Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Det er over ett år siden det ble slutt og jeg har ikke nubbekjangs til å tenke på noe annet enn den mannen. Vi kommer ikke til å bli sammen igjen, han vil ikke det. Bruddet var begge sin feil, min idè og angeren gjør at det hele svir 1000 ganger mer. Vi var i en stressa situasjon, og burde aldri ha gjort det slutt så fort mens omgivelsene var så turbulente som de var. Men jeg har sagt hva jeg føler til han, og han mener toget har gått. Fair enough.

Men hva skal jeg gjøre da? Når jeg tenker på han dag ut og dag inn, jeg har det ikke bra, det går ut over studiene, venner, familie, ALT. Hvordan kan jeg få det bedre? Jeg klarer ikke å gi slipp, komme meg videre, uansett hvor mye jeg prøver. De første 3-4 mnd var jeg helt nede, så begynte jeg å gjøre alt det "rette"; trente mye, var med venner, holdt meg opptatt, flørtet med andre menn, tok vare på meg selv. Men det funker ikke. Men slik som dette kan jeg ikke ha det, så hva nå? Hva kan få meg opp av dette hullet og få meg til å innse at det aldri kommer til å bli oss? For det er det som er verst, jeg føler at livet er på vent til vi blir sammen igjen, mens i virkeligheten kommer det nok aldri til å skje.

Anonym poster: a97af3db06814d839af3d15cc5f4b62d

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har det helt på samme måte..har dessverre ingen tips.her er det 4 år siden

Anonym poster: c349131809b686896f7304793a0a5db7

AnonymBruker
Skrevet

Jeg møtte han igjen etter over et år. Da gikk det egentlig opp for meg at jeg i grunnen ikke hadde noe å angre over.

Anonym poster: 16489685cb6ae8fedd0a6cfac8c0e6dd

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg møtte han igjen etter over et år. Da gikk det egentlig opp for meg at jeg i grunnen ikke hadde noe å angre over.

Anonym poster: 16489685cb6ae8fedd0a6cfac8c0e6dd

Høres deilig ut. Har møtt han en del, spesielt i det siste. Og har stått igjen med vondt i kropp og sjel og tårer i øynene etter hvert møte. Det føles ut som om mannen i mitt liv har glippet mellom fingrene mine.

TS

Anonym poster: 3a53770aa2ee55c280633b51c0f5ed93

Skrevet

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier. Saken er at du ikke kan gjøre så utrolig mye mer enn det du allerede gjør. En dag blir du forelsket igjen, og selvom savnet til eksen din kanskje aldri går helt over vil det blekne og rommet vil bli fylt opp igjen av en annen person.

Men man blir ikke forelsket i ett sett, og selvom det finnes mange der ute, så tar det litt tid før man finner en man passer sammen med. Sånn sett er ikke 1 år så mye (jeg har hvertfall kysset mange frosker før jeg møtte min forrige kjæreste) Det tar tid å lege sår, og jeg er sikker på at du vil komme over han mer eller mindre jo lenger tiden går, og du blir andre erfaringer rikere.

kanskje du skal slutte å bebreide deg selv med at du savner han, og heller godta at sånn er det, og du må finne ut hvordan du skal kunne leve godt med dette savnet, minske det mest mulig. Kanskje tiden er inne for å gjøre noe litt drastisk? Har du noen drømmer kanskje? Ut å reise? Skifte jobb? Ta et kurs?

AnonymBruker
Skrevet

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier. Saken er at du ikke kan gjøre så utrolig mye mer enn det du allerede gjør. En dag blir du forelsket igjen, og selvom savnet til eksen din kanskje aldri går helt over vil det blekne og rommet vil bli fylt opp igjen av en annen person.

