Å ikke vite om man tør å få barn som "annerledes"

[AnonymBruker]

Den berømte klokken tikker nok litt hos meg også etterhvert, og når jeg ser de små nurkene, frister det veldig å få barn selv. Men så sitter det nok igjen at jeg som barn selv alltid var utenfor og ble mobbet.

Nå som voksen har jeg det fint. Jeg har hatt en flott studietid, opplevd mer enn de fleste jeg gikk på skolen sammen med, og trives veldig bra i et urbant miljø i mange år, før jobb og kjærlighet førte meg til et mindre sted, heldigvis langt fra det lille stedet hvor jeg vokste opp. Også her har jeg det bra, men vi har ikke fått så mange nære venner her, men noen har vi.

Likevel merker jeg godt at vi er "annerledes". Vi er ikke med i den lokale fotball- eller håndballklubben, men driver med en annen hobby, som vi må kjøre noen mil for å utøve. Kostholdet vårt er annerledes, vi er ikke opptatt av merkeklær og statussymboler, og lønnen går med til å betale lån (vi etablerte oss senere enn det som vanlig på dette tettstedet) og til reiser og opplevelser. Vi er ikke kristne (bor i det såkalte bibelbeltet).

Så nå er vi i slutten av 30-årene, og bor på et sted hvor de fleste fikk barn mye tidligere. Vi lever et liv som er litt annerledes enn de fleste andre her, og jeg vet ikke helt om jeg tør å få barn. Vil det være en belastning å vokse opp her for et barn i en familie som ikke er helt A4?

Nærmeste by er et stykke unna, og på grunn av økonomien og jobb, er det ikke et alternativ å flytte til et mindre ensartet sted.

Noen som har noen innspill å dele med meg?

Anonym poster: 748d55b61255a506baa679d4ba9978c1

[AnonymBruker]

Dere er faktisk ikke annerledes, man må være ganske mye særere om man skal ha det stempelet.

Eneste som teller er at ungen får drive med det alle de andre barna driver med.

Anonym poster: 0c4cfd2338180e3d9aa70d2f24394b41

[Kaisamaia]

Drit i de andre. Flytt om dere vil og kan.

[Gjest Gjest]

Et barn vokser opp i den familien den er født inn i med de vaner og rutiner som er i familien. det er ikke noe problem for barnet.

Når det gjelder å skille seg ut i nærmiljøet, er det jo sånn for de fleste barn at de føler på at de er annerledes enn andre. For alle oppfatter seg selv med egne øyne og selv om man går med ganske like klær er man jo ikke helt lik alle andre inni seg allikvel?

At barnet ikke skal havne utenfor og kanskje bli mobbet, er noe dere som foreldre har ansvar for å motarbeide. Inviter tidlig venner hjem til barnet og med på tur. Relasjoner er veldig viktig for barn. La barnet delta på aktiviteter som andre barn deltar på, selv om dere foreldrene ikke liker det (f.eks. håndball). Bli kjent med og snakk med andre foreldre, søk alltid mot foreldrene til barnet ditt på avslutninger i barnehagen, skolen, på kamper etc. Hvis foreldrene er godt kjent og omgås, er det større sjanse for at barna også gjør det på den god måte.

Her kan dere legge til rette for mye i forhold til utviklingen til barnet deres. Klær, mat, foreldrenes fritidsaktiviteter, innredning hjemme etc har veldig lite å si. Relasjoner, kommunikasjon og sosial kompetanse har alt å si!

[Gjest Kari]

Det er større spenn innenfor 'normalen' i dag enn da vi vokste opp. Derfor tror jeg ikke dere har noe å frykte-så lenge dere gir barnet kjærlighet, stabilitet og trygghet.

Hilsen bibelbeltejente

[Kara W]

Vi er i samme situasjon, dog bor vi på et lit større sted. Det aller viktigste er at foreldrenes prinsipper ikke skal gå utover barnet (selv om man ikke skal gå imot alt man står for heller). Nå vet jeg ikke hvordan "alternative" dere er, men det er viktig å f.eks. ikke nekte barnet å bli med på bursdag på McDonalds fordi dere selv bare spiser økologisk mat, eller nekter å kjøpe barnet moteklær fordi dere ikke vil støtte kapitalismen. Barn skal få lov til å passe inn, og så får de heller ta de avgjørelsene når de blir store nok.

Vi har ihvertfall gått aktivt inn for å sosialisere barna. Vi prøver å invitere andre barn hjem ofte, og passer på at de gjør noe gøy mens de er her. Har dere veldig annerledes mat, kanskje barna synes det er gøy å være med på å lage den? Har dere kun alternative leker, så vær med og vis hvorfor disse lekene er spennende, eller ta dem med på lekeplassen for noe trygt og kjent.

Etterhvert skal vi også begynne med fritidsaktiviteter som de andre i klassen går på. Det er selvfølgelig viktig å finne noe man selv liker, men det er litt kjedelig å være den ene i klassen som ikke går på fotball.

Vi vurderer også privatskole dersom den offentlige skolen blir helt feil. Der finner man gjerne flere som er "annerledes" og det er større takhøyde for hvordan man kan være.

[Wolfmoon]

Som en som er oppvokst i en helt vanlig familie på et lite sted, og som var med på samme aktiviteter som alle de andre barna, men som allikevel følte seg utenfor og annerledes, så tror jeg strengt tatt ikke det har så mye å si.

Det som er viktig er hvordan dere selv håndterer situasjonen. Kara W er inne på en del viktige ting, men selv ikke det er en garanti for at akkurat deres barn vil føle at h*n passer inn. Det er det uansett ingen garantier for.

Konklusjonen min: Det tror jeg ikke du skal tenke på, mye som kan skje helt uavhengig av hva man planlegger

[Gjest Gjest]

Jeg synes ikke dere virker så fryktelig annerledes. Selv om dere bor i bibelbeltet betyr det ikke at 100% av alle de andre er kristne, Og kostholdet vet du ikke hvordan de har. Og tror ikke det er akkurat en viktig sak for folk.

Jeg tror det er dine personlige erfaringer som barn som gjør at du har de følelsene. Og de vil du ha uansett hvor du bor. Selv i en storby er de fleste temmelig "normale", selv om jeg ser det at aksepten for annerledeshet er større der enn på småsteder. Men mitt inntrykk er at det generellt har blitt en større aksept for at ikke aller lever, bor, spiser, helt likt.

Viktigst er at DERE har respekt for andre og dere selv. Og lærer barna til det samme.

Trives dere ellers på stedet der dere bor, så lev dere bor, så lev deres liv med hodet høyd hevet!

Gjest#4 og Kara W sier ellers mye bra.