En i bur, en fri?

[squash1]

Heihei!

Har et lite problem med hundene mine. Annen hver måned når samboeren er på sjøen, blir hundene alene mens jeg er på jobb..

Gutten på 3 år, han er helt rolig, avslappet og ligger for det meste på sofaryggen helt med vinduet og kiker ut på gata, mens jeg er borte. Ingen problem med andre ord.

Hund nr 2, tispa på ca 1 år, hun er av et HELT annet kaliber.. Hun ødelegger ALT, hun har til og med tygt i stykker en treningsmatte, så jeg ble møtt av et stuegulv helt dekket av svarte skumgummi biter.. Hun river klær ut av skittentøyet(truser er spesielt poppis, men det er vel et kjent fenomen ), stjeler lekene til datteren min, og biter de i stykker, tygger på puter, og ja... Hun er generelt litt rampete, og kan finne på å stikke av med ting og bite på de hjemme også, men da er jo jeg der til å stoppe henne..

Såååå.. Jeg har da brukt en god porsjon fantasi, og klart å sette et stort svart bur med masse tepper i, inntil hundedøren vi har montert i ytterdøra. DVS at hun kan bevege seg helt fritt fra inne i buret (hundedøren isolerer, så det blir ikke kaldt), og når hun vil, kan hun gå ut døren, og være ute i utestua. Der har hun mat, og kan gjøre fra seg.. .

MEN så kommer hovedproblemet.. Det høres kansje helt teit ut, men blir det forskjellsbehandling? Kan det skape dårlige relasjoner dem imellom, at han får gå fritt rundt i huset, mens hun ligger i buret?

Jeg vet virkelig ikke annet å gjøre, huset blir jo helt rasert tilslutt..

Noen med gode råd, til en med dårlig samvittighet?? :) :)

[Majott]

Det høres ut til at begge hundene har det helt fint. Hun som er i bur, kan forlate det og gå ut når hun vil, og den andre har fri tilgang til huset.

De vil nok ikke se at de blir ulikt behandlet, de opplever kun at de ikke er sammen da. Så ikke tenk på det, du.

Det vil nok ikke skape dårlige relasjoner mellom dem.

[squash1]

Håper det Da fortsetter jeg slik, hun elsker å være ute, så regner med hun kommer til å stå der og kike utover ! Tusen takk for svar!!