Er så irritert, vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

[AnonymBruker]

Er ca 3-4 mnder siden jeg flyttet fra eksen min. Det viste seg at han ikke brydde seg stort om meg lengre, festing var viktigere selv om han hele tiden sa at jeg var alt og at han skulle legge bort festingen.

Utroskapsrykter er også noe som har vært med oss..

Det begynte som et helt vanlig kjøresteforhold. Satt hjemme, så på film og koste oss, eller var ute blant venner. Etter ca 1 år begynte de første ryktene å svirre. Han hadde vært med eksen sin på en fest.

Han ble selvsagt konfrontert med hva jeg hadde hørt, men han nektet så klart på det.

Etter hvert kom det flere rykter. Han ble konfrontert, nektet nå også.

Jeg fikk selvsagt nok av disse ryktene så jeg flyttet fra han ettersom jeg ikke kunne stole på han. Han sa jeg måtte det, og ikke høre på dumme rykter. Så dum som jeg var flyttet jeg tilbake og vi ble enige om å ikke snakke mer om det.

Etter bare noen uker begynte ryktene igjen. Jeg valgte å ignorere helt til søstra mi sa at jeg måtte ta en prat med han da hun har sett at esen min og eksen hans hadde en veldig flørtete tone seg i mellom på en fest de tre hadde vært på.

Jeg gjorde som hun sa, men han nektet på at hun i det heletatt hadde vært på den festen. Han innrømte senere at hun var der, men aldri at de hadde hatt sex.

Vi var også på ferietur til utlandet der hvor horer er veldig enkle å få tak i. Fikk høre at han både hadde kjøpt seg hore samt kjøpt lapdance på eget rom. Han nektet, men innrømte lapdance til slutt. Horen ble aldri nevnt igjen.

Vi var sammen i nesten 5 år, men flyttet som sagt ut for 3-4mnder siden. Jeg har ikke hatt det så bra på lenge! Har innsett at han har psyket meg ut og rett og slett ødelagt med innvendig. Folk sier at jeg nå blomstrer og stråler. Jeg ser visst rett og slett bra ut!

Men så kommer "problemet"... Jeg sliter en del med å komme videre. Altså, jeg savner han ikke og ønsker ikke å bli sammen med han igjen, men jeg skulle ønske han hadde innrømmet utroskapen for meg sånn at jegslipper å tenke stort mere på det. Jeg har fått høre fra eksen hans sin beste venninne at hun hadde sett de ha sex sammen, at hun rett og slett hadde gått på de mens de hadde sex, 2 ganger, så han kommer ikke unna den biten. Jeg tror henne da hun også er en god venninne av meg.

Han har også lagt ut rykter om meg. Rykter om at jeg alltid var så sur og nektet han å dra på fest. At han alltid måtte sitte hjemme med meg og se på hvor sur jeg var.

Dette er så klart helt feil! Det er faktisk det stikk motsatte som er riktig. Jeg kjørte han til fest hver eneste helg og måtte selv sitte hjemme, edru og helt alene slik at jeg var kjørbar når han ringte og ville hjem. Ikke fikk jeg snakke med andre personer heller, jeg kunne jo være utro. Jeg måtte være hjemme. Alltid. Uten å snakke med andre. I løpet av de 5 årene vi var sammen så gikk han å la seg først 1 gang. Jeg skulle se ferdig noe på tv'n, men allerede 2 minutter etter han la seg, fikk jeg melding om at jeg måtte komme. Jeg kunne jo ikke sitte oppe uten han, da kunne jeg jo snakke med menn på nettet. Dette turte jeg aldri..

Må legge til at han er straks 40, jeg er straks 30. Altså i en sånn alder at vi jo skulle ha klart å ordne opp i dette, men når jeg ga alt uten å få noe tilbake bortsett fra løgner og utroskap så var jo ikke dette så veldig enkelt.

Hvordan går jeg videre? Hvordan får jeg han til å innrømme utroskap? Han har allerede fått seg ny dame, noe jeg ser på som helt greit, for da slipper jeg maset hans (han ville ha meg tilbake, jeg ville ikke). "Problemet" er vel at hun nye er ei god venninne av meg...

Jeg sliter med depresjon og angst samt dårlig selvtillitt. En "lidelse" som ikke akkurat har forbedret seg i det siste for å si det sånn. Å ha blitt rakket ned, behandlet som dritt osv osv i mange år hjelper ikke akkurat på selvtillitten for å si d sånn.

