Utestengt, eller hårsår?

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er litt frustrert nå, så jeg hadde satt pris på noen råd.

Jeg har i mange år blitt mobbet på skolen. Pga. dette sliter generelt med en del, deriblant dårlig selvtillit. Pga. mobbingen sitter jeg ikke akkurat igjen med verdens største venneflokk, men i det siste halve året har jeg blitt kjent med 2 hyggelige jenter, som var venninner fra før av. Vi har blitt temmelig gode venner. (Med nytt studie har jeg også blitt kjent med mange nye, hyggelige mennesker).

Vi har funnet på en del gøy sammen, og feiret bla. nyttårsaften sammen. Men problemet er at de ofte stikker på fester/ut på byen/ut for å spise, uten å invitere meg. Jeg mener så absolutt ikke at jeg skal være med ut hver gang, men det er ofte jeg får en snapchatt av dem, hvor de enten er på fest/er ute, osv. Jeg har snakket med dem tidligere på dagen, men da har de ikke nevnt noe om dette.

Da det skjedde første gangen, tenkte jeg at det bare var et engangstilfelle.. men det har altså skjedd flere ganger. Og jeg må innrømme at det stikker litt.. det ER ikke gøy å være den som ikke blir invitert, tro det eller ei.. Og spesielt når jeg trodde vi var venner..

Og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg vil absolutt ikke lage "drama", men jeg er faktisk litt lei meg nå..

Anonym poster: d9e5ee3e2fc310f300f2d4df2997f8d4

[Armitage]

Tror du er litt hårsår ja. Er mulig at disse to er bestevenninner før de møtte deg. Og det er naturlig for bestevenninner å finne på ting bare de to sammen.

Jeg ble også stygt mobbet og vet hvordan du føler det. Man har lett for å bli hårsår i tiden etter. Men det går over etter hvert som selvtilitten øker.

Endret 6. januar 2013 av Armitage

[AnonymBruker]

Hei.

De var absolutt ikke bestevenninner før de møtte meg. Det vet jeg.

Og ja, jeg vet at det er naturlig for venninner å finne på ting sammen, men når de stadig gjør det, og man ikke blir invitert, eller hører noe om det før du får en snap utpå kvelden, er faktisk ikke det så kult.

Anonym poster: d9e5ee3e2fc310f300f2d4df2997f8d4

[Armitage]

Hvor ofte tar du initiativ til å invitere dem på et eller annet da? Du må jo ikke vente på å bli invitert hele tiden. Du kan jo finne på noe selv og så invitere dem eller spørre om du får være med.

[AnonymBruker]

Hei!

Ja, jeg har vet det. Jeg har tatt initiativ selv, og spurt om vi f.eks. skal dra ut sammen, og invitert dem på middag, osv. Jeg prøver å holde kontakt ved å sende meldinger/ringe, osv. i løpet av uken..

Tingen er at jeg sender meldinger og spør om det skjer noe ikveld, og jeg har også spurt om å være med ut en del ganger. De sier at det ikke skjer noe (det ser ikke sånn ut på snappene heller), også får jeg plutselig en snap hvor er de er på fest, osv. DET er ikke så veldig kult. :/ Og da føler jeg meg uttafor, tro det eller ei.

Anonym poster: d9e5ee3e2fc310f300f2d4df2997f8d4

[AnonymBruker]

Kan jo ikke sies at de skjuler det for deg heller, og tviler på at de prøver å være stygg med deg. Sjelden voksne jenter gidder å bli "tullevenn" med noen (får man håpe da...)

Sannsynligvis ser de ikke selv at dette sårer deg, så du kan jo ta det opp med dem?

Anonym poster: 32506bb15d56c902385629fc65c43480

[AnonymBruker]

Hei!

Ja, jeg har vet det. Jeg har tatt initiativ selv, og spurt om vi f.eks. skal dra ut sammen, og invitert dem på middag, osv. Jeg prøver å holde kontakt ved å sende meldinger/ringe, osv. i løpet av uken..

Tingen er at jeg sender meldinger og spør om det skjer noe ikveld, og jeg har også spurt om å være med ut en del ganger. De sier at det ikke skjer noe (det ser ikke sånn ut på snappene heller), også får jeg plutselig en snap hvor er de er på fest, osv. DET er ikke så veldig kult. :/ Og da føler jeg meg uttafor, tro det eller ei.

Anonym poster: d9e5ee3e2fc310f300f2d4df2997f8d4

Jeg skjønner deg VELDIG godt.

Men hva kan du gjøre... Jeg vet sannelig ikke. Kan det være at de tenker at du har andre venner og at det derfor ikke er nødvendig å invitere deg alltid?

