Klarer bare ikke komme over det.

[AnonymBruker]

Samboeren min var utro for ca tre måneder siden, vi var vel egentlig ikke sammen da. Men jeg bodde hos han, vi var sammen hver dag og natt, gjorde alt som om vi skulle vært i et forhold (bortsett fra at vi bare ''holdt på'') Likevel gikk han til en annen jente, to ganger. Jeg stolte på han, valgte å gå videre med han. Fordi jeg elsker han, og han er en såpass stor del av hverdagen min. Likevel klarer jeg ikke komme videre, jeg klarer ikke komme over det.

Vi har så klart fine stunder, vi har det bra sammen og jeg er så glad for at jeg har han i livet mitt. Men så plutselig får jeg tilbakeblikk av de to sammen.. Jeg vil virkelig prøve med denne gutten, vi bor sammen og har det flott som sagt uten om dette. Jeg har fortalt han at jeg føler det slik, men han sier han ikke skal gå, at det ikke vil skje igjen, at han elsker meg og bare meg.. Men det hjelper på en måte ikke i de tidene..

Noen som har noen erfaring med lignende?

Anonym poster: 15f46c9a13297ffb56c79d448469ef0d

[Ferny]

Ja. Jeg har! Bare at han jeg var sammen med var ikke bare utro da vi "holdt på", men også etter at vi var blitt kjærester. For øvrig høres det ut som om dere praktisk talt var kjærester da - du sier jo at dere var sammen dag og natt. Jeg ville i hvert fall regnet med at man var eksklusiv i en sånn type relasjon.

Jeg også prøvde å glemme/tilgi. Det eneste jeg angrer på er at jeg ikke bare ga slipp på fyren med en gang jeg fikk vite det. For jeg klarte ikke å tilgi, og det ble bare en berg og dalbane av følelser.

Jeg ville startet med blanke ark. Kuttet han ut. Prøvd å finne en du kan bygge et forhold med som ikke allerede har brutt tilliten din FØR dere ble ordentlige kjærester. Dårlig utgangspunkt....

[Gjest Wei Wei]

Selv om dere ikke var offisielt sammen, så var dere "sammen" og han drev med to samtidig. Jeg ville ikke godta det.

[Ferny]

Og de der store ordene med "elsker deg" og "bare din" og "angrer" og blablabla.

Handling foran ord. For meg betydde de ingenting til slutt.

[AnonymBruker]

Vi har tidligere vært i et forhold, og vi har vært gode venner i en lang stund. Så jeg kan virkelig si jeg elsker denne gutten, men det er bare vanskelig å tilgi hva han gjorde. For det såret meg noe veldig.

Anonym poster: 07b16ec9363051ff68bd4aa85bd9dceb

[Gjest Lamane]

Du kjenner deg selv best. Nå er det 3 mndr siden det skjedde, så det er fortsatt ferskt. Er dette noe du tror at du kan leve med i fremtiden? Kan du jobbe med å bli trygg på han? Kan du være lykkelig i forholdet og ikke holde det mot han?

Jeg kjenner meg selv best, og jeg vet at dersom noe slikt hadde skjedd, så hadde jeg ikke klart å stole på han igjen. Og da ville det vært lite vits i et forhold. Jeg ville kanskje prøvd pga kjærligheten jeg føler, men jeg vet at det til syvende og sist hadde blitt brudd.

[AnonymBruker]

Jeg vet helt ærlig ikke. For sånn som det er nå kommer det plutselig tider hvor det er altfor vondt, og jeg rett og slett ikke klarer sitte med han engang. Men uten om dette har vi det jo kjempe bra..

Anonym poster: 07b16ec9363051ff68bd4aa85bd9dceb