Men man blir ikke forelsket i ett sett, og selvom det finnes mange der ute, så tar det litt tid før man finner en man passer sammen med. Sånn sett er ikke 1 år så mye (jeg har hvertfall kysset mange frosker før jeg møtte min forrige kjæreste) Det tar tid å lege sår, og jeg er sikker på at du vil komme over han mer eller mindre jo lenger tiden går, og du blir andre erfaringer rikere.

kanskje du skal slutte å bebreide deg selv med at du savner han, og heller godta at sånn er det, og du må finne ut hvordan du skal kunne leve godt med dette savnet, minske det mest mulig. Kanskje tiden er inne for å gjøre noe litt drastisk? Har du noen drømmer kanskje? Ut å reise? Skifte jobb? Ta et kurs?

Tusen takk for svar. Det kan nok være at jeg trenger mer tid. Det er bare det at alt føles så grått nå. Veldig få lyspunkt i hverdagen, og drømmen om den fremtiden som vi planla som hele veien ligger i bakhodet. Jeg hadde håpet at det ikke ville ta sååå lang tid. Driver fortsatt å gråter meg i søvn oftere enn ikke, og det tærer virkelig på helsa. Sånn rent studiemessig kan jeg ikke gjøre noe drastisk med livet på hvertfall ett års tid, men om ståa er lik da, så blir det nok ut å reise å få litt perspektiv kanskje.

TS

Anonym poster: 3a53770aa2ee55c280633b51c0f5ed93

AnonymBruker
Skrevet

føler det akkurat som deg, at mannen i mitt liv har glippet mellom fingrene mine. Jeg har samboer, men har dessverre ikke de følelsene for han som jeg hadde for eksen, det var noe helt spesielt. dette er 4 år siden, og savner han fortsatt like mye. har prøvd alt for å komme over han.

Anonym poster: c349131809b686896f7304793a0a5db7

Skrevet (endret)

Tusen takk for svar. Det kan nok være at jeg trenger mer tid. Det er bare det at alt føles så grått nå. Veldig få lyspunkt i hverdagen, og drømmen om den fremtiden som vi planla som hele veien ligger i bakhodet. Jeg hadde håpet at det ikke ville ta sååå lang tid. Driver fortsatt å gråter meg i søvn oftere enn ikke, og det tærer virkelig på helsa. Sånn rent studiemessig kan jeg ikke gjøre noe drastisk med livet på hvertfall ett års tid, men om ståa er lik da, så blir det nok ut å reise å få litt perspektiv kanskje.

TS

Anonym poster: 3a53770aa2ee55c280633b51c0f5ed93

Kan det hende du har fått en liten nedtur nå når det begynner å gå opp for deg at det ikke blir dere?

Jeg selv føler jeg faktisk har kommet til den litt vanskelige delen av kjærlighetssorgen til tross for at det er en liten stund siden, og selvom det i starten var mer intens sorg enn nå, så kjenner jeg ofte på den vonde følelsen som dukker opp når jeg skjønner at det faktisk er størst sjanse for at han ikke kommer tilbake, og at det er slutt, og at vi kanskje ikke kommer til å sees igjen, og det er TUNGT, hvis man kanskje har gått med et bittelite skjult håp om at det er en mulighet for at man kan finne tilbake til hverandre igjen.

Du savner han ikke helt uten grunn, det er en du har elsket, og sorgen går i faser, en dag vil du være ved siste fase og kjenne at du kan leve helt fint med dette. Men det er ingen fasit på når, og det er heller ikke sånn at alt går strake veien oppover, ting går opp og ned, og kanskje vil du ha en lang periode uten noe som helst savn også kommer det plutselig litt tilbake igjen. Prøv å ikke la det knekke deg helt hvis du savner han litt.

Og som jeg sier til alle som synes diverse ting er litt tungt akkurat nå; dette er den verste tiden på året, med mørke lange dager og ikke så mye å se frem til, men snart blir det vår og sommer, og alt blir litt bedre da;)

Endret av HHH
  • Liker 2
Skrevet

haha, så plutselig at alle her er anonyme bortsett fra meg...:)

AnonymBruker
Skrevet

Kan det hende du har fått en liten nedtur nå når det begynner å gå opp for deg at det ikke blir dere?