Jeg hadde først forsøkt:

1) Når dere skilles, så sier du: si fra om det skjer noe i kveld da, er gjerne med ut og spiser eller tar en fest.

Om det ikke hjelper, hadde jeg

2) Vurdert å ta en prat med den av de du føler du står nærmest. Du må ALDRI være anklagende, da taper du kampen uansett, men kanskje du kan forsøke å vinkle det mer til at du for eksempel spør om du er for pågående og at du vil ikke plage de, men at du gjerne kunne tenke deg å få være med de oftere. Si at du mener ikke å trenge deg på og foventer ikke å bli invitert hele tiden, men at du faktisk blir litt lei deg av og til når du mottar meldinger på snapchat osv. Men aldri vær anklagende. Vær ydmyk og vær nøye på at du får frem at du mener ikke at de ikke kan gjøre noe som helst uten å høre med deg først.

Anonym poster: c4c1bd16f4b8439b45aa532bae983ec5

[Armitage]

Finn på noe annet og finn andre venner. Min erfaring er at det ikke blir bedre av å sitte hjemme å synes synd på seg selv i hvertfall. Man har lett for å tre tilbake i offerrollen istedet for å se fremover.

Mulig disse to klikker mer sammen i personlighet og derfor liker å tilbringe mye tid sammen. Du skriver også at de var venninner fra før. Men det betyr ikke at de holder deg utenfor for å være slemme. Det er ikke akkurat så koselig gjort av dem. Men mange er desverre litt selvopptatte. Men ikke la det trykke deg ned.

Endret 6. januar 2013 av Armitage

[AnonymBruker]

Jo, hun ene virker det som om prøvde å skjule det. I hvert fall før idag, hvor hun sendte et bilde av seg selv og skrev: "jeg dro en tur til det 2.huset" (de har 2 boliger, hvor hun pleier å stikke noen ganger). Hun nevnte ikke at hun hadde tatt med seg 3 andre venninner, for hun skrev ikke VI. Og ikke at de skulle på fest heller..

Anonym poster: d9e5ee3e2fc310f300f2d4df2997f8d4

[Armitage]

Hvor lenge har du kjent dem?

[AnonymBruker]

Det siste halvåret, som sagt.

Anonym poster: d9e5ee3e2fc310f300f2d4df2997f8d4

[AnonymBruker]

Jo, hun ene virker det som om prøvde å skjule det. I hvert fall før idag, hvor hun sendte et bilde av seg selv og skrev: "jeg dro en tur til det 2.huset" (de har 2 boliger, hvor hun pleier å stikke noen ganger). Hun nevnte ikke at hun hadde tatt med seg 3 andre venninner, for hun skrev ikke VI. Og ikke at de skulle på fest heller..

Anonym poster: d9e5ee3e2fc310f300f2d4df2997f8d4

Da er det ikke godt å si hva de tenker. Kanskje en av de eller begge to føler seg truet fordi dynamikken i gruppen blir endret når man går fra å være 2 til å være 3. Det er også mulig at de klikker bedre... Kanskje du kan høre litt med den andre venninna di?

Men fatter ikke hvorfor de driver og sender bilder til deg bare for å gni det inn liksom.

Anonym poster: c4c1bd16f4b8439b45aa532bae983ec5

[AnonymBruker]

Jeg personlig prøver å finne venner som er flinkere til å inkludere meg - så kan jeg heller ha de som er litt "sløve" uten å mene det slemt som bekjente.

Det kan være så mange årsaker til at det blir slik, og det er somregel aldri slemt ment. Men jo lengre man beholder de som "nære venner" for en selv, jo mer såret blir man jo. Så er det også vanskelig å ta opp, for man vil jo bli naturlig inkludert.

Anonym poster: fa70368636ece3ece39fc3067a0423e0

[AnonymBruker]

Vurdert å ta en prat med den av de du føler du står nærmest. Du må ALDRI være anklagende, da taper du kampen uansett, men kanskje du kan forsøke å vinkle det mer til at du for eksempel spør om du er for pågående og at du vil ikke plage de, men at du gjerne kunne tenke deg å få være med de oftere. Si at du mener ikke å trenge deg på og foventer ikke å bli invitert hele tiden, men at du faktisk blir litt lei deg av og til når du mottar meldinger på snapchat osv. Men aldri vær anklagende. Vær ydmyk og vær nøye på at du får frem at du mener ikke at de ikke kan gjøre noe som helst uten å høre med deg først.

Anonym poster: c4c1bd16f4b8439b45aa532bae983ec5

Hei.

