Kunne du blitt sammen med en som har barn?

[AnonymBruker]

eller ikke ?

Anonym poster: 9262a370183a5f0f05e70c565868c677

[Knirke]

Like lite som jeg kjøper ferdigtygd tyggis i butikken

[Apefinger]

Nei. Punktum. Dine og våre er ikke helt min visjon.

[AnonymBruker]

Nei

Anonym poster: b4af4d8ae2f640cad935a8ce30681693

[Gjest Wei Wei]

Nei

[Simonsays]

Ja det hadde gått helt fint

[sjonkelrolf]

Overhodet ikke.

[Polly Ester]

Ja, men da måtte det være store barn - helst voksne.

[AnonymBruker]

Det er vel ikke drømme-utgangspunktet for en kvinne som ønsker å etablere seg, gifte seg og få barn med sin bedre halvdel.

Men, det er lett å si "nei. punktum." dersom du ikke står med drømmemannen rett fremfor deg, som elsker deg akuratt slik du er. Han er HELT perfekt i dine øyne. Respekterer deg, engasjerer seg i deg, gir alt av seg selv. Er forståelsesfull, respektful, gir komplementer, alltid bryr seg, tar intiativ, ønsker å være den beste han kan - for deg! Vil du skal ha det best mulig, og verdsetter deg over alt på jord. Men samtidig er pappa, til verdens herligste jente på 4år. Som han har annen hver helg. Å få den æren av å være hennes stemor, den tillitserklæringen er stor.

Han er verdens beste pappa, og det var utrolig vanskelig det første året - det å finne min plass i det hele. Like nytt for meg, som for han - ikke minst datteren som veksler mellom 4 foreldre.

Så om drømmemannen i ditt liv dukker opp, med ett barn og sin bagasje (noe alle har) skal du da løpe med halen mellom beina pga du er redd? Håpe at en bedre mann dukker opp? Sløse år av livet, angre bittert kanskje?

Ett barn byr på utfordringer, som alt annet i livet. Men det er en ære for meg å få ta del i hennes liv. Og ville ikke valgt henne bort for alt i verden. Om du tillater deg å kjenne etter, vil du nokk komme til å føle deg litt "utenfor" noenganger, men om du elsker mannen din og aksepterer han og barna, og gjør det beste utav alt, så for min del - har fått så utrolig mange gode minner allerede. Noen litt såre, andre veldig emosjonelle, mye latter og glede - ubetinget kjærlighet. Jeg er takknemmelig og veldig heldig som får være hennes stemor

I mine øyne, bare fordeler og gleder med at min mann har en datter. Det er det livet handler om. Barna. Fremtiden. Ønsker du barn og familie selv, så jo flere jo bedre? Alle burde vi være glad i hverandre, godta andres fortid. I hvertfall respektere de av oss som gleder oss over å få være steforeldre. Vet flere eksempler på venninner som skyr stebarna sine som pesten. Det er utrolig synd, for barna sin del. Og vokse opp sammen med faren, der stemoren ikke ønsker de var en del av livet hennes?

Merker jeg er veldig engasjert i temaet, og håper inderlig at det er mulig å tenke litt anderledes enn bare ett konkret: NEI, til spml ditt TS..

Livet er ikke lett, den ene eller andre veien. Man tar valg, står for det, gjør det beste mulig utav alt - og nyter hver dag som går til det fulle. Livet er for kort til å dvele ved bagateller, gjøre krangling ut av intet, egre seg over ting. Fokuser på positivitet, så skal en se at det ordner seg til slutt.

Men for all del, ønsker du ikke barn, og er kortsluttet på tanken om å være sammen med en mann med barn, så er det selvsagt opp til deg.. Jeg bare mener så mange vil gå glipp av livets gleder, ved å forhåndsdømme hvordan det evnt ville vært om du giftet deg med mannen i ditt liv, til tross for barn fra tidligere forhold. Han får i tillegg ett "forsprang" til å vise at han er verdens beste pappa, så kan du se om han vil være det du ønsker for deres felles barn og fremtiden.

