Han sliter meg ut

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i over ett år. Jeg har skrevet to tråder tidligere, om at han flytter om seks måneder og vi da må gjøre det slutt - på grunn av avstand (det blir umulig å opprettholde forholdet, i følge han, på grunn av studier og avstanden). Også en tråd om sexlivet vårt. Han orker nesten aldri å ha sex. Et eksempel: Når vi ikke hadde møtt hverandre på to uker, så møttes vi endelig og var sammen en helg. Jeg hadde lyst på han hele tiden, han orket kun å ha sex en gang og resten av helgen var han for. Sånn er det stort sett hele tiden.

Jeg merker at jeg er så usikker på han. Jeg må be han om å kose med meg, vi har kun sex når han har lyst på det og det kan ta opptill en halvtime før han svarer meg (vi er i et avstandsforhold, derfor holder vi kontakten på skype i ukedagene). Jeg føler meg ikke særlig elsket lenger. Jeg blir usikker på meg selv - personligheten, utseende og om jeg klenger for mye. Men på en annen side elsker jeg han forferdelig mye. Han er min første kjæreste. Noen ganger er han så fin, andre ganger blir han en helt annen person. I går snakket vi så vidt sammen fordi han gamet. Han sendte mld og sa at det skal bli bedre i morgen. Ble det det? Altså, jeg tok initiativ til å snakke - han svarte med noe som gjorde samtalen død. Han har egentlig bare for det meste "rakket ned på" noe jeg har skrevet på instagrambildene mine, engelske tekster som passer til bildene. Han sa noe i duren at han ikke skjønner hvorfor folk skriver sånt bull. Senere kopierte han biografen jeg hadde og sa at sånn var jeg ikke. Jeg hadde ikke reagert så mye på det, hvis det ikke hadde vært for all usikkerheten jeg føler for han.

Han har gjort ting som har satt spor langt inni meg. Jeg har sagt at det går bra, men jeg klarer likevel ikke å glemme slikt. På bursdagen min var vi på cruise sammen en helg og han hadde sms-et meg flere ganger om dagen de to ukene før det at det kom til å bli fantastisk, at vi skulle ha deilig sex så mye som mulig osv. Det var fint mtp. maten, tilværelsen og slikt, men nærheten mellom oss var helt på bunn. Den eneste gangen vi hadde sex var da jeg ridde han på doen (dolokket var nede), siden han følte seg nesten nødt til det. Han ville ikke gå til senga siden det ble for stress. Til slutt ble jeg så frustrert og trengte bekreftelse fra han. Han lå med ryggen mot meg og jeg spurte på gråten hvorfor han aldri ville ta på meg. Da tok han hånda si på skrittet mitt og begynte å gni, fortsatt med ryggen mot meg i mens han så på TV. Jeg begynte å gråte. Jeg har aldri følt meg så... lite verdt. Først da holdt han rundt meg.

Jeg vet at han virker som en douche utifra det jeg skriver, men han er min første store kjærlighet og vi kan ha veldig fine øyeblikk sammen. Noen ganger føler jeg for å gi opp alt sammen, siden han flytter om seks måneder og det vil bli slutt, men noe inni meg holder fast og lever i troen på at det ikke kommer til å bli slutt.

Hva hadde dere gjort i min situasjon?

Jeg har depresjon, så jeg føler at jeg overreagerer. Overreagerer jeg?

Jeg måtte bare få det ut, for jeg har hatt en veldig vond periode i det siste.

Anonym poster: 3c16991fc622c744863d0e92530eca70

[AnonymBruker]

Skriveleif: Resten av helgen var han for sliten.

Anonym poster: 3c16991fc622c744863d0e92530eca70

[Thalassos]

Uff, dette hørtes ikke bra ut.. Jeg syns ikke du overreagerer, jeg hadde absolutt blitt veldig såret selv.

For å være helt ærlig, virker det som om han a) sliter litt psykisk (mange blir aseksuelle ved psykiske lidelser. Til kverulanter: Mange, ikke alle.) eller b) Han er rett og slett ikke så veldig interessert. Det er sikkert hardt å høre, men det er sånn det virker for meg.. Kanskje han prøver å distansere seg for å forberede seg på at dere "må" gjøre det slutt?

Jeg tror det beste for deg er å godta at han skal flytte, og at livet går videre - for det gjør det alltid.

Ønsker deg lykke til

[Neket]

Dump ham. Seriøst-du er usikker på ham, han skal flytte og vil ikke at dere skal være sammen lengre, han gidder ikke ha sex....

Å beholde ham kun fordi han er din første/største kjærlighet er tåpelig. Det er bedre menn der ute. Så lenge du er med ham, er det vanskeligere å oppleve det!

[AnonymBruker]

åh.. syns synd i deg å har lyst og gi deg en klem jeg

Var utrolig kjip lesning, kjenner meg så mye igjen. Sånn er typen min, han vil ikke ha sex selv om vi ikke har sett hverandre på flere uker. Han har sex (blir kåt) engang i løpet av en helg, også kommer han. Resten av helga må jeg bare ri på morgenbrødet hans, og han tar seg ikke bryet til å jokke engang. Litt kjedelig at han ALDRI tar intiativ til sex, aner ikke hva det kommer av, men er ganske lei av å være mannen i forholdet som konstant er kåt og faktisk tenner på han.

Anonym poster: 102995440ed534d5cd5f0ee1377e6f46

[QueenOfTheSidewalk]

Han vil ikke ha sex, vil ikke kose med deg, har prøvd å gjøre det slutt med deg.

Jeg hadde kuttet kontakten, det virker håpløst.

[Gjest navnelapp]

Desse mennene som vert skildra over her er nok ganske uinteresserte eigentleg, ja. Men dei syns det er fint å ha ein kjæreste som lagar det hyggeleg, som dei kan dra på besøk til og bli stelt med, og difor gjer dei det ikkje slutt. Dei må fysisk sparkast ut av huset omtrent, og dei kan til og med finne på å sutre litt, men dei vil eigentleg ikkje ha desse damene dei er "saman" med.

Desse forholda er ikkje forhold! Det er ikkje eit fungerande forhold å bli avvist, å få eit svar berre når det passar dei og å ikkje ha lyst. Desse mennene bør få ti sure tær i raua, og beskjed om å finne seg ei dame som finn seg i tullet deira. Og det verste er at dei vil sikkert bli lykkelegare også då, dei er berre så tomme for tiltak og initiativ at dei surrar avgarde som dei alltid har gjort i staden for å skape sitt eige liv.

TS: Spark han ut, der finst så mange bra menn i verda. Han er ikkje den einaste!