Har blitt så rar, verden har på en måte stoppet

[Gjest ella]

^{Møtte en mann og vi kysset første gang vi så hverandre, vet ikke hva som skjedde, men fikk snart en ny kjæreste ( samme mannen ) og nå er det som om verden har stoppet opp. Jeg har blitt kjemperar, vet ikke hva som skjer annet enn at vi har det veldig fint sammen, og at jeg føler ett vanvittig savn når han ikke er med meg, vi ligner også fysisk, har samme humor og interesser, og jeg vet jeg elsker han, men det sier jeg aldri ennå.}

^{Måtte bare dele disse tankene, og lurer på om noen har opplevd det samme? har hatt forhold før, men ikke på denne måten, ikke dette savnet på en måte. Jeg er blitt rar, og sliter med å skjule det.}

[Karenina]

Er det ikke herlig! vet hvordan du har det <3

[AnonymBruker]

Jeg har det litt sånn med han jeg er sammen med nå. Har aldri opplevd å ha det så bra med noen, og helt fra starten har det føltes både trygt og riktig - selv om vi ikke så hverandre så ofte, og ikke kastet oss inn i noe sånn sett. Men jeg savner ham ofte nesten med en gang vi drar fra hverandre, og etter et par dager føles det for begge som det er en evighet siden vi var sammen. Selv om det altså er en skikkelig god trygghet der og god kommunikasjon. Jeg tror jo det er litt fordi vi ikke har vært sammen så lenge, at forelskelsen er sterk og at vi fortsatt er ivrige etter å bli enda bedre kjent både fysisk og mentalt. Kanskje det er litt sånn for dere også? Jeg regner med at det roer seg etter hvert. Men det er fint å kjenne på savnet også, at den andre er viktig for meg

Eksen min savnet jeg lite selv om vi hadde avstandsforhold i flere omganger. Det er jo en bra ting å ikke savne så veldig også, fordi det gjerne innebærer at en stoler på hverandre, sånn var det i hvert fall med oss. Men det skyldtes nok også at jeg egentlig ikke hadde så mye utbytte av å ha ham nær meg heller (tror det var tildels gjensidig). Forholdet var også (mye) mer turbulent når vi bodde sammen, med krangling og usikkerhet - vi hadde det bedre med avstand...

Anonym poster: 7f1060791d6e8c8ef8f3d289a00aa11f

[Gjest Gjest]

Jo, det er litt slik. Ett ubeskrivelig savn jeg aldri har følt før. Jeg som alltid har hatt kontroll.

og så forstår jeg ikke hvorfor dette skjer meg, jeg har jo aldri vært heldig på den måten.

[AnonymBruker]

og så forstår jeg ikke hvorfor dette skjer meg, jeg har jo aldri vært heldig på den måten.

Akkurat det tenker jeg også av og til... litt sånn stille før stormen, eller at det er for godt til å være sant Men hvorfor skal det ikke skje oss? Den vi er sammen med føler det forhåpentligvis på samme måte, og da er vi to i forholdet som har det fint.

Anonym poster: 7f1060791d6e8c8ef8f3d289a00aa11f

[Gjest Gjest]

Akkurat det tenker jeg også av og til... litt sånn stille før stormen, eller at det er for godt til å være sant Men hvorfor skal det ikke skje oss? Den vi er sammen med føler det forhåpentligvis på samme måte, og da er vi to i forholdet som har det fint.

Anonym poster: 7f1060791d6e8c8ef8f3d289a00aa11f

Ja, ikke sant, slik er det- kanskje vi fortjener å ha det bra? ..( eller jeg vet det )..dette er forskjellig, har nemlig vært i storm ett ti talls ganger, dette er ikke slik..det finnes faktisk snille mennesker og folk som er ekte sånn innimellom

[Gjest Gjest]

Jo, det er litt slik. Ett ubeskrivelig savn jeg aldri har følt før. Jeg som alltid har hatt kontroll.

og så forstår jeg ikke hvorfor dette skjer meg, jeg har jo aldri vært heldig på den måten.

Det skjer når du minst venter det .....

[Cordelia]

You're in luuuuuuv!