Hvordan holde motet oppe?

[AnonymBruker]

Vi er ganske mange prøvere her inne, så jeg vet dere er mange der ute, og mange med både gode og dårlige erfaringer. Derfor søker jeg nå erfaringer fra dere, til meg og til andre som sliter med å holde motet oppe.For min del så er det kanskje ekstra vanskelig for meg å være prøver lenge uten å få det til fordi jo lengre jeg er prøver, jo lengre må jeg klare meg uten medisiner. Og det er tungt for meg. Jeg går egentlig på medisiner, men som prøver kan jeg ikke gå på de. Jeg må være uten mens jeg er prøver, som gravid og til jeg er ferdig med å amme. Det å gå uten medisiner gjør meg veldig sliten, fordi jeg ikke klarer å sove om nettene.Jeg ligger våken hele nettene, og om jeg sovner så våkner jeg tusen ganger. Dette gjør meg ordentlig sliten, og gjør at alt annet også blir veldig mye vanskeligere å takle. Uten søvn og energi så klarer jeg ikke å takle det jeg vanligvis takler.Men slik er det bare. Jeg må takle det, hvis jeg skal ha barn.Jeg regner med at flere enn meg, av ulike og personlige grunner, har det vanskelig i tiden som prøvere. Det jeg trenger, er tips til hvordan man kan gjøre denne tiden lettere. Hvordan kan man fylle tiden med noe positivt, slik at man holder motet oppe? Hvordan kan man snu slitenheten og skuffelsen til positive forventninger?Jeg skulle ønske jeg klarte å tenke mer positivt, og at jeg kunne glede meg over å være prøver, og se på dette som spennende og morsomt. Istedet så ser jeg bare på det som slitsomt. Og akkurat nå, så har jeg bare lyst til å gi opp alt og begynne på p-piller igjen, så jeg kan ta medisinene mine og få tilbake energien. Men da vet jeg jo at jeg må gå igjennom det samme igjen en annen gang, med mindre jeg velger å forbli barnløs.Vær så snill... Kan noen gi meg noen tips til hvordan jeg kan snu dette, og skifte fokus, så jeg holder ut?Hilsen sliten prøver

Anonym poster: d7e3a4f74bee21e54a4c4646c962e432

[AnonymBruker]

TS her. Beklager at teksten ble sammenhengende, men noe galt skjedde med scriptet, og jeg klarer ikke rette opp i det igjen.Håper dere orker lese likevel.

Anonym poster: d7e3a4f74bee21e54a4c4646c962e432

[Athene]

Jeg har vært prøver i mange år, må nesten klikke meg inn i prøverdagboken for å huske hvor lenge men trur det er snakk om mer en 4.

Jeg har et godt liv, og selv om dette med prøving og ufrivillig barnløshet ofte ligger i bakhodet, er det ikke det som dikterer hvordan jeg lever livet. Jeg trur mange glorifiserer det å bli gravid, gå gravid, og å ha barn. Mens det egentlig er et ganske tøft liv. Det å lykkes med dette blir altoverskyggende, og man trur at alt blir perfekt den dagen det lykkes. Jeg tillater ikke meg selv å ha tanker om hvor vondt og vanskelig dette er, jeg fokuserer i stedet for på det jeg kan gjøre, karrieremessig, av reising, god økonomi, middager, vin og kjærestetid.

Så positivt tankemønster er mitt tips nummer en. Fokuser på hva som er godt i livet du lever, i stedet for hvordan det vil være å få barn.

Tips to er å ikke fokusere på testing, temping og syklus. Har man et normalt sexliv så treffer man før eller senere. Begynner man å ha sex etter syklusen går både sexliv, forhold og humør dukken ganske fort.

Tips tre er å gjøre ting du ikke kan gjøre når du er gravid eller ha småbarn. Bestill noen weekendturer og hytteturer med venner fremover, gå ut på dyre middager med gode vinmenyer, ligg og småprat med mannen til langt på natt, selv om det er arbeidsdag dagen etterpå, sov til klokka 14 i helgene. Og tenk at "dette kan jeg ikke gjøre like lett når jeg får barn".

Det er sikker vanskeligere for deg enn for meg, det du skriver om medisinering høres vanvittig tøft ut, og jeg forstår at det gjør situasjonen mye verre. Men dette er i alle fall hvordan jeg takler min hverdag.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar Athene!

Jeg prøver å fokusere på slike ting, som at jeg kan ha vinkveld med venninner, at jeg kan sove lenge og at jeg har bedre plass i garderobeskapet og på badet (ja, teite ting, men ting som sikkert kommer til å bli trangt og irriterende med unger i hus).

