trenger noen svar på min frustrasjon!

[Gjest pia]

Har en samboer nå på 7 åre som er verdens beste kjæreste og pappa!

han gir av seg selv 100% til en hver tid og ønsker meg og barna ALT godt hær i live.

Alle mine venner skryter han og opp i skyene for en fantastisk person han er.

saken er at jeg nå er gravid igjen og er veldig hormonell fortiden og det har han sett seg lei på, noe jeg skjønner.

kan bli veldig "stygg" til han i kranglene når jeg har over lengre tid irrietert meg over hvor treg han er om morgen når det er hannes tur å stå opp med barna. Ender bestandig med at jeg selv står opp.

så for 4 dager siden fikk jeg nok etter en natt med kunnere og smertestillende.

sa mye stygt til han i frustrasjon mens han lå i sengen og snorket å såv. når jeg kom hjem var han dratt

Han dro til moren sin og har vert dær nå i mange dager og gir ikke lyd fra seg

Jeg er har full jobb og må hver dag finne løsninger for minsta med barnevakt pga av at han ikke er tilstede lengre!

HVORFOR gjør han det? g

år fra og være verdens beste til og bare drite i alt og ikke tar kontakt med meg og barna

jeg vet han elsker meg og at et liv uten meg og barna ikke eksisterer for han. noe han selv sier titt og ofte.

men etter en kjempe krangel dro han bare!

blir så såret sint og skuffet

hva foregår i hode hannes?

jeg kunne ALDRI bare dratt fra barna mine og ikke sett de på mange dager.

det er liksom ikke et alternativ en gang.

Skrivemåten min trenger dere ikke komentere, for jeg har skrivevansker og det vil aldri bli bedre

Men kan noen hjelpe meg og forstå hvorfor han gjør det?

tenker at en krangel må han vel for f... tåle når han er bevistløs hver gang det er hannes tur å stå opp med barna.

ÅJA vi hr snakket om det, gang etter gang!

[Steinar40]

For det første; dette bør være det siste gangen du blir gravid.

Ellers er det ingen som kan forklare noen annens oppførsel. Det hadde vært veldig praktisk selvfølgelig, men sånn fungerer det altså ikke. I beste fall blir det bare teorier.

Jeg antar at han trenger et pusterom. Og at han syns alt ansvaret han nå har er slitsomt. Folk i dagens Norge er bortskjemte.

Hvis du har lettere for å komme deg opp om morgenen, så kan jo heller han få ansvaret for noe annet å gjøre som han passer bedre til. Men dette må dere 2 bli enige om.

[AnonymBruker]

Han må ta ansvar for barna, du må skjerpe deg, begrense oppførsel påvirket av hormoner i størst mulig grad, og ta ansvar og unnskylde ordentlig de gangene du likevel er urimelig. Du må også akseptere at han gjør ting på sin måte, så lenge det ikke har store konsekvenser for barna eller deg. Har han ansvaret for noe, holder du deg unna.

Anonym poster: d3bc77e2584f10d3dfdaedb341e18190

[tøydokka]

Han er vel lei av å bli bitchet rundt.. Er det så rart?

[Gjest pia]

ts

Ja jeg vet jeg må bli flinkere og sette pris på alt det fantastiske han gjør, for det e så mye.

men av og til kommer det et sinne jeg bare ikke klare å kontrolere

angrer meg så sykt mye etterpå, men da kan det være forsent og samboen min blir så såret, og den hær gangen ble det nok for han.

Ikke få flere barn er greit nok svar det, men nå er vi en sitvasjon dær vi venter flere barn og vi har ingen problem med å ta vare på de vi har. så det synes jeg er urimlig av deg å skrive!

Vi er en normal familie som fungerer veldig bra sammen og barna har det bedre en best. men akkurat nå fikk samboern min nok av meg, og jeg er redd jeg kan ha mistet han :'(

verdens snilleste mann bare snur om og blir et spøkelse verken jeg eller barna vet hva gjør eller tenker.

[Steinar40]

ts

Ja jeg vet jeg må bli flinkere og sette pris på alt det fantastiske han gjør, for det e så mye.

men av og til kommer det et sinne jeg bare ikke klare å kontrolere

angrer meg så sykt mye etterpå, men da kan det være forsent og samboen min blir så såret, og den hær gangen ble det nok for han.