Jeg selv føler jeg faktisk har kommet til den litt vanskelige delen av kjærlighetssorgen til tross for at det er en liten stund siden, og selvom det i starten var mer intens sorg enn nå, så kjenner jeg ofte på den vonde følelsen som dukker opp når jeg skjønner at det faktisk er størst sjanse for at han ikke kommer tilbake, og at det er slutt, og at vi kanskje ikke kommer til å sees igjen, og det er TUNGT, hvis man kanskje har gått med et bittelite skjult håp om at det er en mulighet for at man kan finne tilbake til hverandre igjen.

Du savner han ikke helt uten grunn, det er en du har elsket, og sorgen går i faser, en dag vil du være ved siste fase og kjenne at du kan leve helt fint med dette.

Og som jeg sier til alle som synes diverse ting er litt tungt akkurat nå; dette er den verste tiden på året, med mørke lange dager og ikke så mye å se frem til, men snart blir det vår og sommer, og alt blir litt bedre da;)

Ja, jeg hadde en sånn aha-opplevelse for ikke så lenge siden hvor jeg innså at han virkelig ikke vil. Jeg har nok hatt ett håp helt til det punktet. Men det som skjedde da var at jeg ble utrolig trist, gråt i timesvis og slettet bilder og virkelig sørget. Men så kom jeg ut på andre siden med ett lite håp i magen igjen!! Scenarioene i hodet mitt er noe ala "når jeg ser ham da, i påsken, da ordner det seg" eller "til sommeren", nå de siste månedene var det "til jul, når jeg ser ham da". Men det ordnet seg jo ikke, men jeg fortsetter uansett hvor hardt jeg prøver å innse fakta å håpe littegrann innerst inne.

TS

Anonym poster: 3a53770aa2ee55c280633b51c0f5ed93

AnonymBruker
Skrevet

Oi! Det her var jo å lese som meg selv. :overrasket:

Da er det i alle fall normalt å lide så lenge. Ja jeg har rett og slett mistet mannen i mitt liv, han har jo fått seg dame og alt, mens jeg? Jeg ligger her og savner ham så intenst at det gjør vondt i sjelen.

Anonym poster: a1f695952f30089545e42da62bcb475c

AnonymBruker
Skrevet

Oi! Det her var jo å lese som meg selv. :overrasket:

Da er det i alle fall normalt å lide så lenge. Ja jeg har rett og slett mistet mannen i mitt liv, han har jo fått seg dame og alt, mens jeg? Jeg ligger her og savner ham så intenst at det gjør vondt i sjelen.

Anonym poster: a1f695952f30089545e42da62bcb475c

Jeg vet ikke om jeg skal si at det er "godt" at vi er flere om det, men jeg føler med deg. Utrolig dritt situasjon, han har heldigvis ikke fått seg dame enda, den dagen blir nok veldig tung tenker jeg.

Anonym poster: 3a53770aa2ee55c280633b51c0f5ed93

Skrevet

Ja, jeg hadde en sånn aha-opplevelse for ikke så lenge siden hvor jeg innså at han virkelig ikke vil. Jeg har nok hatt ett håp helt til det punktet. Men det som skjedde da var at jeg ble utrolig trist, gråt i timesvis og slettet bilder og virkelig sørget. Men så kom jeg ut på andre siden med ett lite håp i magen igjen!! Scenarioene i hodet mitt er noe ala "når jeg ser ham da, i påsken, da ordner det seg" eller "til sommeren", nå de siste månedene var det "til jul, når jeg ser ham da". Men det ordnet seg jo ikke, men jeg fortsetter uansett hvor hardt jeg prøver å innse fakta å håpe littegrann innerst inne.

