Har lyst på barn, men han vil ikke

[AnonymBruker]

Jeg har kommet inn i 30-årene og begynner å bli klar for å få barn. Har vært sammen med kjæresten min i snart ti år, men han ønsker fortsatt ikke barn. Lurer på om jeg kommer til å bli barnløs. Jeg har forsøkt å ta det opp med ham, men det passer liksom aldri sier han. Hvordan kan jeg ta dette opp med ham, og er det noen av dere som har menn som har endret mening etter hvert? Han er over 30 han også.

Anonym poster: 27e1e16e8236a45d22692be8551214d4

[Athene]

I og med at du har passert 30 ville jeg forlangt en skikkelig prat om dette. I og med at dere er såpass gamle, og har vært sammen så lenge, bør det jo ikke by på et stort problem å sette seg ned å ta en saklig diskusjon der begge parter legger frem sine synspunkt. Jeg hadde også tenkt nøye gjennom hva dine valg er dersom han ikke vil ha barn. Hvordan vil du føle det dersom du ikke lenger er fruktbar den dagen han er klar? Hva om han om 5 år bestemmer seg for at han aldri vil få barn? Det er lov å være tydelig på at dersom han ikke vil ha barn innen x antall år så går du. Men da må du mene det, det må ikke være en trussel men en faktaopplysning fra din side.

På generell basis mener jeg at man aldri skal tvinge eller true en mann til å få barn, og at man aldri skal få barn dersom en av partene ikke er klar eller ønsker det. Samtidig er det greit å ta noen valg i det man passerer 30. Ikke det at fruktbarheten stuper ennå, men dersom det tar tid, og dersom du må finne en ny mann å få barn med, har du ikke så mange år på deg. Og de valgene må det være lov å opplyse en partner om.

Endret 7. januar 2013 av Athene

[Favole]

Så enig med Athene her! Etter så mange år sammen burde han da virkelig være seriøs nok til å ta den samtalen, uansett hvor "dårlig" det passer for ham.

[AnonymBruker]

Uff, jeg vet ikke om det kom noe godt ut av dette.. Jeg prøvde det dere sa om å sette et tidsperspektiv, men jeg tror han følte det som at det ble stilt et ultimatum. En forferdelig vanskelig samtale.. Ingen kom godt ut av det sånn egentlig. Jeg sitter og er engstelig for at han tror jeg kommer til å gå fra ham, mens han føler at han ikke kan gi meg det jeg vil ha.

Har forsøkt å si at jeg jo er veldig lykkelig, jeg bare tror det kan gi et enda rikere liv. Vond samtale :/

Vi kommuniserer jo godt, men her var det ingen direkte løsning.

Ts

Anonym poster: 27e1e16e8236a45d22692be8551214d4