Jeg vet det beste hadde vært å drite i alt og bare bli ferdig med han, men får det bare ikke til. Hevn er noe jeg ofte tenker på, men har holdt meg for god for selvsagt. Vil bare han skal få smake sin egen medisin og skjønne hvor mye faanskap han har fått meg til å gå gjennom.

Anonym poster: 4033f4527e699aa61ce502aacf0baeb0

[AnonymBruker]

Vil bare han skal få smake sin egen medisin og skjønne hvor mye faanskap han har fått meg til å gå gjennom.

Anonym poster: 4033f4527e699aa61ce502aacf0baeb0

Sosiopat, smake egen medisin kan du bare glemme. Hold deg så langt borte som mulig. Han kan bli farlig om du "legger deg ut med" ham.

For meg hjalp det å lese om sosiopati og lese andres historier. Da fikk jeg rettet opp selvbildet mitt igjen, sett at det ikke var min feil og det var ingenting jeg kunne gjøre for ham eller for de som kom etter meg.

Jeg brukte engelsk-språkelig forum da jeg ikke vet om ett norsk ett.

Anonym poster: 949439b2a58eb5027513b5d4a49b0ce2

[Gjest Skatt]

Er ca 3-4 mnder siden jeg flyttet fra eksen min. Det viste seg at han ikke brydde seg stort om meg lengre, festing var viktigere selv om han hele tiden sa at jeg var alt og at han skulle legge bort festingen.

Utroskapsrykter er også noe som har vært med oss..

Det begynte som et helt vanlig kjøresteforhold. Satt hjemme, så på film og koste oss, eller var ute blant venner. Etter ca 1 år begynte de første ryktene å svirre. Han hadde vært med eksen sin på en fest.

Han ble selvsagt konfrontert med hva jeg hadde hørt, men han nektet så klart på det.

Etter hvert kom det flere rykter. Han ble konfrontert, nektet nå også.

Jeg fikk selvsagt nok av disse ryktene så jeg flyttet fra han ettersom jeg ikke kunne stole på han. Han sa jeg måtte det, og ikke høre på dumme rykter. Så dum som jeg var flyttet jeg tilbake og vi ble enige om å ikke snakke mer om det.

Etter bare noen uker begynte ryktene igjen. Jeg valgte å ignorere helt til søstra mi sa at jeg måtte ta en prat med han da hun har sett at esen min og eksen hans hadde en veldig flørtete tone seg i mellom på en fest de tre hadde vært på.

Jeg gjorde som hun sa, men han nektet på at hun i det heletatt hadde vært på den festen. Han innrømte senere at hun var der, men aldri at de hadde hatt sex.

Vi var også på ferietur til utlandet der hvor horer er veldig enkle å få tak i. Fikk høre at han både hadde kjøpt seg hore samt kjøpt lapdance på eget rom. Han nektet, men innrømte lapdance til slutt. Horen ble aldri nevnt igjen.

Vi var sammen i nesten 5 år, men flyttet som sagt ut for 3-4mnder siden. Jeg har ikke hatt det så bra på lenge! Har innsett at han har psyket meg ut og rett og slett ødelagt med innvendig. Folk sier at jeg nå blomstrer og stråler. Jeg ser visst rett og slett bra ut!

Men så kommer "problemet"... Jeg sliter en del med å komme videre. Altså, jeg savner han ikke og ønsker ikke å bli sammen med han igjen, men jeg skulle ønske han hadde innrømmet utroskapen for meg sånn at jegslipper å tenke stort mere på det. Jeg har fått høre fra eksen hans sin beste venninne at hun hadde sett de ha sex sammen, at hun rett og slett hadde gått på de mens de hadde sex, 2 ganger, så han kommer ikke unna den biten. Jeg tror henne da hun også er en god venninne av meg.

Han har også lagt ut rykter om meg. Rykter om at jeg alltid var så sur og nektet han å dra på fest. At han alltid måtte sitte hjemme med meg og se på hvor sur jeg var.

Dette er så klart helt feil! Det er faktisk det stikk motsatte som er riktig. Jeg kjørte han til fest hver eneste helg og måtte selv sitte hjemme, edru og helt alene slik at jeg var kjørbar når han ringte og ville hjem. Ikke fikk jeg snakke med andre personer heller, jeg kunne jo være utro. Jeg måtte være hjemme. Alltid. Uten å snakke med andre. I løpet av de 5 årene vi var sammen så gikk han å la seg først 1 gang. Jeg skulle se ferdig noe på tv'n, men allerede 2 minutter etter han la seg, fikk jeg melding om at jeg måtte komme. Jeg kunne jo ikke sitte oppe uten han, da kunne jeg jo snakke med menn på nettet. Dette turte jeg aldri..

