Godt samarbeid for å ha 50/50?

[AnonymBruker]

Ser av andre tråder at det er delte meninger om 50/50-fordeling. Det jeg lurer på er hva det er som gjør at 50/50 bare anbefales i de tilfellene der samarbeidet fungerer godt?

Jeg har en gutt på 14 år som bor fast hos mor 9 km. herfra. Han har helt siden bruddet (for 7-8 år siden) sagt tydelig i fra om at han vil bo like mye hos begge foreldrene sine. Nå bor han her i underkant av 35%. Samarbeidet mellom meg og mor er vel rett sagt veldig dårlig. Vi har en evig diskusjon gående om hvem som skal dekke hva ifht bidraget. I følge mor skal jeg betale bidrag + sørge for at han harALT han trenger her når han er hos meg. Sønnen min får ikke ha med seg NOEN av eiendelene sine hit til meg og er det noe han trenger (som han allerede har hos mor) ber hun meg kjøpe det til han. Men nok om det..

For meg, og mange andre sikkert, måtte det da ha vært enklere at det var en 50/50-fordeling? Jeg synes det blirt bakvendt å si at samarbeidet bør fungere godt for at dette er den beste løsningen for barnet. Jeg tenker at hvis barnet er like mye hos hver av foreldrene og begge foreldrene kjøper det han trenger, så slipper man faktisk å ha et samarbeid ut over det som er absolutt nødvendig! Og DET tenker jeg er det beste for barnet, spesielt når han vil det sjøl!

Er jeg helt på tur eller??

Anonym poster: 68b37a031dd7f0c2556e4f1ba1d9a00b

[Gjest Marmot]

Jeg tror i mange tilfeller samarbeidet blir bedre ved 50/50, spesielt når barna er så store, nettopp pga. det du sier.

[AnonymBruker]

Helt enig!

Dette med at forholdet mellom far og mor må være 100% før en inngår en slik løsning er kun en måte å sno seg unna å måtte gi opp bidraget og kontrollen på.

Akkuratt som om det har noe å si på barnet om det er hos far 40% eller 50% når det kommer til sammarbeidet mellom foreldrene.

Streng talt så trengeer man vel faktisk å ha MINDRE med hverandre å gjøre om man hadde denne løsningen.

Ironisk nok er det vel også gjerne disse kvinnene som mener dette som er grunnen til at sammarbeidet ikke fungerer uansett

ed slik

Men, du kommer nok desverre ikke igjennom med slike argumenter da den type foreldrallerede har bestemt seg på helt andre grunnlag en såkalt 'barnets beste'.

Anonym poster: 107d9c5fe5cd34312b5e9a7f6ee66edf

[AnonymBruker]

Sakser inn et innlegg jeg skrev i en annen tråd her inne. Det er ikke praktiske hensyn som avgjør hvilken samværsordning som er best.

Leste en artikkel om barn som var oppvokst med 50/50-fordeling, dette var da en 16-åring og en 12-åring. Foreldrene var her venner, bodde i nærheten og hadde tilsynelatende lagt forholdene til rette for at dette skulle fungere. Barna opplevde imidlertid denne situasjonen som svært stressende, da de i praksis flyttet en gang i uken. Alt de trengte av skolebøker, klær, sportsutsyr etc. måtte flyttes HVER uke. Ene uken skulle far følge opp lekser, aktiviteter etc., andre uken mor, hver på sin måte. Likevel hadde de stilltiende akseptert ordningen, for å gjøre foreldrene glade, dette var jo sånn de (foreldrene) ville ha det....

Dette er et eksempel på at vi voksne har ansvar for barnas beste langt utover hva som er 'rettferdig'. Og ikke minst at vi må lytte til barna, langt forbi det de sier for at vi skal være fornøyde. Foreldre-barn-relasjoner er ikke matematikk. Nei, da synes jeg faktisk det er en bedre løsning at barna feks. har lengre ferier etc. sammen med samværsforelderen. Hverdagen bør preges av stabilitet.

I ditt tilfelle mener jeg at du og barnemor får ta dere sammen og bli enige. Det er dere som er de voksne og som sammen har ansvaret for barnet. Få evt. hjelp fra familievernkontoret. Og som eksemeplet over, er du virkelig helt sikker på at sønnen din øsnker 50/50 og at dette ikke er noe han sier fordi han tror du/dere vil høre det?

