Flytte med kjæresten etter avstandsforhold?

[AnonymBruker]

Hei alle på KG!

(Vet det kanskje er mange av de trådene her, har lest mange selv. Men trenger forsatt råd)

Jeg(18 år) og kjæresten(19 år) min har vært sammen nå i 2 mnd. Vet at det er lite, men jeg er så sikker på at han er den rette, vi klaffer så bra sammen på alle måter (selvom jeg vet at ting kan forandre seg) Uansett han bor i Trondheim - jeg bor i Vestfold. Det å ta fly til hverandre annahver(nesten) helg er både dyrt og slitsomt.

Vi prater nå ganske mye om at vi skal flytte sammen til høsten (da har vi vært sammen halvt år ca) siden han må ha 2 års lærlingstid i Trondheim.

Siden jeg skal ta opp fag som privatist på nettet og finne meg jobb vesiden - så er det ikke noe problem for meg å flytte opp dit.

Problemet er at jeg kjenner ingen der oppe, og jeg syns Trondheim er ganske stort. Og er redd for at jeg ikke vil trives, at jeg vil bare da sitte hjemme hele dagen.

Jeg orker ikke tanken på å forsette å være i et avstandsforhold 2 år til, men samtidig har jeg kanskje lyst til å bo her hjemme.

Magen min kniper seg tanken på å være alene der oppe.

Så over til dere - hva syns dere er lurt?

-noen som har slik erfaring?

BARE KOM MED ALL TIPS OG RÅD.

Anonym poster: 90be01035d3aa7f634be91a14ba382ff

[LivetPåNytt]

TS her.

Vi har sett på mange leiligheter allerede og funnet noen få vi liker. Men jeg kjenner at jeg blir litt nervøs i og med at jeg ikke aner hvor de forskjellige stedene er.

[AryaUnderfoot]

Jeg syns du skal reise dit DU vil, og så får dere tilpasse forholdet etter situasjonen. Det kan godt være at han er den eneste rette, men da kommer dere til å takle avstandsforhold uansett. Både alderen deres og hvor kort tid dere har vært sammen tilsier i mine øyne at det kanskje er litt tidlig å planlegge fremtiden sammen på ett så seriøst plan. Det blir tid til alt det der senere, du er kjempeung, ikke hopp inn i ett samboerforhold rett fra pikerommet til mor, studèr og kos deg.

[AnonymBruker]

TS her igjen!

Ja, hehe. Er fullt klar over det. Men nå er jeg den personen som liker å planlegge og ha ting klar.

Problemet er at jeg syns det er veldig kjipt og til tider vanskelig å være i et avstandsforhold. Og i tilegg koster det mye i lengden.

Anonym poster: 90be01035d3aa7f634be91a14ba382ff

[AnonymBruker]

Min erfaring med avstandsforhold som alle gangene har gått i dass er at det sannsynligvis er mest fornuftig å flytte sammen så raskt man kan. Det er nok en stor overgang å gå rett fra pikerommet i et samboerskap, men dersom dere virkelig har det bra sammen kan det være verdt det. Bare du sørger for å forsøke å få deg en jobb i forkant, samt kommet inn på privatistordning så bør dere vel klare dere økonomisk selv om læringlønn ikke er den høyeste. Men jeg ville nok forberedt meg på å leve nøkternt i begynnelsen. Men what the hell, det gjør jo også studenter og andre unge mennesker, og de fleste klarer seg greit selv om man ikke kan forvente noe luksusliv.

Uansett må man ta et valg hvis man syntes avstandsforhold begynner å bli vanskelig. Som en jeg kjenner sa til meg for mange år siden, man blir ikke noe mer sammen av å være i et avstandsforhold. Dessverre stemte deg ganske greit for min del.

Dere har jo ikke vært sammen veldig lenge, men dere har jo uansett tid mot høsten til å se det an og til å utvikle forholdet, det er tross alt bare januar nå, så du behøver heller ikke å begå noen forhastede slutninger om flytting akkurat i dag

Anonym poster: fcdeba58f415d8bfd8e7fa0bf07d566c

[AnonymBruker]

TS her!