Må legge til at han er straks 40, jeg er straks 30. Altså i en sånn alder at vi jo skulle ha klart å ordne opp i dette, men når jeg ga alt uten å få noe tilbake bortsett fra løgner og utroskap så var jo ikke dette så veldig enkelt.

Hvordan går jeg videre? Hvordan får jeg han til å innrømme utroskap? Han har allerede fått seg ny dame, noe jeg ser på som helt greit, for da slipper jeg maset hans (han ville ha meg tilbake, jeg ville ikke). "Problemet" er vel at hun nye er ei god venninne av meg...

Jeg sliter med depresjon og angst samt dårlig selvtillitt. En "lidelse" som ikke akkurat har forbedret seg i det siste for å si det sånn. Å ha blitt rakket ned, behandlet som dritt osv osv i mange år hjelper ikke akkurat på selvtillitten for å si d sånn.

Jeg vet det beste hadde vært å drite i alt og bare bli ferdig med han, men får det bare ikke til. Hevn er noe jeg ofte tenker på, men har holdt meg for god for selvsagt. Vil bare han skal få smake sin egen medisin og skjønne hvor mye faanskap han har fått meg til å gå gjennom.

Anonym poster: 4033f4527e699aa61ce502aacf0baeb0

Jet forstår at du sliter enormt og dessverre er det ingenting som kan hjelpe: bare tiden! Det er ingen snarvei, eller skulle jeg hadde tatt det selv :-)

Holde ut, være med venninner, flørte med sjekk mann om du får anledning og når du begynne å gruble igjen, ta deg en tur eller en tel eller se på en film...hva som helst for å distrere deg :-)

Lykke til

[Gjest LineaAlba]

Det vil neppe komme noen unnskyldninger eller innrømmelser fra han. Han er for egoistisk til å gi deg det du trenger, når det samtidig sverter ham selv. Og hvis du hever deg over oppførselen hans, viser du at ryktene om deg ikke er sanne. Han har neppe noen kredibilitet blant de som kjenner dere uansett. Det vil gradvis bli bedre med tiden. Du har jo kommet så langt allerede! Du må innse at noen mennesker ikke elsker andre på ordentlig. For sånne som han er kjæresten der for at han skal føle seg bedre og hevde seg selv, som en fin bil eller et stort hus. Du ble lurt av han, men det kan han ikke gjøre lenger nå. Det er en stor seier i seg selv!

[AnonymBruker]

Må sies at jeg allerede har en mann som jeg "holder på" litt med. De er like gamle, men er (heldigvis!) to vidt forskjellige personer. Jeg har aldri hørt noe dritt om han jeg holder på med nå, eksen hører jeg aldri noe positivt om.

Det er nok veldig tungt for han å se at jeg har det bra. Enda den dag i dag prøver han å kontrollere meg, noe jeg selvsagt ikke føyer meg etter. Han sier som sagt mye stygt om meg for tiden, jeg får stadig høre igjen ting som han gjorde mot meg, men som han har snudd om til at jeg har gjort mot han. Jeg må til stadighet kjempe for å få tilbake mitt gode navn og rykte desverre... Tydlig at dette er en slags hevn mot meg fra han ettersom jeg gikk ifra han.

Jeg prøver selvsagt alt jeg kan å være blant venner, gjøre morsomme ting, og rett og slett leve livet. Men enkelte ganger, spesielt som i går da jeg fikk høre alt jeg lurte på av venninna mi, så faller livet litt sammen. Siden jeg sliter med depresjon så vil jeg bare være alene og ikke snakke med noen, men samtidlig vil jeg være sosial og snakke med alle om det! Blandede følelser rett og slett. Er vel derfor jeg skriver her også.

Jeg får forresten ikke til å være mutters alene heller, jeg ble nødt til å flytte til foreldrene mine etter bruddet. Privatliv? Aldri hørt om...

Anonym poster: 63d1c718d2a422a5859225e97ae1b4f3

[Cordelia]

Kan ikke foreslå annet enn at å gå videre med livet er den beste "hevnen". Han kommer nok aldri til å innrømme de tingene. Men det er sikkert rimelig surt å ikke har kontroll over deg lenger og se at du går videre med livet. Vil tro det er derfor han driver med den drittsnakkingen og.

Også må jeg bare ønske deg lykke til videre, og stå på! Det er du som har kommet ut som vinneren her uansett.

