Er prestisje viktig?

[AnonymBruker]

Jeg har høyere utdanning og har hatt krevende jobber som mange ser som relativt prestisjefyllte. Men så ble jeg utbrent og var ute av arbeidslivet i 2-3 år. Nå vil jeg ikke ha samme type jobb igjen om jeg så fikk fem millioner i årslønn. Da jeg valgte meg den yrkesretningen jeg hadde så var det fordi jeg syntes det virket som spennende arbeidsoppgaver, og jeg trivdes med mye av det. Men det var så mye som jeg ikke var forberedt på, og jeg taklet ikke presset. For min del handlet det ikke om verken lønn eller prestisje, men om interesser.

Jeg har funnet meg et annet yrke som jeg stortrives med. I dette nye yrket trenger man egentlig ikke utdanning utover videregående, og lønna er ikke noe å rope hurra for. Men jeg har det helt herlig på jobb og jeg har overskudd på fritida og jeg sover godt om natta. Jeg er så glad for at ting har ordnet seg!

Men så møter jeg en del holdninger som jeg undrer meg over. Folk virker som de synes skrekkelig synd på meg, noen er nære ved å gi meg en trøstende klem når jeg forteller hva jeg jobber med nå. Min nåværende jobb er ikke prestisjefyllt, men den er helt ok for folk flest. Jeg tømmer ikke akkurat utedoer. Jeg tror folk rett og slett synes det er trasig på mine vegne at jeg nå har en jobb der utdannelsen min ikke kommer helt til sin rett og at jeg tjener dårligere enn før, og det til tross for at jeg er veldig tydelig på at jeg elsker jobben jeg har nå og ikke ville byttet med noen.

Er virkelig prestisje så viktig?

Anonym poster: 727007e7f2ee14497f7d9b7e8e2a74b6

[AnonymBruker]

Du skal jo ikke bry deg om hva andre synes, men siden du spør jeg ville ikke undret meg. Tror jeg tenker litt som deg: de fleste jobber gir grei nok økonomi(i mine øyne) og man tilbringer såpass mye tid på jobben at det er dumt å ha en kjip jobb eller mye overtid bare for å bo finere.

Anonym poster: 50b98b314933ec25107eca3b5dc7e2cf

[AnonymBruker]

Det overrasker meg veldig.. Men kanskje du (med den utdanningen du hadde, hvis du følte den handlet om prestisje) har vinklet seg inn i en omgangskrets hvor de fleste er over gjennomsnittet opptatt av prestisje?

For meg personlig er prestisje noe viktig, men å få en jobb jeg trives med er langt viktigere. Jeg har brukt flere år etter videregående på å finne ut hva jeg ønsker å jobbe med. Valget ble et slags kompromiss, men det aller viktigste som lå til grunn, var interessene mine. Jeg kunne valgt langt mer prestisjefylte retninger, men er mye mer opptatt av å være lykkelig enn tilsynelatende perfekt.

Anonym poster: cb6072f3164d32c8bafd7ed34a51b915

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn at jeg bryr meg så veldig om hva andre mener, det betyr ikke mye for meg. Jeg bare undrer meg over holdningene jeg møter.

Jeg har ikke mange i min omgangskrets med prestisjefylte jobber. Jeg føler og følte egentlig aldri selv at jobbene jeg hadde før var veldig prestisjefylte heller, men skjønner jo nå at folk tenker sånn. De som legger ansiktet i alvorlige/triste folder og omtrent sier "stakkars deg" er alt fra tante/onkel som selv har være renholdsarbeider eller gravemaskinfører hele livet, venner som har helt gjennomsnittlige yrker (slik jeg selv har nå), nye kollegaer, nye bekjentskaper som jeg kommer i prat med om slike ting osv. Det er også mulig at det handler om at det sees som trist at jeg ikke kan/vil jobbe med det jeg er utdannet til, men jeg selv uttrykker jo bare glede over mitt nye yrkesvalg, så jeg forstår ikke dette helt. For meg er det helt ok (og egentlig ganske sunt) å bytte litt perspektiv og gjøre nye ting.

TS

Anonym poster: 727007e7f2ee14497f7d9b7e8e2a74b6

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn at jeg bryr meg så veldig om hva andre mener, det betyr ikke mye for meg. Jeg bare undrer meg over holdningene jeg møter.

