Han ignorerer meg

[emmab]

Hei.

Jeg sitter i en relativt frustrerende situasjon. Kjæresten min og jeg har vært sammen i snart 3 år. Vi har det du gjerne kaller et "opp og ned"-forhold. Vi har begge svin på skogen, men med tanke på vår unge alder er vi kjappe til å tilgi - man lever kun en gang, det vet vi begge. Ikke at utroskap er tolereres, men vi har et ganske sterkt bånd. Vi har det som regelt kjempe fint sammen.

Kjæresten min er slik:

"Oj, et problem i forholdet vårt! Jeg bare putter det oppi en eske og legger den på lofte, så er det ingenting som er galt".

Dette er selvsagt frusterende til tusen. Men hovedproblemet er ignoreringen. Man kan jo ikke bare la alt ligge alltid, så noen ganger er jeg jo nødt til å ta opp en diskusjon. Da har han en tendens til å bare "forsvinne". Han svarer ikke på mange timer, eller dager, og kommer tilbake til meg med en tåpelig smil og en dårlig unnskyldning. Dette oppførselen skjer ihvertfall en gang annenhver måned, og jeg er lei. Andre ganger kan han bli sint på meg og ignorere meg en dag eller to, uten å forklare meg hvorfor. Da blir jeg sittende å rive av meg håret. Jeg er da ikke tankeleser? Vi har snakket om dette, både rolig og skrikende, utallige ganger. Ingenting endres.

Så hvordan fikser jeg dette? Og er det noen mannfolk der ute som vet hva denne oppførselen kommer av? Jeg vet at han ikke ser noen annen.

Vi er 23 og 20.

Håper på svar!

Endret 6. januar 2013 av emmab

[Alina X]

Det kalles mannlig feighet iblandet med litt mangel på ryggrad og tøffeltendenser. En som tydeligvis er for redd for å ta en diskusjon.

[emmab]

Det kalles mannlig feighet iblandet med litt mangel på ryggrad og tøffeltendenser. En som tydeligvis er for redd for å ta en diskusjon.

Så sant! Problemet er at det også kan komme helt ut av det blå. Sånn som nå: igår morges fikk jeg en søt god morgen-melding hvor han skrev at han skulle ringe etter frokost. Har han spist frokost i 27 timer? For jeg har ikke hørt noe siden det.

[AnonymBruker]

La nå den stakkars mannen få være litt i fred og få være seg selv.

Han kommer til å ta opp de tingene som er viktige for ham, når han er klar for det.

Anonym poster: cc8d6dd417911200df11a38f8700fe86

[emmab]

La nå den stakkars mannen få være litt i fred og få være seg selv.

Han kommer til å ta opp de tingene som er viktige for ham, når han er klar for det.

Anonym poster: cc8d6dd417911200df11a38f8700fe86

Jeg forstår, men dette skjer HELE tiden. Og jeg har sagt før at han får gi meg en "heads up" liksom. Si ifra når han trenger pusterom. For dette begynner å bli INSANE.

(Og det samme gjør jeg..)