[AnonymBruker]

Takk, takk. Jeg prøver selvsagt å gå videre, men som jeg skrev tidligere: Jeg er hevngjerrig... Men jeg får bare prøve å gå videre med hevet hode. De som er meg nærmest vet selvsagt hva som er sant og ikke, det var tross alt de nærmeste jeg støttet meg til og snakket med da jeg satt alene og ventet på at han skulle ringe og ville hjem.

Arg! Så kommer tankene igjen... Han lå å humpa på eksen sin mens jeg satt hjemme og ikke FIKK lov til å snakke med noen. Men helt greit at han humpet på eksen liksom! Jeg føler meg som en dust. Som en klovn. Alle visste det, men ingen sa noe. Sier vel kanskje litt om vennegjengen min også, jeg vet ikke? Uansett så holder jeg på å bytte ut de som ikke gjør meg godt, jeg trenger ikke slike folk.

Eksen min prøver forresten å ødlegge mellom meg og de vennene jeg allerede har. Han påstår jeg går bak ryggen deres, prater stygt om de eller rett og slett utnytter de. Noen av våre felles venner får ikke omgåes meg heller. De har rett og slett fått kjeft for å snakke med meg fikk jeg høre av en felles venn. Eksen min ble forbanna på vår felles venn da han fikk høre at han skulle ute og ta noen pils med meg. Er jo helt sykt når jeg tenker meg om, i allefall med tanke på alderen hans. Straks 40 år liksom! Oppfører seg som tantebarnet mitt på 6 år.. Ja, faktisk

Anonym poster: 63d1c718d2a422a5859225e97ae1b4f3

[AnonymBruker]

Kjempekult! Fikk høre tre nye episoder av venninnene mine i går. Kjenner at følelsen av å være en uvitende klovn bare blir større og større.

Jeg og to venninner møttes i går. Hun ene er ei jeg nylig har blitt litt bedre kjent med, kjenner henne ikke spesielt egentlig. Men hun kjenner eksen min. Hun kjenner også til det ludderet av en eks av han.

Jeg fikk høre av venninne 1 at hun hadde gått på eksen min og eksen hans hos en felles kamerat av oss. Hun trodde vi hadde et åpent forhold så hun brydde seg ikke særlig og har derfor ikke fortalt det før i går.

Venninne 2 kom med en ny historie om de, de var hos den samme felles vennen som venninne 1 fortalte om. Venninne 2 kom over de to hos denne felles vennen på rommet. Hun kom også med detaljer, som f.eks hvilket av soverommene i huset til vår venn de ble tatt på fersken, hvilken stilling de var i osv.

Jeg fikk også høre at de hadde blitt hørt/tatt på fersken hos en annen felles venn av oss også. Også denne gangen av venninne 2....

Jeg ble så forbanna at jeg straks sendte en ny mld til eksen min og konfronterte han med dette og hvorfor han ikke kan innrømme at han faktisk har vært utro når det er så mange som har tatt de på fersken. Og hvorfor han ikke vil innrømme det, den grisen! Men fortsatt ingen svar. Jeg ser han har sett meldingen (sendt på fb).

Hva er det med utro menn og det å ikke ville innrømme noe som helst, selv ikke med mange vitner!?

Jeg fatter det ikke... Tenkte jeg skulle få en så verdig avslutning på dette forholdet som overhode mulig, men det er umulig med han der i allefall. Det som irriterer meg mest nå er at han ikke synes det er verdt å gi meg et svar....

Anonym poster: 63d1c718d2a422a5859225e97ae1b4f3

[Steinar40]

Hvorfor kaste bort mer tid og krefter på han?

Du vet at han er verdiløs og noe mer trenger du ikke å vite.

[AnonymBruker]

Ja, jeg vet han er verdiløs, men jeg er av en slik type som VIRKELIG ønsker at alle skal innse sine egne feil, se hva de har gjort galt, hva slike ting gjør med en person og ikke minst ønsker jeg en aldri så liten unnskyldning. Jeg er oppdratt til å stå for egne handlinger og meninger. Han slipper alt for lett unna med tanke på at han ikke svarer. Det er ikke mange tastetrykk som skal til før jeg gir meg liksom...

Jeg vet jeg trolig ikke får en unnskyldning eller en innrømmelse, men jeg lever i troen. Og med at han innrømmer alt, gjør det meg til en litt mindre klovn enn jeg er framstilt som den dag i dag. For alle viste det jo, bare ikke jeg! Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg, men jeg vil virkelig prøve å komme inn i den tankegangen hans...