Dette med testing og syklus synes jeg er vanskelig. For jeg forstår virkelig poenget ditt. Dagene går fortere uten testing. Men så er det dagene du venter på mensen, de tar uutholdelig lang tid, når du ikke vet når mensen egentlig skal komme, fordi du ikke egentlig visste når du hadde el. Så da frister det å teste bare for å vite for sikkert når el var, og når ikm er...

Det verste akkurat nå kjenner jeg er dette med medisinen. Fordi jeg er utslitt. Jeg har liksom ingenting å falle tilbake på... Har snakket med mannen min om det, og vi skal prioritere en sydentur i mai. Det ser jeg frem til! Jeg trenger virkelig å se frem til noe jeg vet kommer til å skje nå, ikke noe som bare kanskje kommer til å skje. Så da kan jeg bruke dagene på å fantasere om strandliv og å lese bøker mens bølgene suser, og være lykkelig over at jeg ikke kommer til å måtte ha 5 øyne på en unge på stranda, istedetfor å bare slappe av med øynene inn i boka, eller på mannen min.

Jeg prøver å holde ut, og å fokusere på positive ting, men det er enormt vanskelig i perioder...

Anonym poster: d7e3a4f74bee21e54a4c4646c962e432

[Athene]

Jeg har liksom ingenting å falle tilbake på... Har snakket med mannen min om det, og vi skal prioritere en sydentur i mai. Det ser jeg frem til! Jeg trenger virkelig å se frem til noe jeg vet kommer til å skje nå, ikke noe som bare kanskje kommer til å skje. Så da kan jeg bruke dagene på å fantasere om strandliv og å lese bøker mens bølgene suser, og være lykkelig over at jeg ikke kommer til å måtte ha 5 øyne på en unge på stranda, istedetfor å bare slappe av med øynene inn i boka, eller på mannen min.

Anonym poster: d7e3a4f74bee21e54a4c4646c962e432

Det er veldig riktig. Da jeg var lengst nede bestilte vi en ferietur som vi aldri kunne tatt dersom jeg var gravid, eller dersom vi hadde barn. Det innebar over et halvt døgn på fly, til en av verdens mest spesielle byer, med middager og vinsmaking. Jeg tok meg nesten (nesten) i å ønske at det ikke skulle klaffe før denne turen, for da måtte vi ha avlyst.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar og råd Athene.

Det hele endte med at jeg innså at jeg ikke klarer å holde motet oppe mer akkurat nå, så vi må ta en pause i prøvingen, og heller prøve igjen senere. Dette ble for tungt for meg uten medisiner. Men jeg får nok flere sjanser. Er enda noen år igjen til fertilteten "synker", sånn statistisk sett.

Så jeg blir prøver igjen, om kanskje ett år, et halvt år, eller halvannet år. Tiden vil vise.

Takk for svar. KG har hjulpet mye i forhold til å innse at dette var riktig valg å ta.

Anonym poster: d7e3a4f74bee21e54a4c4646c962e432

[Lille´s]

Tusen takk for svar og råd Athene.

Det hele endte med at jeg innså at jeg ikke klarer å holde motet oppe mer akkurat nå, så vi må ta en pause i prøvingen, og heller prøve igjen senere. Dette ble for tungt for meg uten medisiner. Men jeg får nok flere sjanser. Er enda noen år igjen til fertilteten "synker", sånn statistisk sett.

Så jeg blir prøver igjen, om kanskje ett år, et halvt år, eller halvannet år. Tiden vil vise.

Takk for svar. KG har hjulpet mye i forhold til å innse at dette var riktig valg å ta.

Anonym poster: d7e3a4f74bee21e54a4c4646c962e432

Vi måtte ta en pause i prøvingen og det er jeg kjempeglad for at vi gjorde. Føler nå at jeg er ved godt mot igjen, og er klar for å kjempe mot pco´en

[AnonymBruker]

Vi måtte ta en pause i prøvingen og det er jeg kjempeglad for at vi gjorde. Føler nå at jeg er ved godt mot igjen, og er klar for å kjempe mot pco´en

Vi måtte ta en pause i prøvingen og det er jeg kjempeglad for at vi gjorde. Føler nå at jeg er ved godt mot igjen, og er klar for å kjempe mot pco´en

Takk for den tilbakemeldingen. Føler vi trenger det akkurat nå. Spesielt for å bevare forholdet. Sexen har blitt så "mekanisk" også... I går var først gang på evigheter vi hadde sex fordi vi elsker hverandre, og ikke fordi vi skulle få en baby ut av det.

Virkelig en tankevekker.

Anonym poster: d7e3a4f74bee21e54a4c4646c962e432