TS

Anonym poster: 3a53770aa2ee55c280633b51c0f5ed93

Da er det jo veldig normalt at du tar det tungt, ingen kommer over noen så lenge man har et håp. Men kanskje det er litt positivt at du har fått denne aha-opplevelsen, kanskje det er steget i riktig retning;)

Ønsker deg lykke til hvertfall, og føler med deg!

AnonymBruker
Skrevet

Da er det jo veldig normalt at du tar det tungt, ingen kommer over noen så lenge man har et håp. Men kanskje det er litt positivt at du har fått denne aha-opplevelsen, kanskje det er steget i riktig retning;)

Ønsker deg lykke til hvertfall, og føler med deg!

Jeg håper det, selv om kjenner håpet litt i hjertet fortsatt. Tusen takk for dine svar :)

TS

Anonym poster: 3a53770aa2ee55c280633b51c0f5ed93

AnonymBruker
Skrevet

Jeg vet ikke om jeg skal si at det er "godt" at vi er flere om det, men jeg føler med deg. Utrolig dritt situasjon, han har heldigvis ikke fått seg dame enda, den dagen blir nok veldig tung tenker jeg.

Anonym poster: 3a53770aa2ee55c280633b51c0f5ed93

Det suger kraftig, ironisk nok gikk det helt fint at han fant seg en ny. Jeg har vekslet mellom å føle meg helt over ham til å plutselig få enorme følelser tilbake. Og det er ikke noe morsomt...jeg har trodd jeg har kommet meg videre også plutselig kommer smellen, nei jeg har ikke det. Nå har jeg hatt det slik i 3 mnd snart...hvor savnet er så intenst, og jeg gråter inni mellom, og det føles ut som om vi slo opp igår! Og ikke for 1 år + noen uker siden... :sukk: Jeg vil bare legge meg og våkne opp uten alle disse vonde følelsene, det er nesten slik jeg ønsker jeg aldri hadde truffet ham. Fordi å ha det så vondt ett år etter er virkelig...ja. :trist:

Anonym poster: a1f695952f30089545e42da62bcb475c

Gjest brutal mann
Skrevet

Alle minner må slettes og alle former for kontakt må kuttes. Det er det eneste som hjelper.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Alle minner må slettes og alle former for kontakt må kuttes. Det er det eneste som hjelper.

Ikke alltid. Man får uansett med seg om eksen har fått seg ny dame eller ei. Jungeltelegrafen slår facebook og alle andre slettede elementer

Anonym poster: a1f695952f30089545e42da62bcb475c

Gjest brutal mann
Skrevet

Ikke alltid. Man får uansett med seg om eksen har fått seg ny dame eller ei. Jungeltelegrafen slår facebook og alle andre slettede elementer

Anonym poster: a1f695952f30089545e42da62bcb475c

ALLE i min omgangskrets fikk fullstendig munnkurv. Den som ikke holdt den er ikke i min omgangskrets lenger. Det blir til hva du selv gjør det til.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

ALLE i min omgangskrets fikk fullstendig munnkurv. Den som ikke holdt den er ikke i min omgangskrets lenger. Det blir til hva du selv gjør det til.

Så du bestemmer over dine venner med andre ord? Det er ikke slik at man ikke skal skryte over at man har fått ny partner, men man skal heller ikke drive og skjule seg og fjerne venner fordi noen kommenterer.

Anonym poster: a1f695952f30089545e42da62bcb475c

Gjest brutal mann
Skrevet

Så du bestemmer over dine venner med andre ord? Det er ikke slik at man ikke skal skryte over at man har fått ny partner, men man skal heller ikke drive og skjule seg og fjerne venner fordi noen kommenterer.

Anonym poster: a1f695952f30089545e42da62bcb475c

Jeg setter mine rammer for mitt liv, og de hjelper. Lyst å komme over den som er umulig å komme over? Kutt all form for kontakt og nekt alle former for informasjon om vedkommende. Det virker, men det krever baller.

  • Liker 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...