Etiske perspektiver i barnehagen

[Sitronmelis]

Jeg holder på med en oppgave i pedagogikk og den skal ha fokus på etiske perspektiver i barnehagen.. Jeg trenger derfor litt hjelp fra dere. Har dere noen eksempler på etiske perspektiv fra barnehagen? Eller en slags fortelling? :-) Hadde vært til stor hjelp

[karkl]

Det kan vell oppstå problemer dersom man forskjellsbehandler barna utifra hvordan foreldrene er. Feks hvordan oppfører man seg om datteren til en kjent nynazist begynner i barnehagen? Hva om det er barnet til en kjent pop-artist?

Endret 6. januar 2013 av karkl

[Gjest Herr Heftig]

Hva med en praktisk problemstilling der barna får servert en form for mat som inneholder svinekjøtt, noen av barne spiser av religiøse grunner ikke svinekjøtt og får et annet alternativ. Det andre alternativet kan enten være dårligere i smak (eller noe tilsvarende), noe som kan føre til at disse barna eller deres foreldre føler at de blitt urettferdig behandlet. Eller så kan alternativet være bedre enn svinekjøtt-alternativet, men noen av de andre barna syns det er urettferdig at ikke alle får det bedre alternativet.

Det samme prinsippet kan brukes om smak også. Barna får servert tresis (jorbær, vanilje og sjokolade). Lasse liker ikke jordbærsmak, Janne er allergisk mot sjokolade og Fredrik liker bare sjokoladeis. Er det greit at Lasse slipper å spise jordbæris, og kan han i så fall få tilsvarende mengde av de to andre smakene. Hvis Lasse må spise jorbær, må Janne spise sjoklade? Og hvis lasse får like mye som de andre, men ikke trenger å spise jorbær, kan Fredrik da få en full posjon med bare sjoklade? Vil det være greit å la Fredrik få mye mindre is enn alle de andre?

Dette handlet jo mest om hva barn opplever som rettferdig, men du kan også lage litt mer voksne problemstillinger: Er det greit å tvinge de andre til å leke med Jonas selv om han "bare" er slem.

[Sitronmelis]

Hva med en praktisk problemstilling der barna får servert en form for mat som inneholder svinekjøtt, noen av barne spiser av religiøse grunner ikke svinekjøtt og får et annet alternativ. Det andre alternativet kan enten være dårligere i smak (eller noe tilsvarende), noe som kan føre til at disse barna eller deres foreldre føler at de blitt urettferdig behandlet. Eller så kan alternativet være bedre enn svinekjøtt-alternativet, men noen av de andre barna syns det er urettferdig at ikke alle får det bedre alternativet.

Det samme prinsippet kan brukes om smak også. Barna får servert tresis (jorbær, vanilje og sjokolade). Lasse liker ikke jordbærsmak, Janne er allergisk mot sjokolade og Fredrik liker bare sjokoladeis. Er det greit at Lasse slipper å spise jordbæris, og kan han i så fall få tilsvarende mengde av de to andre smakene. Hvis Lasse må spise jorbær, må Janne spise sjoklade? Og hvis lasse får like mye som de andre, men ikke trenger å spise jorbær, kan Fredrik da få en full posjon med bare sjoklade? Vil det være greit å la Fredrik få mye mindre is enn alle de andre?

Dette handlet jo mest om hva barn opplever som rettferdig, men du kan også lage litt mer voksne problemstillinger: Er det greit å tvinge de andre til å leke med Jonas selv om han "bare" er slem.

Åh tusen takk for svar :-) Den problemstillingen med svinekjøtt og religion har jeg faktisk vært borti i praksisen min så kanskje jeg kan skrive en praksisfortelling ut i fra det :-) Greia er at vi skal presentere en praksisfortelling på praksismøte sammen med praksislærer og en lærer + to andre studenter og deres praksislærer og da bør vi ha en praksisfortelling man kan snakke rundt.. en med mye innhold. Så håper dette kan være en situasjon å snakke om? :-)

[Gjest Ekstase]

Tenk hvilke etiske utfordringer du har møtt eller kan møte på i praksis.

For eksempel:

-Gutt fra Irak som liker å hjelpe til på kjøkkenet, han liker å lage mat og dekke på til måltid. Far liker ikke dette, da dette er en jobb for damer. Hvordan vil du håndtere dette? Skal gutten nektes å være med på matlagingen? Eller skal du trosse fars ønske og la han være med?

- Jente fra Afganistan som liker å være med guttene å leke med biler, hun har mange guttevenner og leken kan ofte bli voldsom. Foreldrene synes ikke dette passer seg og ber deg som førskolelærer å se etter at hun ikke leker mer med guttene. Dette er ikke atferd som passer seg for dattera deres. Hva vil du gjøre her, og hva er begrunnelsen?

- Foreldrene til Anna er opptatt av kosthold og sverger til et strengt lavkarbo-kosthold. De har gitt barnehagen beskjed om at hun ikke skal få mat som inneholder mye karbohydrater, så matvarer som brød er helt utelukket. Skal Anna få lavkarbo-mat i barnehagen? Eller skal hun få mat som er anbefalt av helsedirektoratet? Hvorfor?

- Barns rett til medvirkning i barnehagen, hvem av barna blir hørt? Når går det over fra medvirkning til medansvar?

- Utetid og pauseavvikling. I Marihøna barnehage er det fire avdelinger, og fra 12.30 til 13.30 er det forventet at pauseavviklingen skal skje. Halve personalgruppa går på pause 12.30 til 13.00 og resten fra 13.00 til 13.30. Under pauseavviklinga er alle barna som ikke sover ute og leker på uteområdet. De som sover ligger i vogner står på baksiden av barnehagen. Personalet synes det er deilig når barna er ute, da er det mye roligere og de får tid til å være litt sosiale med hverandre. Barna kan fort bli nedprioritert; Kari står utenfor doen og det haster å komme seg inn, Per har falt og slått seg og trenger trøst og et plaster mens Mari har våknet og ligger i vognen og gråter. Hvorfor er det slik at utetida er mindre viktig enn innetida? Og er den det? Hvorfor? Hvorfor ikke?

Nå er ikke disse eksemplene med Irak og Afganistan ment direkte mot de landene, det er bare at ofte er dette vanligere holdninger å møte på fra mennesker som kommer fra der, enn feks. norske.

Det er sikkert et pluss at du starter med en praksisfortelling eller en slags case