Anonym poster: 884c57740e8bd28a2d798a7e667f2c16

[Gjest loren]

Nå er ikke mitt barn så gammelt enda (fem år), men har bodd 50/50 siden vi flyttet fra hverandre for halvannet år siden.

For oss har det vært utrolig viktig at vi foreldre har samarbeidet godt. Dette "behovet" endrer seg kanskje når barna er eldre?

Vi har hatt perioder hvor vi ikke har samarbeidet like godt, og sett at det fungerer svært dårlig for sønnen vår, da han enda er så liten at kommunikasjonen uansett må gå mellom oss voksne. (Det har vi som intensjon å fortsette med altså, men jeg regner med det er mer sannsynlig at den 14åring involveres i diverse praktiske ting enn det en 5åring blir).

For at hverdagene skal være så smidige som mulig for sønnen vår når situasjonen er som den er, har vi iallefall innsett at vi trenger et godt samarbeid.

[AnonymBruker]

Sakser inn et innlegg jeg skrev i en annen tråd her inne. Det er ikke praktiske hensyn som avgjør hvilken samværsordning som er best.

Leste en artikkel om barn som var oppvokst med 50/50-fordeling, dette var da en 16-åring og en 12-åring. Foreldrene var her venner, bodde i nærheten og hadde tilsynelatende lagt forholdene til rette for at dette skulle fungere. Barna opplevde imidlertid denne situasjonen som svært stressende, da de i praksis flyttet en gang i uken. Alt de trengte av skolebøker, klær, sportsutsyr etc. måtte flyttes HVER uke. Ene uken skulle far følge opp lekser, aktiviteter etc., andre uken mor, hver på sin måte. Likevel hadde de stilltiende akseptert ordningen, for å gjøre foreldrene glade, dette var jo sånn de (foreldrene) ville ha det....

Dette er et eksempel på at vi voksne har ansvar for barnas beste langt utover hva som er 'rettferdig'. Og ikke minst at vi må lytte til barna, langt forbi det de sier for at vi skal være fornøyde. Foreldre-barn-relasjoner er ikke matematikk. Nei, da synes jeg faktisk det er en bedre løsning at barna feks. har lengre ferier etc. sammen med samværsforelderen. Hverdagen bør preges av stabilitet.

I ditt tilfelle mener jeg at du og barnemor får ta dere sammen og bli enige. Det er dere som er de voksne og som sammen har ansvaret for barnet. Få evt. hjelp fra familievernkontoret. Og som eksemeplet over, er du virkelig helt sikker på at sønnen din øsnker 50/50 og at dette ikke er noe han sier fordi han tror du/dere vil høre det?

Anonym poster: 884c57740e8bd28a2d798a7e667f2c16

Jeg sakser inn innlegget jeg svarte deg i

Jeg hører tilstadighet argumenter som dette - men dette er, enten du liker det eller ikke, den reelle hverdagen til skilsmissebarn. Hvor forskjell mener du det er for et barn å ha 50/550 vs. 60/40 (som er den "normale" fordelingen) ?? Ungen pakker vel strengt talt sekken oftere i mnd med en 'en dag i uken og annen hver helg' ordningen enn ved 50/50. Evt like mange ganger som 50/50 ved en såkalt 'anen hver langhelg' løsning.

Når det kommer til artikkelen du henviser til så er det aldri vanskelig å finne forskning som som støtter dine teorier - les litt på nettet så finner du støtte for hvilkensomhelst samværsordning. Men det er lov å bruke eget huet innimellom.

Argumenter mot men 50/50 ordning er som regel, DESVERRE, en motvilje til å gi fra seg bidrag og kontroll. Man liker kontrollen man har på x-en gjennom barnet, og mulig man ofte også gjerne ser sin egen rolle som bittelitt viktigere for barnet enn den andre foreldren..?

Anonym poster: 107d9c5fe5cd34312b5e9a7f6ee66edf

[AnonymBruker]

TS her!

Takk for svar!

