Når følelsene begynner å fallere og man ser hva man har..

[AnonymBruker]

Jeg sitter her og ramser opp pos/neg. i hodet mitt om kjæresten min hele tiden. Jeg har plutselig begynt å bli så usikker på om det er HAN jeg vil satse på. Vi har ikke vært sammen i mer enn knapt to år. Hverdagen har kommet, absolutt.

Hva om min soulmate sitter der ute, mens jeg bruker tid med en som ikke er min beste match?

Kjæresten min f.eks liker ikke å prate, noe som jeg gjør.

Han er opptatt av materalistiske ting, at ting skal se dyrt ut. Jeg bryr meg ikke om slik.

Jeg liker sex hvor man fokuserer på å gi partneren det beste. Han liker å fokusere på sin egen nytelse.

Vi har det veldig bra sammen. Samtidig som han ser veldig bra ut, så er han en kjernekar.

Men alikevell føles det ikke nok. Jeg dumpet forrige eksen min også. Hvorfor blir jeg aldri fornøyd??

Anonym poster: f25bca3e8a951e6421727a5be22a08c8

[Gjest Hanzo]

Du har vel ikke funnet "den rette" enda?

Eller så forventer du for mye ut av ett forhold.

[Testosteron]

Jeg tror du har for høye forventninger. Du skriver jo at dere "har det veldig bra sammen".

[mckinley]

Hvis man skal tenke sånn, finner man aldri roen med noen. Vi er ca 7 milliarder mennesker her på jorden, selvfølgelig er det flere enn én av dem som kan kalles en sjelevenn. Jeg sier ikke at du med hundre prosent sikkerhet bør bli hos kjæresten din, hvis du mangler noe elementært hos ham, noe du til stadighet går og savner og lengter etter, så må du selvfølgelig tenke deg om eller ta en prat med ham.