Jeg har ikke mange i min omgangskrets med prestisjefylte jobber. Jeg føler og følte egentlig aldri selv at jobbene jeg hadde før var veldig prestisjefylte heller, men skjønner jo nå at folk tenker sånn. De som legger ansiktet i alvorlige/triste folder og omtrent sier "stakkars deg" er alt fra tante/onkel som selv har være renholdsarbeider eller gravemaskinfører hele livet, venner som har helt gjennomsnittlige yrker (slik jeg selv har nå), nye kollegaer, nye bekjentskaper som jeg kommer i prat med om slike ting osv. Det er også mulig at det handler om at det sees som trist at jeg ikke kan/vil jobbe med det jeg er utdannet til, men jeg selv uttrykker jo bare glede over mitt nye yrkesvalg, så jeg forstår ikke dette helt. For meg er det helt ok (og egentlig ganske sunt) å bytte litt perspektiv og gjøre nye ting.

TS

Anonym poster: 727007e7f2ee14497f7d9b7e8e2a74b6

Ja. Er på en måte litt vanskelig å svare på når du ikke nevner hva du jobber med og hvilken utdanning du har. Det kan jo være at jobben du har nå er noe folk ofte ikke vil jobbe med. En ting er prestisje, men en annen ting er hva folk ellers anser som spennende jobber, og kanskje den nye jobben din ikke faller innenfor denne kategorien eller er dårlig betalt? Eller kanskje de bare tenkte at du ønsket noe bedre og ikke helt forstår situasjonen.

Uansett er det på en måte fordomsfullt å tro at de vet hva som passer deg. Men igjen - vanskelig å si noe mer så lenge du ikke nevner hva slags jobber/utdanning det er snakk om.

Anonym poster: cb6072f3164d32c8bafd7ed34a51b915

[AnonymBruker]

Det er bra at du ikke bryr deg så mye om disse kommentarene. De er tydeligvis ikke vondt ment - men det er jo ofte folk ikke helt vet hvordan man skal reagere på valg og handlinger som går motsatt vei av forventet.

De som reagerer med medfølelse tenker kanskje at dette er et TAP for deg. Du hadde en jobb som mange anser som "høyere" enn den du har nå, altså har du lidd et tap og må trøstes. Om en selv har hatt et såkalt prestisje-yrke vet en også mer om stresset og ansvaret de ofte medfører - mens de som skal trøste deg i større grad ser de sidene som er fordelaktige (høy status og lønn).

Du får bare fortsette å tenke at disse kommentarene handler mest om de som kommenterer - og ikke deg.

Anonym poster: 48578125b3382a339efe6ef27689ca7e

[Cata]

Det kommer for meg an på prestisjen. (Hva er forresten en prestisjefylt jobb? )

Slik du beskriver det, så mener jeg omgivelsene burde være glad for at du har funnet noe å arbeide med som du har glede av og som ikke gjør deg syk, -og der du tjener nok til det daglige brød. Muligens ikke i den rekkefølgen, riktignok. Altså - prestisje er ikke viktig for deg i din nåværende situasjon, og da skal du heller ikke la omgivelsene presse deg til å tro at det bør være viktig for deg.

På den annen side så ser jeg for egen del at prestisje er blitt mer og mer viktig med årene. Tidligere gav jeg pokker i prestisjen, så lenge jeg gjorde en bra jobb. Nå er det etterhvert blitt viktigere for meg å oppnå en del prestisje innen mitt fagfelt. Grunnen til dette er enkel, -med økende prestisje får jeg også økt innflytelse og jeg opplever at folk utenfor min egen arbeidsplass faktisk hører på hva jeg har å si. Det betyr noe for meg personlig, for det er en bekreftelse på at det jeg har jobbet med i mange år faktisk har gitt meg en erfaring som er verdt noe.

[AnonymBruker]

Har du tenkt på muligheten for at du kanskje fremlegger det på en måte som får folk til å tenke at du ikke egentlig er fornøyd med situasjonen, rett og slett fordi du er redd for reaksjonene til andre? Det vil alltid være slik at du selv påvirker reaksjonene fra andre. Hvis du forventer negativ respons fra omgivelsene, vil du kanskje legge frem situasjonen på en måte som fremkaller de responsene du forventer. Dette er et vanlig psykologisk fenomen.

Anonym poster: cb6072f3164d32c8bafd7ed34a51b915