Ja, jeg får bare prøve å roe meg litt ned med de tankene og se nærmere på det når det nærmer seg høsten.

Ja, man blir ikke akkurat mer sammen av å være i et avstandsforhold. Men er så redd at det vil gå helt skeis når vi da evt flytter sammen, selv om vi vet om hverandres negative sider også!

Anonym poster: 90be01035d3aa7f634be91a14ba382ff

[lillsunshine]

Det er helt klart en stor tanke å skulle flytte sammen når dere kun har vært sammen i 2 mnd. Har dere kjent hverandre lenge før det? Samtidig har dere jo god tid til å planlegge frem til høsten. Hvorfor begynner dere å se på leilighet allerede nå egentlig? Dersom du har en så god følelse på han og samtidig vet at du ikke kommer til å orke et avstandsforhold, så synes jeg du skal satse. Det høres ut som det vil bli minst like tøft for deg å bli boende i Vestfold uten han.

Dette tenker jeg om å komme til rette i en ny by: Om du skal være privatist på nettet og kun jobbe litt ved siden av tror jeg du må være forberedt på at det kan bli et litt tøft halvår der du ikke blir kjent med så mange, spesielt dersom du er sjenert. Om du likevel skal begynne på høyere utdanning etter dette vil du etterhvert helt sikkert få deg nye venner og en omgangskrets når du starter på et studium, og da tror jeg ikke at du lenger vil angre på valget ditt. Men, det kan som sagt bli tøft i starten.

Det er vel kanskje særlig i starten en likevel bruker mye tid sammen med kjæresten, så det trenger ikke være negativt. Så kan det være at du er mer klar for å få deg nye bekjentskaper etter den høsten. Om det blir tøft i perioder kan du invitere gamle venner til Trondheim eller reise hjem igjen. Uansett er ikke høstsemesteret så langt, så jeg tror du vil klare det fint om du innstiller deg på det

Å bli kjent i en ny by tror jeg ikke du skal være så redd for. Jeg hadde det på samme måte da jeg flyttet til Bergen. Var helt skrekkslagen faktisk, da jeg kommer fra bygda. Det gikk likevel ikke lang tid før jeg begynte å like byen og føle meg trygg her. Alt som er ukjent virker skummelt i starten, men du venner deg nok til det. Du har jo tross alt typen din der!

Uansett valget ditt. Lykke til

[AnonymBruker]

TS her!

Ja, jeg får bare prøve å roe meg litt ned med de tankene og se nærmere på det når det nærmer seg høsten.

Ja, man blir ikke akkurat mer sammen av å være i et avstandsforhold. Men er så redd at det vil gå helt skeis når vi da evt flytter sammen, selv om vi vet om hverandres negative sider også!

Anonym poster: 90be01035d3aa7f634be91a14ba382ff

Det er alltid en risiko for at det kan gå skeis i forhold, kanskje spesielt i avstandsforhold der man egentlig ikke kjenner hverandre i hverdagen fra begynnelsen av. Men hvis man ikke tar risikoen, så finner man jo heller ikke ut om dere er ment for hverandre eller ikke

Og ikke vær redd for et nytt sted - det vil alltid kjennes usikkert i begynnelsen, men jeg skal love deg det er spennende samtidig, så dette er absolutt ikke negativt. Om du gjennomfører flyttingen så er det mulig du vil bli utslitt mentalt i de første månedene, spesielt om du ikke har flyttet før. Men det er en "god utslitthet", for det er faktisk ganske givende å bli bombardert med nye inntrykk på et nytt bosted, med nye bekjente og venner - og for din del, å bo sammen med kjæresten din. Faktisk føles det helt fantastisk.

Du vil nok få en utfordring når det gjelder å knytte bekjentskaper siden du ikke flytter dit i forb. med studie. Men husk at kjæresten din er der, og han kjenner sikkert flere. Og det er alltid mulig å finne seg en hobby, gå på kurs osv. slik at man får nye venner.

Anonym poster: fcdeba58f415d8bfd8e7fa0bf07d566c