Mann med barn = ja

Anonym poster: 59d88597a603df8d5058dab6d3532047

[AnonymBruker]

Ja, og jeg er også i et veldig godt forhold hvor han har barn fra før så lenge ikke omstendighetene var for kompliserte og krevende (tenker spesielt på å bli blandet inn i diverse konflikter). Jeg har blitt voksen nok til å tenke at det at det er et barn i relasjonen også er noe positivt - som gir meg andre utfordringer, gleder og erfaringer enn om vi bare var to voksne. Har ikke barn selv, men synes det er givende å omgås barn og tror det er sunt for meg å ta det hensynet, være en god voksen ovenfor barnet osv. Ikke for enhver pris, men når en ser at det kan fungere og være ok for alle parter.

Anonym poster: 4c200a978636efb883798f5730d65d81

[AnonymBruker]

Hei, ts her..

takk for mange svar. det er faktisk jeg som har barn, ikke omvendt:) ville bare høre om hva andre tenker om dette, da jeg føler at de fleste ikke vil være sammen med noen som har barn fra før av. Jeg er ung, og vil ha flere i fremtiden

Anonym poster: 9262a370183a5f0f05e70c565868c677

[AnonymBruker]

Det er vel ikke drømme-utgangspunktet for en kvinne som ønsker å etablere seg, gifte seg og få barn med sin bedre halvdel.

Men, det er lett å si "nei. punktum." dersom du ikke står med drømmemannen rett fremfor deg, som elsker deg akuratt slik du er. Han er HELT perfekt i dine øyne. Respekterer deg, engasjerer seg i deg, gir alt av seg selv. Er forståelsesfull, respektful, gir komplementer, alltid bryr seg, tar intiativ, ønsker å være den beste han kan - for deg! Vil du skal ha det best mulig, og verdsetter deg over alt på jord. Men samtidig er pappa, til verdens herligste jente på 4år. Som han har annen hver helg. Å få den æren av å være hennes stemor, den tillitserklæringen er stor.

Han er verdens beste pappa, og det var utrolig vanskelig det første året - det å finne min plass i det hele. Like nytt for meg, som for han - ikke minst datteren som veksler mellom 4 foreldre.

Så om drømmemannen i ditt liv dukker opp, med ett barn og sin bagasje (noe alle har) skal du da løpe med halen mellom beina pga du er redd? Håpe at en bedre mann dukker opp? Sløse år av livet, angre bittert kanskje?

Ett barn byr på utfordringer, som alt annet i livet. Men det er en ære for meg å få ta del i hennes liv. Og ville ikke valgt henne bort for alt i verden. Om du tillater deg å kjenne etter, vil du nokk komme til å føle deg litt "utenfor" noenganger, men om du elsker mannen din og aksepterer han og barna, og gjør det beste utav alt, så for min del - har fått så utrolig mange gode minner allerede. Noen litt såre, andre veldig emosjonelle, mye latter og glede - ubetinget kjærlighet. Jeg er takknemmelig og veldig heldig som får være hennes stemor

I mine øyne, bare fordeler og gleder med at min mann har en datter. Det er det livet handler om. Barna. Fremtiden. Ønsker du barn og familie selv, så jo flere jo bedre? Alle burde vi være glad i hverandre, godta andres fortid. I hvertfall respektere de av oss som gleder oss over å få være steforeldre. Vet flere eksempler på venninner som skyr stebarna sine som pesten. Det er utrolig synd, for barna sin del. Og vokse opp sammen med faren, der stemoren ikke ønsker de var en del av livet hennes?

Merker jeg er veldig engasjert i temaet, og håper inderlig at det er mulig å tenke litt anderledes enn bare ett konkret: NEI, til spml ditt TS..

Livet er ikke lett, den ene eller andre veien. Man tar valg, står for det, gjør det beste mulig utav alt - og nyter hver dag som går til det fulle. Livet er for kort til å dvele ved bagateller, gjøre krangling ut av intet, egre seg over ting. Fokuser på positivitet, så skal en se at det ordner seg til slutt.

