Ikke god nok..

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold (mitt første forhold) med en som er MYE smartere enn meg, har bedre utdannelse og har lenger erfaring når det gjelder forhold,sex osv. som gjør at jeg føler meg DUM til tider, rett og slett! Jeg føler jeg ikke er god nok, jeg føler meg dum når han sitter der og prater filosofisk og føler meg mindre verdt siden han er rik og jeg ikke så rik! kort sagt: han har høy status når det gjelder ALT og det får meg til og føle at jeg ikke er god nok for han. Har noen vært i en slik situasjon? Hva gjør man??

Anonym poster: 5f6f274c903fbb80592ca3a2eacd59d2

[AnonymBruker]

Lære seg selv at man er god nok og kanskje ta noe mer utdanning på si for å stille sterkere. Eventuelt finne en på sitt eget nivå om man ikke klarer noen av delene, er legitimt det også.

Anonym poster: 2a50265d376c6c2135a27f0e7296c1e9

[AnonymBruker]

Fyren burde vel ha sosiale antenner nok til å ikke snakke om ting du ikke bryr deg om?

Anonym poster: da6aaab6fda95831e6348ee28c6154da

[Gjest Snuppi]

Vet han at han får deg til å føle deg dum?

Om han ikke gjør det, foreslår jeg at du sier det til ham på en fin måte.

Dersom han fortsetter i det filosofiske pratehjørnet, har han mangel på sosiale antenner.

[Gjest Gjest]

Høres ikke ut som om han har lært en skit.

[AnonymBruker]

Jeg var i sånn situasjon men på arbeidsplassen jeg følte meg ikke god nok og sa om dette til min kollega. Svaret var Du kan jo lære! Jeg byttet ikke jobb da, jeg prøvde å lære, noe gikk bra, noe ikke. Jeg har fått erfaring i hvert fall

En gang leste jeg i en bok Familie er en liten bedrift. Jeg ble sjokert da (jeg er ikke norsk). Men det fungerer i det norske sammfunnet. Prøv å lese mer hvis du ikke klarer å si din mening eller opponere ham i deres diskusjoner. MEN hvis det plager deg og senker selvtilliten - bare gå fra ham!!!

Anonym poster: e022a4362bb3b1b877b624705567cc36

[Jolene]

Da må du tenke "det er jo en grunn til at han er sammen med meg!". Ville også snakket med han om dette og sett om det ble en bedring

[Gjest Violetta]

Du har helt sikkert noe som du er god til som han ikke kan, du vet det bare ikke. Kanskje er du bedre til å lytte enn å snakke, kanskje har du mer empati, kanskje du er flink til å mekke bil?

Ingen er flink til alt, men de fleste er god til noe. Og hva som er viktigst å være god i, det må enhver vurdere for seg...

Endret 6. januar 2013 av Violetta

[Gjest Awzm me]

Han liker da deg, så hvorfor skal du ikke være bra nok når det er deg han vil ha?

Tror du burde fikse litt på selvtilliten din

[Obiola]

Si ifra hvordan du føler det. Og istedenfor å tenke at du er dum fordi du ikke kan alt han kan, så kan du jo prøve å se på det som at du lærer noe nytt. At han gir deg ny kunskap. Så har du helt sikkert områder hvor du kan mer enn han, så kanskje han og kan lære litt av deg! Bare ikke se på deg selv som dum og alt han vet og kan er fasiten på å være smart. Han synes helt sikkert du er smart og det er en grunn til at han vil være sammen med deg.

[AnonymBruker]

TS. Tusen takk for alle svar, setter virkelig pris på det. Vi har vært sammen i 4 måneder nå, og jeg føler det på meg mer og mer for hver gang vi møtes eller har en lang diskusjon.. det er ikke at han får meg til og føle meg sånn med vilje, tvers imot! Heller at jeg som føler det slikt...det er ikke bare det at han er filosofisk, men jeg driver med skuespill, dans og modelering, mens han driver med politikk! Stort forskjell, og det er også kanskje en grunn?. ofte når vi prater om ting så har jeg ingen anelse om hva han prater om eller så skjønner jeg ikke hvordan jeg skal gjøre ting, da føler jeg meg dum, automatisk og blir så deppa! Noen ganger så tørr jeg ikke og si min mening eller prate om noe jeg faktisk vil ta opp (redd for svaret/reaksjonen hans). Jeg liker ham kjempe godt,derfor vil jeg finne en løsning på dette her... er det selvtilliten, er jeg virkelig mindre smart enn han, er jeg ikke god nok eller skal jeg bare begynne og bli "smart" ?

Anonym poster: ddd1d3e4b815aa1fd7ba401983932249

[AryaUnderfoot]

Syns som regel folk er smarte på det de interesserer seg for, og det er noe av det mest interessante med å møte nye mennesker - en kan lære så mye. Dere har forskjellige interesser og driver med forskjellige ting, da er det naturlig at dere ikke er like "smarte" på akkurat samme områder. Vær trygg i deg selv du, og det du er smart i. Det tror jeg du kommer langt med.

[Gjest *Maja*]

Jeg er sammen med en mann som kan ekstremt mye. Han suger til seg fakta og bruker ord som jeg aldri har hørt om. Men jeg føler meg ikke dum for det. Bare fordi han interesserer seg i ting som jeg ikke synes er fullt så interessant, så er jo ikke jeg dummere. Joda, han IQ som er kvalifisert til MENSA, og jeg er ganske average, men det betyr ingenting i det daglige.

Jeg er flink på mye han ikke er flink på.

Så lenge dere har det godt sammen og har felles interesser så er det jo det som teller. Man kan utfylle hverandre på mange måter om en har forskjellige synspunkter og særinteresser.