Ser at noen av dere nevner dette med at han "må pakke med seg tingene og flytte annenhver uke". I vårt tilfelle pakker han aldri med seg noe, fordi MOR ikke vil at noen av "hennes" ting skal være med hit. Jeg må skaffe alt som trengs uansett. Til gutten min har moren sagt at han får ikke være like mye her og der fordi at da får ikke hun bidrag - dette fortalte han sjøl! Jeg kan ikke annet enn å tro på sønnen min når han sier at han vil bo like mye hos begge to. For noen år tilbake stevnet exen meg for retten og en sakkyndig snakket da med sønnen vår. Da hadde han klart og tydelig sagt at 50/50 var det han ønsket.

Jeg tror at for guttens del ville han ha hatt det bedre om han bodde like mye begge steder i og med at han allerede har alt han trenger hos meg og ikke skal pakke med seg div. utstyr. I tillegg ville han sluppet evige diskusjoner og vanskelige situasjoner om ting og tang som har med utstyr å gjøre iallefall!

Anonym poster: 68b37a031dd7f0c2556e4f1ba1d9a00b

[AnonymBruker]

Jeg sakser inn innlegget jeg svarte deg i

Jeg hører tilstadighet argumenter som dette - men dette er, enten du liker det eller ikke, den reelle hverdagen til skilsmissebarn. Hvor forskjell mener du det er for et barn å ha 50/550 vs. 60/40 (som er den "normale" fordelingen) ?? Ungen pakker vel strengt talt sekken oftere i mnd med en 'en dag i uken og annen hver helg' ordningen enn ved 50/50. Evt like mange ganger som 50/50 ved en såkalt 'anen hver langhelg' løsning.

Når det kommer til artikkelen du henviser til så er det aldri vanskelig å finne forskning som som støtter dine teorier - les litt på nettet så finner du støtte for hvilkensomhelst samværsordning. Men det er lov å bruke eget huet innimellom.

Argumenter mot men 50/50 ordning er som regel, DESVERRE, en motvilje til å gi fra seg bidrag og kontroll. Man liker kontrollen man har på x-en gjennom barnet, og mulig man ofte også gjerne ser sin egen rolle som bittelitt viktigere for barnet enn den andre foreldren..?

Anonym poster: 107d9c5fe5cd34312b5e9a7f6ee66edf

Jeg er skeptisk til 50/50-ordningen, og bakgrunnen for dette er mitt innlegg ovenfor. Dette går ikke på hvor ofte bagen pakkes, å pakke bag til helgesamvær eller enkeltdager er noe helt annet enn å flytte hver helg. Uansett, som jeg skrev tidligere, matematikken er uinteressant, det er den praktiske hverdagen for barnet som er det viktigste.

Videre mener jeg også at økonomiske hensyn er uinteressant, da dette i utgangspunktet skal gå i null. Det koster å ha barn. Dersom man har barnet oftere og således betaler mindre i bidrag, så betaler man bare mer av andre ting, dvs. at kostnadene går rett til klær etc. i stedet for via den andre forelderen. Å inngå 50/50 for å slippe å betale bidrag er tøys, og forkastelig. Barnet skal uansett ha det det trenger av klær og utstyr, og dette må betales av begge foreldrene uansett hvem som fysisk går i butikken.

At man kan finne artikler som underbygger flere syn er jo helt naturlig. Vi er forkjellige alle sammen, foreldre, barn, familiesituasjon, geografisk plassering osv. Det er også derfor jeg ikke vil påstå at den ene eller andre fordelingen er fasiten, men jeg er skeptisk til 50/50-fordelingen, og mitt innlegg var som en respons til en kommentar tidligere der det ble hevdet at 50/50 uansett er den beste løsningen.

Ideelt sett er begge foreldrene viktig for barnet. Og dette er heller ikke matematikk. Det er ikke sånn at barnet har 100% affeksjon til fordeling, barnet kan gjerne være 100% glad i begge foreldrene sine. Og uansett fordelingsbrøk så er det opp til foreldrene å få til et godt forhold til barnet og en god banrdom for barnet; kvalitet er her viktigere enn kvantitet. En forelder som har barnet mindre enn den andre forelderen kan likevel ha verdifull tid med barnet som bygger et vel så sterkt bånd som den andre forelderen. Som foreldre er det vårt ansvar å sørge for best mulig oppvekstvilkår - også for skilsmissebarn.

Hva som er best løsning må alltid uansett avgjøres av den enkelte familie, gjerne med hjelp fra familievernkontoret. Dessuten kan det jo også være at det er hensiktsmessig for en del å endre fordelingen i løpet av de +-20 årene et barn bor hjemme.

