.

[puffy123]

.

Endret 27. april 2016 av puffy123

[Gud]

Gud er med deg

[Ruskemor]

huff.. Sender deg en god varm klem Og hvis du vil prate litt så er det bare å gi en lyd

[_Tvillingjenta_]

Jeg sender deg en klem og varme tanker, kanskje det hjelper på litt

[Gjest Wanderlust]

Vet det er helt jævlig til det punktet hvor det ikke en gang kan beskrives, men du kommer deg gjennom det. Det kan ta tid og det er hardt, men du gjør det. Pass på å være sosial og finn noe meningsfylt å drive med som du kan fokusere på etterhvert!

[MissStiles]

En klem til deg

Ring venninnene dine og be dem hjelpe deg med å holde deg busy!!

[puffy123]

Vet det er helt jævlig til det punktet hvor det ikke en gang kan beskrives, men du kommer deg gjennom det. Det kan ta tid og det er hardt, men du gjør det. Pass på å være sosial og finn noe meningsfylt å drive med som du kan fokusere på etterhvert!

Jeg prøver så godt jeg kan å være sosial, men det er så rart at alle er så glade og har det så bra imens jeg sitter der og er helt knust. Kjennes ut som at noen har død, og at alle lar livet gå videre. Takk :hjerte:

Jeg sender deg en klem og varme tanker, kanskje det hjelper på litt

Takk, :hjerte:

huff.. Sender deg en god varm klem Og hvis du vil prate litt så er det bare å gi en lyd

Takk, det skal jeg huske på.

Gud er med deg

[puffy123]

En klem til deg

Ring venninnene dine og be dem hjelpe deg med å holde deg busy!!

De er her og holder meg opptatt, men skulle ønske jeg fikk lov til å være litt lei meg og. Bare ligger der og surve litt over at hele fremtiden min har gått i grus. De vil at jeg skal være blid og glad og tenke positivt, men jeg mener at jeg må jo få litt tid til å sørge også. Eller er det kanskje bare teit av meg?

[HHH]

Føler veldig med deg! Vet hvor vondt det er (selvom vi aldri var sammen i så lang tid). Og selvom jeg aldri trodde det selv; det går over! sakte men sikkert.

lykke til!

Og som et lite svar til det over: JA! gi deg tid til å sørge, men ikke synk helt ned i det. Man trenger å komme litt ned på bunn og kjenne på det vonde før man kan legge det fra seg og starte ferden oppover. Jeg hadde 1 ukes tid hvor jeg gråt flere ganger om dagen i kanskje2-3 timer i strekk følte at alt bare var dritt, ble så sliten og lei av det til at til slutt begynte jeg naturlig å lete etter mine egne lyspunkter som holdt meg oppe og brakte meg opp igjen. Men pass på at du ikke synker inn i tankene, og tankesirkler hvor du bare tenker negativt (og tanker som hvorfor? er jeg ikke bra nok? hva kunne jeg gjort annerledes), du må skape rom til å kunne se en film, snakke med en venninne, og vende tankene vekk fra sorgen litt også når du kjenner at det er noe du har lyst til, hvis ikke blir du altfor sliten. Men uansett hvor langt nede du måtte føle deg, så kommer du deg ut av det!

Endret 7. januar 2013 av HHH

[Gjest Wanderlust]

Jeg prøver så godt jeg kan å være sosial, men det er så rart at alle er så glade og har det så bra imens jeg sitter der og er helt knust. Kjennes ut som at noen har død, og at alle lar livet gå videre. Takk :hjerte:

Jeg vet akkurat hvordan det er! Følte det samme veldig nylig. Alle sa det kom til å bli bedre, men jeg kunne ikke skjønne hvordan det kunne være sant. Trodde livet mitt var ødelagt og at jeg aldri kom til å bli lykkelig igjen. Det var så ille at jeg helt plutselig kunne falle sammen i gråt og jeg var helt sikker på at jeg fysisk kunne kjenne at hjertet mitt var knust. Men det ble bedre, og så ble jeg faktisk glad også. Det er helt greit å gråte og ha det jævlig en stund. Men du må prøve å gradvis fokusere på noe annet. Og plutselig en dag innser du at du ikke har flere tårer igjen. Jeg føler virkelig med deg. Pass på deg selv og husk at du fortjener å ha det bra