Hvordan fortelle han jeg vil ha barn?

[Gjest Lille Trille]

Så lenge jeg kan huske så har jeg aldri hatt lyst på barn, helt frem til nå...

For et år siden ble jeg sammens med verdens mest fantastiske mann, han er ikke feilfri, men han er perfekt for meg.

Siden vi begge er godt voksene, så fikk vi unna mange av de viktige samtalene ganske tidlig i forholdet. Økonomi, boforhold, ekteskap og vi var enige om alt... Til og med at vi begge ikke kunne tenke oss barn var vi enige om, og det passet meg perfekt.

Problemet er nå at jeg har fått mer og mer lyst på en liten en.

Det kom helt ut av det blå, en kollega av meg fortlate meg hun var gravid og jeg ble utrolig glad for henne. Jeg følte også plutselig et veldig stort savn som jeg ikke helt kunne forstå hvor kom i fra, men jeg regnet med det ville forsvinne av seg selv. Derfor fortalte jeg det ikke til noen, heller ikke samboeren min.

Det var for fire måneder siden, og savnet har så absolutt ikke forsvunnet, det har vel heller bare blitt dypere.

Og her kommer jeg til problemet mitt...

Hvordan forteller jeg det til han??

Jeg har prøvd å spøke litt med det, og komme litt forsiktig inn på temaet.

Nå i romjulen bad jeg han om å hente nye p.piller til meg fra apoteket siden jeg jobbet, og han spøkte med at jeg var svært så storfolangen. Til det så sa jeg at det ikke var noe problem, for vi kunne jo heller bare få en unge om han kunne tenke seg det.. Noe han var helt tydelig på at han ikke ville.

Jeg vil ikke bli gravid med viten og vilje uten at han er med på det, for et slikt type svik hadde jeg ikke kunnet gjort mot noen jeg er glad i.

Slik det er nå så vil jeg heller leve med han uten barn, enn uten han med et barn.

Jeg har bare virkelig lyst til å ha begge deler, men siden jeg tidligere har vært så klar på at jeg ikke har hatt lyst på barn, så er jeg redd for at han skal føle jeg har løyet til han.

Er det noen som har et godt råd til meg??

[Kaisamaia]

Du må da få lov til å endre mening?

Har ikke noe annet råd enn at du må snakke ordentlig med ham. Si det som det er. Ikke hint og tull om det.

[AnonymBruker]

Hvis dere har et godt forhold og prater godt sammen, så burde du jo kunne sette deg ned med han.

Fortell at du er overrasket selv over følelsen som har kommet, men du syns det er greit å i det minste prate med han om det. Så sier du at du respekterer hans ønsker, men ønsker likevel å lette litt på hjertet ditt. Fortell at en kollega fortalte at hun var gravid og da kjente du et savn inni deg, dette har enda ikke forsvunnet, men bare blitt sterkere. Du kan jo si noe sånt som at du kanskje aldri har ønsket deg barn fordi du aldri har vært med den rette før nå, men at du over alt på denne jord ønsker å være med han så hvis han absolutt ikke ønsker barn så er det viktigste å bare få dele livet ditt med han!

Du kan jo risikere at han velger å gå fra deg fordi han ikke vil at du skal angre siden.

Og dette rådet kommer fra ei som ikke tør å fortelle sin samboer at hun er klar for flere barn. Fordi jeg vet at han vil vente og begge familiene våre vil at vi skal vente. Familiene våre har dog morsomme grunner da. Ene siden sier "dere må jo dra på ferier og sånt alene mens dere enda kan", den andre siden sier "dere søsknene må fordele dere så vi får kose oss med en baby av gangen".

Den første siden er foreldrene til samboeren min som har et barn fra tidligere som vi har 50% av tiden ++, vi kan rett og slett ikke dra på ferie alene pga det barnet. Den andre siden er mine foreldre og broren min har akkurat blitt pappa.

For meg så går det på at samboeren min ikke ønsker seg flere barn nå så da holder jeg heller kjeft om mine ønsker.