Ja, kanskje det. Men jeg føler at det blir litt vanskelig, og er redd de kommer til å se på meg som en urokråke og at jeg lager drama. Jeg vil ikke miste dem.. Men det er et godt alternativ. Jeg har faktisk også prøvd, mange ganger, og gjøre meg tilgjengelig og si at jeg GJERNE blir med ut. (Dette vet de også). Senest i forrige uke spurte de om jeg kanskje ble med ut til helgen, og da sa jeg "ja".

Jeg kan bare ikke for at jeg føler meg utenfor!!

Anonym poster: d9e5ee3e2fc310f300f2d4df2997f8d4

[AnonymBruker]

Da er det ikke godt å si hva de tenker. Kanskje en av de eller begge to føler seg truet fordi dynamikken i gruppen blir endret når man går fra å være 2 til å være 3. Det er også mulig at de klikker bedre... Kanskje du kan høre litt med den andre venninna di?

Men fatter ikke hvorfor de driver og sender bilder til deg bare for å gni det inn liksom.

Anonym poster: c4c1bd16f4b8439b45aa532bae983ec5

Ja, kanskje.. men jeg føler at jeg har god kjemi med begge, også når vi 3 er sammen.

Og ja, jeg er helt enig. Jeg føler det også sånn.. jeg lurer på om de noen gang tenker at det ikke alltid er gøy å få masse "koselige" festbilder slengt i trynet, når de ikke en gang gidder å invitere deg..

Anonym poster: d9e5ee3e2fc310f300f2d4df2997f8d4

[Armitage]

Det siste halvåret, som sagt.

Anonym poster: d9e5ee3e2fc310f300f2d4df2997f8d4

Da er det kanskje ikke så rart. Du har jo ikke kjent dem så lenge. Men hvor lenge har de vært venninner? Ofte er det mer naturlig å tilbringe mest tid med de man kjenner best.

Hadde to slike i klassen min også. De var ikke bestevenninner fra før, men de kommer fra samme sted og kjenner hverandre godt og henger derfor ofte sammen. Det er også mange som føler at det er lettere å bare måtte forholde seg til en person om gangen. Mulig de merker at du tar deg nær av det og derfor prøver å skjule det litt at de liker best å henge på tomannshånd eller med mennesker som de kjenner godt fra før.

Mitt råd er å prøve å skaffe deg flere venner. Det er ikke lett. Har full forståelse for det. Selv har jeg nesten ingen venninner omtrent. Og ihvertfall ingen som jeg vil kalle nære. Men jeg har familien min og samboer så jeg får behovet mitt fylt der.

Det er ikke lett å plutselig bli kastet ut i de sosiale lag etter så mange år med utfrysning. Men etter hvert som man får bygget opp selvtilliten så går det seg til. Og til slutt så skjønner man at folk rundt deg ikke gjør eller sier ting for å være slemme.

F.eks. så trodde jeg i lang tid etter at jeg ble mobbet at folk jeg passerte på gata så på meg og baksnakket meg. Jeg fikk vondt i magen av å ta bussen fordi jeg trodde at folk tenkte stygt om meg. Noe som ikke stemte.

Endret 6. januar 2013 av Armitage

[AnonymBruker]

Hei.

Ja, kanskje det. Men jeg føler at det blir litt vanskelig, og er redd de kommer til å se på meg som en urokråke og at jeg lager drama. Jeg vil ikke miste dem.. Men det er et godt alternativ. Jeg har faktisk også prøvd, mange ganger, og gjøre meg tilgjengelig og si at jeg GJERNE blir med ut. (Dette vet de også). Senest i forrige uke spurte de om jeg kanskje ble med ut til helgen, og da sa jeg "ja".

Jeg kan bare ikke for at jeg føler meg utenfor!!

Anonym poster: d9e5ee3e2fc310f300f2d4df2997f8d4

Ja det gjelder å trå varsomt. Det var derfor jeg gnålte opp igjen og opp igjen om at du ikke må anklage de for noe. Eller at de må ikke føle at du anklager de. For da skjærer det seg. Det må være en mer positiv samtale der du sier at du liker de så godt at du gjerne vil være mer med de, men er redd for å trenge deg på. Og at du respekterer om evt føler at dere ser hverandre nok (og så leter du etter nye venner)

Anonym poster: c4c1bd16f4b8439b45aa532bae983ec5

[AnonymBruker]

Da er det kanskje ikke så rart. Du har jo ikke kjent dem så lenge. Men hvor lenge har de vært venninner? Ofte er det mer naturlig å tilbringe mest tid med de man kjenner best.

