Hvordan gi beskjed om at man vil ut av et venneforhold?

[AnonymBruker]

Jeg har i lang tid forsøkt å kutte ned på kontakten med en person jeg omgås. Men jeg får det ikke til. Veiene våre krysses hele tiden og nå i Julen kom h*n hjem etter et par år i utlandet. I løpet av denne perioden har vi møttes 3 ganger. Men i Jula ble vi "tvunget" i prat siden vi havnet på samme julefest. H*n var så gira på å prate med meg mens jeg forsøkte å lirke meg unna uten å bli uhøflig slik at h*n ikke skulle føle seg avvist av meg midt blandt alle menneskene(som vi begge kjenner). Akkurat nå angerer jeg.

Traff h*n igjen i byen for 2 dager siden og var så hyggelig. H*n tror nå at vi har blitt venner igjen. H*n maser på sms og skype. I dag ble jeg bare nødt til å blokkere personen for å få litt fred.

Så kommer vi til det som gjør det vanskelig for meg å si det rett ut at jeg ikke vil ha noe merkverdig med denne personen å gjøre samtidig som det er grunnen til at jeg ikke kan ha kontakt. H*n er syk.

H*n sliter mye med psyken og hver eneste gang vi har blitt "venner" igjen så har h*n begynt å pøse ut med sine problemer over på meg. Det er alltid negativt snakk om hvor forferdelig h*n har det og hver gang vi møtes blir jeg selv nedtrykket og ofte deppa. Jeg identifiserer meg for mye med det h*n føler og det er nok derfor vi ble så gode venner da vi først møttes. Men i senere tid har det vært flere ganger der jeg har måtte fungere som en slags psykolog og dette hver gang h*n har en krasj. Og i tillegg har jeg en mistanke om at h*n blir bedre av å se at jeg også blir sykere.

Vi sliter med noe av de samme problemene, men jeg er bare en brøkdel så hard rammet som h*n. Og de siste årene har jeg klart å krabbe meg opp av grøfta jeg lå i. Men nå virker det som h*n er ute etter å dra meg ned igjen.

Det har skjedd så mange ganger at når jeg har forsøkt å hjelpe h*n ved å være en god venn og lytte og finne løsninger på problemene men det ender bare med at jeg også blir dårligere, og med en gang jeg gir inntrykk for at jeg føler med dårlig blir h*n bedre igjen. Det er da h*n forsøker å oppmuntere meg og lytte til mine problemer. Bortsett fra at det ikke fungerer siden alt skal sammenlignes med hans/hennes problemer og det blir mer fokus på det enn mine problemer.

Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal si det. Jeg er alltid høflig og det går mot min natur å heletatt planlegge noe å få denne personen ut av livet mitt. Men jeg vet at jeg må. Jeg har hatt det så bra når h*n har vært i utlandet og jeg vil ikke ha denne personen inn i livet mitt igjen.

Takk til deg som tok deg tid til å lese

Anonym poster: c0872eff72e2b44f3802c5dde44291ee

[Gjest BettyBoop]

tenk på deg selv her. jeg vet det er vanskelig å avvise en person som er syk og sliter, men om du sliter selv og akkurat er på vei opp av grøfta så bør du jo unngå en som vil dra deg ned igjen. Jeg syns du bør være ærlig å si rett ut hva du mener, uten å være ufin så klart

[Trivia]

Du må jo bare si det rett ut.

«Jeg vil ikke ha så mye kontakt med deg fordi vi ikke passer sammen som venner.»

[Gjest BettyBoop]

jeg vet hva du kan si: Beklager, du er et godt menneske, men jeg kan ikke ha deg i livet mitt akkurat nå fordi jeg har det vanskelig, og du suger dessverre all livsglede ut av meg når du er så opptatt av deg selv og dine problemer og lesser de over på meg. Jeg føler du bare tar uten å gi tilbake, og slik skal ikke et vennskap være. Jeg skjønner at du og sliter, men jeg kan ikke være psykologen din.

[Trivia]

Nåja, dess mer man utbroderer dess lettere er det for emosjonelle vampyrer å snakke seg tilbake til vennskapet.

[Gjest BettyBoop]

Nåja, dess mer man utbroderer dess lettere er det for emosjonelle vampyrer å snakke seg tilbake til vennskapet.

men etter det så får hun bare slutte å svare på mld ol. fjerne vedkommende fra facebook.. men du har vel rett.