Anonym poster: 392e25849a2186554c10388844482f2f

[Kaisamaia]

Hvis dere har et godt forhold og prater godt sammen, så burde du jo kunne sette deg ned med han.

Fortell at du er overrasket selv over følelsen som har kommet, men du syns det er greit å i det minste prate med han om det. Så sier du at du respekterer hans ønsker, men ønsker likevel å lette litt på hjertet ditt. Fortell at en kollega fortalte at hun var gravid og da kjente du et savn inni deg, dette har enda ikke forsvunnet, men bare blitt sterkere. Du kan jo si noe sånt som at du kanskje aldri har ønsket deg barn fordi du aldri har vært med den rette før nå, men at du over alt på denne jord ønsker å være med han så hvis han absolutt ikke ønsker barn så er det viktigste å bare få dele livet ditt med han!

Du kan jo risikere at han velger å gå fra deg fordi han ikke vil at du skal angre siden.

Og dette rådet kommer fra ei som ikke tør å fortelle sin samboer at hun er klar for flere barn. Fordi jeg vet at han vil vente og begge familiene våre vil at vi skal vente. Familiene våre har dog morsomme grunner da. Ene siden sier "dere må jo dra på ferier og sånt alene mens dere enda kan", den andre siden sier "dere søsknene må fordele dere så vi får kose oss med en baby av gangen".

Den første siden er foreldrene til samboeren min som har et barn fra tidligere som vi har 50% av tiden ++, vi kan rett og slett ikke dra på ferie alene pga det barnet. Den andre siden er mine foreldre og broren min har akkurat blitt pappa.

For meg så går det på at samboeren min ikke ønsker seg flere barn nå så da holder jeg heller kjeft om mine ønsker.

Anonym poster: 392e25849a2186554c10388844482f2f

Huff..du vurderer ikke å slutte å holde kjeft du også da?

[Gjest Lille Trille]

Takk for gode svar.

Joda, jeg vet jeg må ta det opp med han på en skikkelig måte.. Og ja, alle kan forandre mening etterhvert som tiden går.

Det er bare så sjelden at folk går i fra å knapt ville holde i et barn til å ville bli gravid.

Jeg har hatt en nesten fobisk aversjon mot babyer så lenge jeg kan huske og derfor er jeg redd for at han skal føle jeg har lurt han inn i forholdet på falske permisser. Spesielt siden vi ikke har vært sammen så lenge, et år er ikke lange stunden.. Og det er vel noe av grunnen til at jeg utsetter å snakke med han om det.

Det at han kan gå fra meg for å forhindre at jeg skal angre siden er også noe jeg sliter med, spesielt siden der er noe jeg kunne ha funnet på selv..

Og til AnonymBruker..

At foreldre kan komme med "gode" råd kan være virkelig frustrerende, men å gi som grunn at de vil dere skal vente fordi de vil ha barnebarna spredt utover virker svært egoistisk.

At du vil bøye deg for at samboeren din vil vente har jeg full forståelse for, det er deres valg og ikke noen andres.

[AnonymBruker]

Det er bare så sjelden at folk går i fra å knapt ville holde i et barn til å ville bli gravid.

Ikke at det har noe å si, men det er faktisk ikke så sjeldent.

Uansett, håper ting ordner seg

Anonym poster: 9e012a08e548a750e526c0ebc0517b1d

[Gjest Lille Trille]

Ikke at det har noe å si, men det er faktisk ikke så sjeldent.

Uansett, håper ting ordner seg

Anonym poster: 9e012a08e548a750e526c0ebc0517b1d

Det var litt godt å høre.

Jeg har alltid fått rare blikk når jeg ikke har hatt lyst til å holde og kose med babyene til venner og bekjente.

Så det at det er helt greit nå har gjort at jeg har fått litt spørsmål.

Men men, jeg må bare ta mot til meg og se hvordan det går.

[Kaisamaia]

Gjør det! Lykke til