Hadde to slike i klassen min også. De var ikke bestevenninner fra før, men de kommer fra samme sted og kjenner hverandre godt og henger derfor ofte sammen. Det er også mange som føler at det er lettere å bare måtte forholde seg til en person om gangen. Mulig de merker at du tar deg nær av det og derfor prøver å skjule det litt at de liker best å henge på tomannshånd eller med mennesker som de kjenner godt fra før.

Mitt råd er å prøve å skaffe deg flere venner. Det er ikke lett. Har full forståelse for det. Selv har jeg nesten ingen venninner omtrent. Og ihvertfall ingen som jeg vil kalle nære. Men jeg har familien min og samboer så jeg får behovet mitt fylt der.

Det er ikke lett å plutselig bli kastet ut i de sosiale lag etter så mange år med utfrysning. Men etter hvert som man får bygget opp selvtilliten så går det seg til. Og til slutt så skjønner man at folk rundt deg ikke gjør eller sier ting for å være slemme.

F.eks. så trodde jeg i lang tid etter at jeg ble mobbet at folk jeg passerte på gata så på meg og baksnakket meg. Jeg fikk vondt i magen av å ta bussen fordi jeg trodde at folk tenkte stygt om meg. Noe som ikke stemte.

Hei.

Ja, det kan sikkert stemme. Men det er likevel ikke en god nok grunn, når de kan invitere andre med dem, men utestenger meg. Jeg er god venninne med begge to, så jeg kan ikke skjønne hva som er galt, og hvorfor de ikke ønsker å være meg meg. Jeg skjønner at det er greit å henge sammen to og to innimellom, men på fest også..? :/

Jeg vil gjerne skaffe meg flere venner, og prøver så godt jeg kan å bli kjent med andre også.

Det med buss og gate kjenner jeg meg VELDIG godt igjen i. Jeg føler ofte at folk snakker dritt om meg mange steder, og er desv blitt veldig mistenksom..

Anonym poster: d9e5ee3e2fc310f300f2d4df2997f8d4

[AnonymBruker]

Ja det gjelder å trå varsomt. Det var derfor jeg gnålte opp igjen og opp igjen om at du ikke må anklage de for noe. Eller at de må ikke føle at du anklager de. For da skjærer det seg. Det må være en mer positiv samtale der du sier at du liker de så godt at du gjerne vil være mer med de, men er redd for å trenge deg på. Og at du respekterer om evt føler at dere ser hverandre nok (og så leter du etter nye venner)

Anonym poster: c4c1bd16f4b8439b45aa532bae983ec5

Ja, hehe, det forsto jeg! Og det er sant. Man bør trå varsomt, så man ikke tråkke noen på tærne... men jeg blir så frustrert når jeg endelig tror at jeg har fått meg noen venninner, men så oppfører de seg sånn. (Og da spiller det liten rolle om de mener det vondt, eller ikke).. For det SÅRER.

Anonym poster: d9e5ee3e2fc310f300f2d4df2997f8d4

[AnonymBruker]

Noe sier meg at du kan oppleves som slitsom. Kanskje fordi jeg har vært både i din situasjon og i dine venninners situasjon tidligere.

I en periode var jeg redd for å gå på kafe med bestevenninna mi alene, fordi jeg visste at hvis vår felles venninne "Anne" oppdaget det så ville hun bli fornærmet over at hun ikke var invitert med. Jeg, bestevenninnen min og noen andre felles kjente kunne heller ikke treffes uten å invitere "Anne", for hun mente at hun alltid måtte være inkludert. Resultatet ble at jeg trakk meg mer og mer unna "Anne", for jeg orket ikke slike forpliktelser. Vennskap skal være basert på at man trives i samme selskap, ikke at man MÅ invitere alle man ser på som venner til enhver tid. Iblant vil jeg være sammen kun bestevenninnen min (det finnes ting vi to kan snakke med hverandre om og som er vanskelig å dele med andre), og andre ganger treffes man flere sammen uten at det er naturlig å invitere alle vennene til alle sammen. Tenk deg at fire venninner møtes til fest, og hver av disse fire venninnene har fire andre venninner som de føler seg forpliktet til å invitere, og disse fire andre har også fire nye venninner osv. Det går ikke alltid an å invitere alle man ser på som venner!

Jeg tror du må akseptere at selv om dere er venner så er kanskje kjemien mellom de to bedre enn mellom deg og dem. Prøv å ikke forvente invitasjoner osv, men treff dem når det passer og treff andre venner ellers.

Anonym poster: 9d01685d8836edaa215d99528d79ac11