Ikke få flere barn er greit nok svar det, men nå er vi en sitvasjon dær vi venter flere barn og vi har ingen problem med å ta vare på de vi har. så det synes jeg er urimlig av deg å skrive!

Vi er en normal familie som fungerer veldig bra sammen og barna har det bedre en best. men akkurat nå fikk samboern min nok av meg, og jeg er redd jeg kan ha mistet han :'(

verdens snilleste mann bare snur om og blir et spøkelse verken jeg eller barna vet hva gjør eller tenker.

Jeg mente selvfølgelig at du ikke bør få flere barn etter det du går med nå.

Barn er en stor belastning på alle forhold, og jo flere desto vanskeligere blir det.

Og fordel oppgavene slik det passer best for begge.

[Havbris]

Han har kanskje fått så mye pepper at han måtte ut i friluft. Dårlig gjort å ikke ta kontakt med deg, men gi han litt tid så får han sikkert renset systemet for pepper. Men du må ta tak i deg selv. Du beskriver mannen din som en som gir av seg selv 100% til en hver tid og ønsker deg og barna ALT. Er det bare hormoner ved graviditet som gjør deg til en du ikke ønsker å være, eller?

[La Luna]

Hva sa du til han da? Det er greit å bli sinna, det er greit å bli forbanna, men uansett så er det visse ting man bare IKKE sier.

[Gjest Pia]

Ts

Sannheten er vel at jeg sa så mye stygt at jeg ikke vil si det. Har nettopp snakket med han, og han kommer ikke til tilbake før jeg skjerper meg sier han.

Jeg skjønner han å må nå bare prøve og slutte og være så stygg mot den stakkars kjæresten min!

MEN for 1 år siden va han utro mot meg, med en jente han ble betatt av pga av min store kjærlighet til mine barn og over 2 år med kalde blikk til han(mener han selv)

Er redd for at det er grunnen for sinne mitt til han. Noe som ikke er rettferdig med tanke på at jeg valgte og tilgi det og gå vidre med han.

Så jeg vet ingenting lengre

Savner han og elsker han så ufattelig mye!

[AnonymBruker]

Sorry TS, men forholdet deres er dømt til å gå under, før eller senere.

Anonym poster: adf368cbae655626c36bb8cd6a7c5c6a

[Gjest Pia]

Ts

Skjønner mer og mer hva min bestemor mener med at ingen forhold idag varer.

Hun sier alle gir før fort opp og lar følelsene og bitterheten overta samfunnet.

Og når du skrive til meg at det e dømt og mislykkes blir jeg sjokkert! Hva vet du om det? om vi har en periode med problemer betyr vel ikke at vi mislykkes av den grunn?

Takk for at du gir meg mer mot og sikkerhet til og fortsette!

For det hær skal vi klare! Tru meg

[Ellie]

Et forhold tar først slutt når man gir opp på det, og av og til kan det være for det beste. Men du er jo gravid, og med et barn fra før av blir det jo mye mer komplisert. Utroskap er noe av det verste du kan gjøre mot en person, og det setter dype spor. Jeg vil foreslå at dere går i terapi sammen, for det høres ut som det er mye uoppgjort mellom dere som dere kanskje ikke vet selv.

Så ta en prat med ham, kommunikasjon ligger ved tillit i et forhold, mener jeg hvertfall.

Lykke til! :-)

[Steinar40]

Ts

Sannheten er vel at jeg sa så mye stygt at jeg ikke vil si det. Har nettopp snakket med han, og han kommer ikke til tilbake før jeg skjerper meg sier han.

Jeg skjønner han å må nå bare prøve og slutte og være så stygg mot den stakkars kjæresten min!

MEN for 1 år siden va han utro mot meg, med en jente han ble betatt av pga av min store kjærlighet til mine barn og over 2 år med kalde blikk til han(mener han selv)

Er redd for at det er grunnen for sinne mitt til han. Noe som ikke er rettferdig med tanke på at jeg valgte og tilgi det og gå vidre med han.

Så jeg vet ingenting lengre

Savner han og elsker han så ufattelig mye!