Anonym poster: 884c57740e8bd28a2d798a7e667f2c16

[Gjest Marmot]

Men nå er han så gammel at hans mening skal bli betydelig vektlagt, og ved 15 år skal han bestemme selv. Prøv å ta det en ny runde.

[AnonymBruker]

Og uansett fordelingsbrøk så er det opp til foreldrene å få til et godt forhold til barnet og en god banrdom for barnet; kvalitet er her viktigere enn kvantitet. En forelder som har barnet mindre enn den andre forelderen kan likevel ha verdifull tid med barnet som bygger et vel så sterkt bånd som den andre forelderen. Som foreldre er det vårt ansvar å sørge for best mulig oppvekstvilkår - også for skilsmissebarn.

Dette avsnittet var vel kun myntet på samværsforeldrene tenker jeg, eller..? Jeg har nemlig aldri hørt noe tilsvarende om/fra hovedforsørger/mor

Anonym poster: 107d9c5fe5cd34312b5e9a7f6ee66edf

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan man praktiserer det ved annen fordeling enn 50/50 - og jeg kan med en gang si at jeg ikke har mye erfaring med dette og derfor bare reflekterer litt, ikke har noen som helst fasit. Men kjæresten min har barnet sitt 50 % og der har mor og far hver for seg fullt utstyrte hjem. Jeg tror det gjør det enklere for barnet - som slipper å huske på å ta med seg det ene eller andre, og for foreldrene - som slipper å måtte "passe på" hverandre i forhold til å huske hvem som eier hva, eller at det blir et irritasjonsmoment for den ene parten om det er sånn at det blir tydelig skeivfordelt hvem som kjøper mest til barnet (av ting begge egentlig er enige om at det skal ha). Vil tror noe av dette gjelder selv om fordelingen er en annen enn 50/50 også. Men om en ikke kommer til enighet er det kanskje lurt å snakke med familievernkontoret e.l. om hvordan de anbefaler at man praktiserer det.

Angående godt samarbeid, så tenker jeg at det er viktig at når barnet er så mye hos begge foreldrene deltar jo begge mye i oppdragelse osv. Og da er det kanskje en fordel at man samarbeider såpass at barnet ikke blir helt schizofrent om rutiner osv er helt forskjellige (eller at det ikke er noen dialog og åpenhet om dette mellom foreldrene)? Jeg vet ikke. I "vårt" tilfelle vet jeg at kjæresten og hans eks ikke samarbeidet spesielt bra de første årene, men det fungerte likevel bra med 50/50-fordeling, bare at avtalene var mer rigide da (for å unngå krangling) enn nå når de har et greit forhold.Tror at om man er enige om rammeverket, kan det fungere bra selv om man omtrent ikke er på talefot.

Anonym poster: 40d77de2b1bfba364a271a957d116835

[AnonymBruker]

Og uansett fordelingsbrøk så er det opp til foreldrene å få til et godt forhold til barnet og en god banrdom for barnet; kvalitet er her viktigere enn kvantitet. En forelder som har barnet mindre enn den andre forelderen kan likevel ha verdifull tid med barnet som bygger et vel så sterkt bånd som den andre forelderen. Som foreldre er det vårt ansvar å sørge for best mulig oppvekstvilkår - også for skilsmissebarn.

Dette avsnittet var vel kun myntet på samværsforeldrene tenker jeg, eller..? Jeg har nemlig aldri hørt noe tilsvarende om/fra hovedforsørger/mor

Anonym poster: 107d9c5fe5cd34312b5e9a7f6ee66edf

Hva mener du?

Anonym poster: 884c57740e8bd28a2d798a7e667f2c16

[AnonymBruker]

TS her!

Takk for svar!

Ser at noen av dere nevner dette med at han "må pakke med seg tingene og flytte annenhver uke". I vårt tilfelle pakker han aldri med seg noe, fordi MOR ikke vil at noen av "hennes" ting skal være med hit. Jeg må skaffe alt som trengs uansett. Til gutten min har moren sagt at han får ikke være like mye her og der fordi at da får ikke hun bidrag - dette fortalte han sjøl! Jeg kan ikke annet enn å tro på sønnen min når han sier at han vil bo like mye hos begge to. For noen år tilbake stevnet exen meg for retten og en sakkyndig snakket da med sønnen vår. Da hadde han klart og tydelig sagt at 50/50 var det han ønsket.