Anonym poster: 63d1c718d2a422a5859225e97ae1b4f3

[Steinar40]

Ja, jeg vet han er verdiløs, men jeg er av en slik type som VIRKELIG ønsker at alle skal innse sine egne feil, se hva de har gjort galt, hva slike ting gjør med en person og ikke minst ønsker jeg en aldri så liten unnskyldning. Jeg er oppdratt til å stå for egne handlinger og meninger. Han slipper alt for lett unna med tanke på at han ikke svarer. Det er ikke mange tastetrykk som skal til før jeg gir meg liksom...

Jeg vet jeg trolig ikke får en unnskyldning eller en innrømmelse, men jeg lever i troen. Og med at han innrømmer alt, gjør det meg til en litt mindre klovn enn jeg er framstilt som den dag i dag. For alle viste det jo, bare ikke jeg! Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg, men jeg vil virkelig prøve å komme inn i den tankegangen hans...

Anonym poster: 63d1c718d2a422a5859225e97ae1b4f3

Jeg forstår hvordan du tenker og føler det.

Men skal du få han til å innse og innrømme noe så må du bruke balltre.

Den beste muligheten du har er å bare å drite i han fullstendig. Da kan det hende at han reagerer etterhvert. Uten at det bør bety en dritt for deg isåfall.

[AnonymBruker]

Hehe, må nok SLÅ vett inn i skallen på han og slå ordene ut av munnen hans ja... Dumt.

Anonym poster: 63d1c718d2a422a5859225e97ae1b4f3

[Steinar40]

Hehe, må nok SLÅ vett inn i skallen på han og slå ordene ut av munnen hans ja... Dumt.

Anonym poster: 63d1c718d2a422a5859225e97ae1b4f3

Det er som det sies at man kommer lenger med et vennlig ord og et balltre, enn bare et vennlig ord

Men glem denne taperen nå. Det tjener du bare på selv.

Endret 10. januar 2013 av Steinar40

[AnonymBruker]

Sant, så sant.

Joda, jeg får vel bare gjøre det. Har fortsatt en del ting der enda, men får håpe noen kan hente de for meg. Han ville i allefall ikke komme med de til meg, såpass var jeg ikke verdt visstnok! Vi bor ca 5 minutter kjøring fra hverandre så han kan vel ikke akkurat skylde på avstanden...

Anonym poster: 63d1c718d2a422a5859225e97ae1b4f3

[Steinar40]

Sant, så sant.

Joda, jeg får vel bare gjøre det. Har fortsatt en del ting der enda, men får håpe noen kan hente de for meg. Han ville i allefall ikke komme med de til meg, såpass var jeg ikke verdt visstnok! Vi bor ca 5 minutter kjøring fra hverandre så han kan vel ikke akkurat skylde på avstanden...

Anonym poster: 63d1c718d2a422a5859225e97ae1b4f3

Ja, få henta tinga dine og så er du ferdig for godt. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Hvordan går det med deg?

Har vært involvert med samme type person. I dag våknet jeg opp og visste at han aldri kommer til å endre seg, uansett hvem han er sammen med.

Det gjør det mye lettere å sitte her i hengekøyen, vite at han er ute og hooker opp med en bimbo han har hatt på vent, og likevel ha det helt ok.

Det hjelper også litt at en av damene han har drevet med har tatt kontakt med meg. Sammen har vi bestemt oss for å ha det litt morsomt med han.

[Gjest made4u]

Jeg nekter å tro at du har det så bra og er så lykkelig som du beskriver, ditt innlegg og hvordan du ser på fortiden deres beskriver det bedre enn dine ord. Du er dog ikke alene om en tankekværn som den du har, jeg tidligere ødelagt for meg selv ved to anledninger etter vanskelige brudd - heldigvis lenge siden for min del...

Har litt vondt av deg nå, fordi det jo sikkert ikke er enkelt. At du søker sannhet og forståelse og at ting er bittert fatter jeg også - men om han innrømmer noe eller ikke har du intet å vinne med, det vil plage deg begge deler.

Først den dagen dette ikke opptar deg i det hele tatt er du på rett vei mentalt, nå derimot er din største feil at du opptar deg med dette. Du hadde hatt mer igjen for en tennis-match enn av å skrive om han og det dere hadde etc., mitt råd er å gjøre alt mulig annet enn å snakke om, skrive om og tenke på fortiden.

Du har altså helt feil fokus... Uansett hvor tankene dine og ting du får vite fører deg, så er det på feil kurs - du er ferdig med han, nyte det heller enn å plage deg med tankene du formidler her.