Men for all del, ønsker du ikke barn, og er kortsluttet på tanken om å være sammen med en mann med barn, så er det selvsagt opp til deg.. Jeg bare mener så mange vil gå glipp av livets gleder, ved å forhåndsdømme hvordan det evnt ville vært om du giftet deg med mannen i ditt liv, til tross for barn fra tidligere forhold. Han får i tillegg ett "forsprang" til å vise at han er verdens beste pappa, så kan du se om han vil være det du ønsker for deres felles barn og fremtiden.

Mann med barn = ja

Er jeg som har barn ) takk for et langt og fint svar. Mvh ts

Anonym poster: 59d88597a603df8d5058dab6d3532047

Anonym poster: 9262a370183a5f0f05e70c565868c677

[Gjest loren]

Ja det kunne jeg. Har selv barn, og å utelukke en partner for noe jeg har selv er ikke helt min stil.

Ikke at jeg er på leiting forsåvidt.

[Wolfmoon]

Ja, det kunne jeg nok. Og hvis en interessant mann ville ha barn, måtte han nok ha skaffet dem før han møtte meg, siden jeg ikke har noe ønske om å få egne barn.

Imidlertid har det litt å si om det er konfliktfyllte forhold med eks, for jeg ønsker ikke å tråkke med begge beina oppi et vepsebol

[AnonymBruker]

Ja, men da måtte det være store barn - helst voksne.

Ikke stort bedre med voksne barn. Da får du i tillegg deres kjærester og barnebarn å forholde deg til.

Hvorfor så mange slike tråder? Det er en som ikke er mange dagene gammel her.

Anonym poster: 5a2a111176743aa1af6550b1d94c95fa

[AnonymBruker]

Hva mener du ? En som ikke er mange dager ?

Ikke stort bedre med voksne barn. Da får du i tillegg deres kjærester og barnebarn å forholde deg til.

Hvorfor så mange slike tråder? Det er en som ikke er mange dagene gammel her.

Anonym poster: 5a2a111176743aa1af6550b1d94c95fa

Anonym poster: 9262a370183a5f0f05e70c565868c677

[Knirke]

Forresten... Husker en diskusjon på forumet på sukker en gang, startet av en kvinne i 30-årene som synes hun ikke fikk nok respons på profilen og meldingene sine. Hun tiltrakk seg bare alenefedre, og det ville hun ikke ha, sa hun: Hun kunne jo ikke forventes å bli glad i andre sine barn!

...Og dama hadde to barn selv

[AnonymBruker]

Forresten... Husker en diskusjon på forumet på sukker en gang, startet av en kvinne i 30-årene som synes hun ikke fikk nok respons på profilen og meldingene sine. Hun tiltrakk seg bare alenefedre, og det ville hun ikke ha, sa hun: Hun kunne jo ikke forventes å bli glad i andre sine barn!

...Og dama hadde to barn selv

Jeg har selv 1 barn og vil helst ikke ha en mann som har barn. Ikke fordi jeg ikke kan bli glad i andres barn - for all del! Har vært sammen med en som hadde barn og jeg ble kjempeglad i den lille gutten. Jeg vil helst ha en som ikke har barn fordi jeg vil sårt ha fler selv. Viser det seg at jeg finner en fantastisk mann som likevel har barn så er det selvfølgelig ingen deal breaker, men jeg ser ikke bevisst etter en med barn selvom jeg har det selv.

Anonym poster: 8b8f9b604554a2a1a5ce3caeea85a0cb

[AnonymBruker]

Nei. Ønsker generelt sett ikke barn selv, så ville heller ikke hatt noen på denne måten.

Anonym poster: c3173b32411d80a1fcdac85766f8d0e2

[AnonymBruker]

Svarte i den andre tråden, nei kunne ikke tenkt meg en med barn, men det er fordi jeg er student og ikke kan hjelpe til. Om jeg var eldre, hadde jobb og et sted å bo så kunne jeg sikkert vært sammen med en med barn.

Anonym poster: 34a2c7fd57cc0b0af632df6ae215fb47