Jeg tror at for guttens del ville han ha hatt det bedre om han bodde like mye begge steder i og med at han allerede har alt han trenger hos meg og ikke skal pakke med seg div. utstyr. I tillegg ville han sluppet evige diskusjoner og vanskelige situasjoner om ting og tang som har med utstyr å gjøre iallefall!

Anonym poster: 68b37a031dd7f0c2556e4f1ba1d9a00b

Beklager at det har blitt litt OT-diskusjoner i tråden din. For å svare på hovedinnlegget ditt, da. Et godt samarbeid er jo det jeg vil si anbefales i alle varianter av fordeling... Sånn sett er ikke det et argument mot 50/50. Det høres ut på deg som at å gå over til 50/50 er en løsning for å få til et bedre samarbeid, eller redusere konflikter. Kanskje er det i deres tilfelle enklere for alle om dere har 50/50 og ikke samarbeider, som at dere har feks. 60/40 og ikke samarbeider... Lavere konfliktnivå og mer ro...? Er det kun denne nevnte anbefalingen om godt samarbeid som er ankepunkt for 50/50-fordeling i deres tilfelle, så synes ikke jeg det er et tilstrekkelig argument for å ikke endre ordningen, nei.

Men hvorfor endret dere ikke ordning allerede etter rettstvisten der den sakkyndige anbefalte 50/50?

Anonym poster: 884c57740e8bd28a2d798a7e667f2c16

[AnonymBruker]

Beklager at det har blitt litt OT-diskusjoner i tråden din. For å svare på hovedinnlegget ditt, da. Et godt samarbeid er jo det jeg vil si anbefales i alle varianter av fordeling... Sånn sett er ikke det et argument mot 50/50. Det høres ut på deg som at å gå over til 50/50 er en løsning for å få til et bedre samarbeid, eller redusere konflikter. Kanskje er det i deres tilfelle enklere for alle om dere har 50/50 og ikke samarbeider, som at dere har feks. 60/40 og ikke samarbeider... Lavere konfliktnivå og mer ro...? Er det kun denne nevnte anbefalingen om godt samarbeid som er ankepunkt for 50/50-fordeling i deres tilfelle, så synes ikke jeg det er et tilstrekkelig argument for å ikke endre ordningen, nei.

Men hvorfor endret dere ikke ordning allerede etter rettstvisten der den sakkyndige anbefalte 50/50?

Anonym poster: 884c57740e8bd28a2d798a7e667f2c16

TS her igjen. Ja det blei kanskje litt utenomsnakk i tråden her, men jeg tenker at det er et viktig tema som blir drøftet:-)

Du sier det bra; å redusere konfliktnivået! Jeg har ikke noe ønske om å fortsette å krangle med exen til evig tid og prøver å finne fornuftige løsninger for gutten min. Nå skal det være sagt at det er mye jeg ikke har fortalt her som også ligger til grunn for at jeg kan tenke meg å ha gutten min på halv tid. Gutten min bærer preg av den konstante konflikten, noe som er helt forferdelig å se på. Jeg har prøvd å ikke involvere han for mye i det som skjer, men jo eldre han blir jo mer forstår han selv. Når han er hos meg og han plutselig får behov for utstyr/klær som ikke jeg har i hus, tør han faktisk ikke å ringe mor for å få hente sine egne ting! Som han sier sjøl; jeg tror ikke jeg får LÅNE f.eks fotballskoa mine.....

For gutten hadde det faktisk vært best om jeg ikke betalte bidrag, sånn at mor hadde sluppet å sette sin navnelapp på tingene hun kjøper for bidraget, så kan jeg heller bruke de pengene og gi han det han trenger hos meg.

Av det jeg har lest om 50/50-fordeling så er ett av argumentene godt samarbeid, ja..I vårt tilfelle er det kun mor som sier at det ikke er til det beste for gutten (men ikke hvorfor) og at hun ikke får bidrag.

I rettsmøtet la den sakkyndige fram det som gutten min hadde sagt, men uten at det ble tatt hensyn til, dessverre:-(

Anonym poster: 68b37a031dd7f0c2556e4f1ba1d9a00b

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke barna har det noe godt i en sådan ordning. Den er kun for foreldrene.