Media eller psykologi?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er en jente som går ut av VGS om ett år og et halvt år. Jeg går på medier- og kommunikasjon. Trives veldig godt nå, siden det er mye kreative oppgaver, men jeg aner ikke hvilken vei jeg skal gå etter det.

Jeg var tidligere veldig interessert i å bli journalist, noe jeg ikke vil bli lenger. Jeg liker skriving, men ikke den sjangeren. Jeg liker derimot veldig godt å skrive noveller.

Jeg har også fått øynene opp for foto og design, men jeg vet ikke hvor lenge jeg orker å jobbe med det. Det er ålreit å jobbe med nå, men jeg tviler på at det ikke blir kjedelig i lengden. Det er i tillegg vanskelig å få seg jobb innenfor de yrkene.

Jeg har vurdert psykologistudier, siden det virker veldig interessant. Det eneste jeg har av jobberfaring er som ledsager for barn med Autisme og Asberger. Søsteren min har Asberger, og det er flere i familien min som har ADHD. Jeg har hatt depresjon, sliter periodevis med det fortsatt, men ikke i like stor grad. Jeg tror dette har noe med at jeg liker menneskers adferd og tankemåte, hva som er grunnen til handlingene deres osv.

Jeg er bare veldig forvirret, for jeg er interessert i praktiske oppgaver (foto, design samt skriving), samtidig som det frister å bli psykolog. Jeg vil i så fall snakke med ungdom med psykiske lidelser.

Hva synes dere jeg burde satse på? Er psykologistudiene uutholdelige? Er det noen som har erfaring fra mediarelaterte jobber - blir det ensformet i lengden og hvordan er det å finne jobb?

Anonym poster: 6e6dc709fbbc43ae4fabfea6cff19480

[Guybrush]

Psykologistudiet er beinhardt. Det må ikke blandes med innføring i psykologi og løse enkeltfag som gjerne mange tar på universitetet. Det er også ekstremt mange om beinet, så du bør ha veldig gode karakterer bare for å bli tatt opp.

Når det gjelder medierelaterte fag. Jeg tror du først som sist må innse at selv om man utdanner seg innen et felt betyr det ikke at man jobber innenfor det. Det er under 1 av 10 som tar utdannelser innen foto/film/media/jornalistikk idag som faktisk jobber med det etterpå.

Det sto nylig en meget godt skrevet kronikk i aftenposten som het noe ala "ikke alle kan bli noe innen media". Som fokuserte på hvor uhensiktsmessig mange som velger denne retningen på videregående og hvor utrolig få som faktisk får relevant utdanning og jobb videre. Det er derfor store planer nå om å redusere antallet skoleplasser betraktelig.

Kreative fag foksuerer svært lite på karakterer og langt mer på evner og erfaring. Du må jobbe beinhardt, ofte gratis med veldig lange dager. Man må brenne for det man ønsker å holde på med. Man jobber gjerne i mange år uten kontrakt, uten fast ansettelse fra prosjekt til prosjekt. Og du må være flink. Ikke flinkest i klassen men blant de flinkeste i hele landet for å bli vurdert. Det blir et spørsmål om man har guts nok og er villig til å offre venner, familie, økonomi osv for å en gang om noen år komme i mål og kunne leve av det samt få et normalt liv vedsiden av.

Det finnes mange andre retninger innen psykisk helse som har lavere krav og vil befatte seg med å hjelpe vanskeligstilt ungdom.

[AnonymBruker]

Psykologi? eller Media?

Er du snill ? eller slem ?

Anonym poster: 34759e19ce2ac3fa6ceca25611713b03

[AnonymBruker]

Skal du først utdanne deg innen media, så ta i hvert fall journalistikk. Ikke medievitenskap, mediekommunikasjon, markedskommunikasjon osv. Jeg har studert både medievitenskap og journalistikk. Med kun medievitenskap var det nærmest umulig å få relevant jobb. Straks jeg startet på journalistikk (på universitetet - ikke ta det på fagskole) fikk jeg imidlertid mange gode jobbmuligheter (har relevant jobb den dag i dag). Kan tenke meg det handler om utdanningens rykte/status. Medievitenskap er kjent for å være noe "enkelt", imens journalistikk er noe "alle" vet man må ha gode karakterer for å komme inn på. Så til poenget: Om du sturerer journalistikk trenger du selvfølgelig ikke bli journalist. Men en journalist-utdanning vil gi deg langt større muligheter innen ulike "mediejobber" enn det annen medieutdanning vil gi. Ellers er jeg enig med han over her. Du kan naturligvis klare å bli det du vil innen både media/foto/design osv (kjenner mange med både gode og relevante jobber innenfor disse), men da må du også jobbe for det (og derfor oså brenne for det!)

Om du mestrer en psykologi-utdanning er dette utvilsomt et bedre valg mht til lønn, stabilitet osv. Så om dette er det du brenner mest for - så går du for det Ingen skam å snu, dersom du skulle ombestemme deg! I mine øyner er det uansett viktigst å drive med det du liker - altså ikke å kun gå etter penger, status etc.

Anonym poster: a0e636e61cc88a09015bfdeb32c37839

[AnonymBruker]

Beklager diverse skrivefeil over her - gikk litt fort i svingene God natt.

Anonym poster: a0e636e61cc88a09015bfdeb32c37839

[Rubies_]

Nå studerer jeg psykologi, og kan bare påpeke med en gang at psykologistudiet ikke er særlig kreativt og praktisk. Så hvis det er denne kreative måten å arbeide på, og du har et ønske om å drive med praktiske oppgaver, er nok ikke psykologistudiet helt for deg. Selve studiet er veldig teoretisk. Det er mye lesing, og selvfølgelig litt skriving.

Til gjengjeld er det mulig å arbeide på praktiske måter med psykologien senere. Og det er mulig å gjøre disse teoriene og vitenskapen om psykologi om til noe praktisk dersom man er ekstra kreativ.