfelle jeg treffer ham, hvorfor sa han egentlig ja til filmkveld - var det for å være høflig eller fordi han faktisk vil være med meg?...osv osv. Jeg tror helt alvorlig ikke jeg har vært så forelsket i noen siden jeg var 14. Det tar på

Endret 8. januar 2013 av Flyndrefanten

[Gjest speilpåveggender]

Ja herlighet! Man blir helt gal, jeg aner ikke hvor mange tråder jeg har startet her pga èn fyr. Han får såklart inntrykket av at jeg er cool, calm and collected som Nettinettet sier, men jeg overanalyserer alt og facepalmer meg selv halvparten av gangene vi går fra hverandre etter å ha pratet sammen, andre halvparten går jeg på skyer. Kjefter og krangler med meg selv om hvor dum det går an å være, og skiver gjerne "casuale" meldinger til ham, som alle med en halv hjernecelle skjønner er nøye gjennomtenkt. Tenker og lurer på hva han gjør på, om han tenker på meg, hva syns han om meg, er det teit å bruke en halvtime på badet før man går på butikken bare i tilfelle jeg treffer ham, hvorfor sa han egentlig ja til filmkveld - var det for å være høflig eller fordi han faktisk vil være med meg?...osv osv. Jeg tror helt alvorlig ikke jeg har vært så forelsket i noen siden jeg var 14. Det tar på

Åh..fikk nostalgi av å høre hvordan du har det. Savner å være forelsket, men allikavel klarer jeg aldri å "kjempe" sånn igjen for en annen gutt. ser ikke poenget lengere Løpet er kjørt for min del.

[Nettinettet]

Åh..fikk nostalgi av å høre hvordan du har det. Savner å være forelsket, men allikavel klarer jeg aldri å "kjempe" sånn igjen for en annen gutt. ser ikke poenget lengere Løpet er kjørt for min del.

Men det er jo fordi du ikke har møtt noen som er verdt å "kjempe" sånn for. Du aner ikke hvor mange ganger jeg har vært forelsket i forelskelsen og pint meg selv gjennom uker med tankekjør for så å innse at han ikke er like intressert i han som jeg er i han. Da føler man at man har kastet bort så mye tid og energi og blir bare deppa!

Sannheten er at man lærer seg selv å kjenne bedre etterhvert og det blir man sterkere av. Selv om det er godt-vondt når man ikke vet 100% hva han føler, eller er redd for at jo mer han ser av en jo minde blir interessen (fordi man har opplevd det før) så kommer den en dag hvor man finne det gjensidige.

Følelsen når spenningen er god og lykkerusen er uten analyseringer og frykt for å miste er bare så verdt å lete etter. Når du treffer en person som bare synes du blir vakrere og vakrere og bedre og bedre jo mer han blir kjent med deg, DA er alt det vonde man har opplevd tidligere verdt det!

[Petra75]

Åh må bare få det ut altså.. Herregud så slitsomt det er å være forelska... All tolkningen. Er han interessert? Er han ikke interessert? Hvorfor sa han det? Hva mente han med det?

Jøje meg... Flere som har det sånn?

Ja. Har nedtelling til neste gang jeg ser ham og det fantastisk vakre smilet, og bruker halve natta til å fantasere om hvordan et forhold mellom oss kunne ha vært, med det resultatet at jeg omtrent ikke fungerer på jobb.

Jeg føler meg litt som Cecilie i Tangerudbakken, det bobler og brenner og jeg klarer ikke kontrollere det...

[Komatsu123]

Ja. Har nedtelling til neste gang jeg ser ham og det fantastisk vakre smilet, og bruker halve natta til å fantasere om hvordan et forhold mellom oss kunne ha vært, med det resultatet at jeg omtrent ikke fungerer på jobb.

Jeg føler meg litt som Cecilie i Tangerudbakken, det bobler og brenner og jeg klarer ikke kontrollere det...

Åh ja! Jeg har nesten ikke sove i hele natt fordi jeg bare ble liggende å tenke på ham! Og det er ikke første gangen. Og da jeg hadde eksamener før jul klarte jeg ikke å konsentrere meg om å lese fordi jeg bare tenkte på og drømte om ham.

[Petra75]

....det pinlige er at jeg nærmer meg 40....

[AnonymBruker]

....det pinlige er at jeg nærmer meg 40....

Jeg er 35 Og jeg føler meg skikkelig fjortis. Er i hvert fall glad det er gjengjeldt, så kan jeg innbille meg at jeg er litt sterk og stabil også... men vet ikke hvordan jeg ville oppført meg hvis han var mer til og fra. Håper det ordner seg for alle i tråden Og man kjenner i hvert fall at man lever når man er forelska.

Anonym poster: abbd75f9f64d105dcd361da2c1bbd9fc

[Petra75]

Jeg er 35 Og jeg føler meg skikkelig fjortis. Er i hvert fall glad det er gjengjeldt, så kan jeg innbille meg at jeg er litt sterk og stabil også... men vet ikke hvordan jeg ville oppført meg hvis han var mer til og fra. Håper det ordner seg for alle i tråden Og man kjenner i hvert fall at man lever når man er forelska.

Anonym poster: abbd75f9f64d105dcd361da2c1bbd9fc

Det er sant Det er lenge siden jeg har kjent på akkurat denne type forelskelse, og jeg må fnise litt av meg selv

[Gjest speilpåveggender]

Så godt å høre om alderen deres, selv er jeg bare 20 år. Så kanskje det ER mulig å bli hodestups forelsket igjen. hehe

[Petra75]

Det er det. Jeg trodde jeg var over det stadiet jeg også, men neiiiiida....

[Wini]

Slitsomt ja, og jeg er faktisk lykkelig forelska Savner ham med en gang vi er fra hverandre (selv om jeg også setter pris på noen timer og dager alene), tenker på ham når jeg burde gjort andre ting, drømmer om ham. Men det er utrolig fint også, siden det for en gangs skyld både er gjengjeldt og bra - alt tyder på at vi passer sammen. Oioi, jeg er heldig som får oppleve det

Anonym poster: abbd75f9f64d105dcd361da2c1bbd9fc

Akkurat sånn har jeg det og! Vi er heldige, vi!

[Hudærra]

Tell me about it! Det er godt å høre at vi er flere voksne som "sliter" med sånt

[Nettinettet]

Så godt å høre om alderen deres, selv er jeg bare 20 år. Så kanskje det ER mulig å bli hodestups forelsket igjen. hehe

Jeg møtte min store kjærlighet når jeg var 19, men sjebnen ville ikke at det skulle bli oss. Etter det har jeg vært hodestups forelsket hundrevis av ganger, men det har vært forelskelse i drømmen om den rette, forelskelse i forelskelsen eller forelskelse fordi noen har vært forelsket i meg. Nå føler jeg for første gang at jeg igjen er forelsket i en person. Jo mer jeg blir kjent med han jo mer liker jeg han og jo sterkere blir følelsene. Så forelsket vil du bli, tro meg, bare ta deg tid til å bli kjent og kjenn på følelsene før du blir hodestups forelsket. Det kan være farlig!