Det er nok dette utroskapet som ligger i bakgrunnen og ulmer, ja.

Jeg har aldri hatt noen tro på å tilgi utroskap.

Det eneste man kan gjøre er å velge å fortrenge det. Hvis det er mulig.

Endret 6. januar 2013 av Steinar40

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg er lei for det, men jeg tror du tar feil. Om han kommer tilbake, må du få bedre kontroll på raseriutbruddene dine.

Endret 6. januar 2013 av Evilposelos

[Havbris]

Utroskap er grusomt og det er utfordrende å gå videre etterpå. Noen klarer det og noen klarer det ikke. Du er tydeligvis ikke ferdig med dette og straffer han fortsatt. Jeg anbefaler noen besøk på et familievernkontor. Jeg antar at det er sinne over hans utroskap som kommer til uttrykk her. Om dere skal ha noen fremtid sammen så må du bli ferdig med dette. Du kan ikke fortsette å straffe han hvis du mener du kan tilgi. Om du ikke kan forsone deg med det som skjedde, eller tilgi, så har dere neppe en fremtid sammen.

[Sommee]

jeg kunne ALDRI bare dratt fra barna mine og ikke sett de på mange dager.

det er liksom ikke et alternativ en gang.

Blir det ille nok så gjør folk det.

[Gjest pia]

ts

tusen takk for svar.

ja jeg/vi må helt klart starte terapi i lag og prøveå komme til bunns i ting.

føler jeg på EN måte er kommet over det han gjore pga av at jeg kan forstå han den tiden. jeg var i lykkerus over mine barn og glemte han fullt og helt.

samtidig var det en erfaring for han som fikk han og innse det var meg han vile ha!

den andre kvinnen gjore det hun kunne for å få han, men han valgte og komme tilbake til meg og barna.

så de sinneutbruddene mine har jeg ikke svar på.... kan være fra barndom, selvtelitt, utroskap osv.

så jeg har nok godt av og komme meg til samtaler med noen som vet.

Og ja kan så klart være hormoner og, men vet det ligger med bak det! Bare vet det.

[Gjest Gjest]

ts

tusen takk for svar.

ja jeg/vi må helt klart starte terapi i lag og prøveå komme til bunns i ting.

føler jeg på EN måte er kommet over det han gjore pga av at jeg kan forstå han den tiden. jeg var i lykkerus over mine barn og glemte han fullt og helt.

samtidig var det en erfaring for han som fikk han og innse det var meg han vile ha!

den andre kvinnen gjore det hun kunne for å få han, men han valgte og komme tilbake til meg og barna.

så de sinneutbruddene mine har jeg ikke svar på.... kan være fra barndom, selvtelitt, utroskap osv.

så jeg har nok godt av og komme meg til samtaler med noen som vet.

Og ja kan så klart være hormoner og, men vet det ligger med bak det! Bare vet det.

Høres nå ut for meg at hans måte å kontrollere deg på er like ille som dine utbrudd mot ham. Hvis min mann fant på å være utro fordi jeg "var i lykkerus over å ha fått hans barn". Så hadde jeg drept ham og gravd liket ned i hagen...!

Jeg hadde heller aldri godtatt at han bare dumpet egne barn på meg på det viset. Jeg regner sterkt med at alle barna skal ha fast adresse hos deg ved et brudd, ettersom han ser seg fri til å lempe dem når han selv føler for å pleie såre tær...

Forøvrig. Parterapi er det beste for dere. Noen må hjelpe dere å kommunisere på en konstruktiv måte. Og kanskje du trenger en terapeut på egne vegne også. Snakk med jordmor om saken, som gravid er du prioritert i køen.

[dobri123]

Sier det ikke nok for deg at han ikke har noe problem med å bare dra fra deg og barna? Du og han bør jo sette dere ned og komme frem til en løsning sammen, for sånn der kan du jo ikke ha det. Du må jo også forklare han at det blir vanskelig med barnevakt for barna og slikt nå.

[Gjest Elissima]

Utroskap? Det hadde jeg ikke klart å tilgi. Det er umoralsk å være utro. Men gjort er gjort, du er gravid og for at dette forholdet skal komme på rett kjøl må begge skjerpe seg. Familievernkontoret som de andre skriver er en god ide.