Noen gode tips for å skape et godt vennskap mellom en valp og en hund?

[AnonymBruker]

Jeg har fra før en 2 år gammel hund og har nettopp skaffet meg en hund til, en liten valp på snart 9 uker.

Jeg har nå hatt valpen i 3 dager og så langt går det helt greit mellom hunden og valpen. Hunden er litt usikker noen ganger og hvis valpen blir for bråkete og herjete, så sier hunden gjerne ifra med litt glefsing. Valpen gir seg med en gang. Noen ganger knurrer hun rolig inni seg hvis valpen prøver å snuse på henne.

Mens andre ganger så syns hunden det er greit og logrer med halen mens hun "småleker" med valpen. Valpen løper rundt og leker tøff mens hunden følger godt med og "rykker" til. Altså, leker litt selv med å følge etter valpen forsiktig.

Så det går litt opp og ned. Hunden blir også fort sjalu når jeg koser mye med valpen, så jeg prøver mitt beste å gi hunden like mye oppmerksomhet og kos. Det er bare det at jeg må følge litt mer på valpen. Den kan jo finne alt mulig rart på gulvet eller gjøre fra seg.. og da gjelder det å alltid være et steg foran valpen.

Men hvis det er noen der ute som har litt erfaring ang dette eller har noen lure tips å komme med, skrik ut! Jeg tar imot all råd og tips. Jeg vet jo at det tar litt tid før hunden og valpen er trygge på hverandre og godt kjent, men jeg er også redd for å gjøre "feil" slik at det ikke går mellom de for eksempel.

Mitt største ønske er at de skal bli som erteris og kunne trives i hverandres selskap. Leke sammen, gå lange turer sammen, løpe etter hverandre osv osv. Og selvfølgelig, være vant med å dele oppmerksomhet fra meg + andre folk.

Anonym poster: b96dcd466f26ef1fee6fe2ee5e30bd8f

[Mrs. Morgan]

Ingen som kan svare? :-P

[Leo]

Hvis den voksne hunden din er en normal hund uten noen spesielle adferdsproblemer og godt språk, ville jeg ha latt dem styre dette mest mulig selv. Det du må passe på er at valpen ikke blir et irritasjonsmoment for den voksne og at den voksne evt. ikke blir for hardhent med valpen og/eller at leken blir for voldsom. Men, som sagt, normale hunder regulerer som oftest dette fint selv hvis de får lov. Og husk at det både kan se og høres voldsomt ut uten at det er det.

Det er også lurt å unngå konkurranse hundene i mellom om f.eks. mat og oppmerksomhet. Jeg har to stykker her med omtrent samme aldersforskjell og da den yngste var helt liten, fikk den voksne litt ekstraforpleining i form av tur, ekstra fine kjøttbein etc. mens valpen sov. Min voksne var også i overkant opptatt av å holde valpen unna alt som het tyggebein etc., så jeg kjøpte like godt 20 - 30 stykker og spredte utover. Det er ingen som klarer å passe på så mange tyggebein og når det er så mye av noe, er det heller ikke noe å krangle om, så da forsvant faktisk det problemet.

[Portvinpiken]

Signerer det Leo skriver her. Unngå konkurranse og pass på at den voksne hunden ikke hele tiden må forholde seg til en overivrig valp hvis den ikke ønsker det. Det sagt så skal de også lære å omgås hverandre, og min erfaring og tro er at hunder klarer best å ordne opp i dette selv, så de må derfor få muligheten til å kunne si ifra at nok er nok. Hunder er geniale på kommunikasjon og de ser alle de bittesmå tegnene som vi ikke ser.

Ikke gi de noe å krangle om (mat, tyggebein og andre ressurser), og legg til rette for at begge hundene kan føle seg trygge i eget hjem.

Det er ikke unaturlig at det tar litt tid før den voksne har lært seg at det er en liten baby i hus og kan være litt "uinteresset" og avstandsøkende i starten.

Sørg også for at begge hundene får sove i fred for den andre.

Er begge hundene normalt sunne og friske så er sjansen for at dette går strålende absolutt de største! Vel og merke at vi som eiere er flinke å legge til rette for de begge.

[AnonymBruker]

Setter pris på svarene deres!

Hunden har ikke noen spesielle adferdsproblemer eller noe lignende og hun er stort sett grei mot valpen. Hun er litt usikker ennå, men jeg ser at de nærmer seg hverandre stadig vekk. Som å gå forbi hverandre, så er hunden mer avslappet hvis valpen kommer borti rumpa hennes eller snubler i beina hennes etc. De kan også leke litt, men valpen blir fort ivrig og lage lyder eller prøve å hoppe på ansiktet, og da sier hunden kjapt i fra. Hun glefser til eller knurrer inni seg slik at valpen stopper med en gang.

Jeg prøver også å la vær å lage en konkurranse mellom de. Så når jeg skal gi de mat, gir jeg maten samtidig. Og gjerne på lang avstand slik at begge får spise i fred. Og valpen får jo mat oftere enn hunden, så når valpen skal få mat når hunden ikke trenger, så gir jeg hunden et tyggebein eller dentastix (eller åssen det skrives) slik at hunden også har noe å tygge på/holde seg opptatt med.

Jeg passer også på å gi hunden like mye oppmerksomhet og ros selv om jeg automatisk må holde litt mer øye med valpen. Hvis jeg for eksempel skal prøve å lære valpen å komme til meg når jeg roper på navnet hennes, så lærer jeg hunden et par triks i samme slengen og begge får godbiter og masse ros når de er flinke.

De har også ligget sammen på sofaen og i senga, ikke inntil hverandre, men på hver sin side av sofaen for eksempel. Jeg har på følelsen at dette bare vil bli bedre. Spesielt også når valpen blir større og vi kan gå på turer sammen og sånt, da utvikler de nok et vennskap bedre også. Siden de da kommer til å løpe etter hverandre i skogen og sånt. Sånne stunder gleder jeg meg veldig til

Kom gjerne med flere gode råd/tips!

Anonym poster: b96dcd466f26ef1fee6fe2ee5e30bd8f

[Portvinpiken]

Høres ut som det går veldig fint synes jeg :-). Vil bare tipse om at disse billige grønne kompostgrindene en får på b.la Biltema og Plantasjen, også kan være geniale når det gjelder fòringstid. Valpen har vel ikke blitt helt husvarm enda, så når de lærer å kjenne hverandre bedre kan det hende du får utfordringer ved fòringstid. Da er det veldig viktig at hundene lærer at de ikke behøver å vokte maten, eller spise forferdelig fort (dette kan senere resultere i mat/ressursforsvar). Ergo er grinder eller foring på hvert sitt rom noe som du skal se på som et godt alternativ HVIS dette skulle dukke opp som en utfordring.

Bare et lite tips :-)

[Wolfmoon]

Det høres ut som om du er litt bekymret for at den store hunden sier fra (knurrer eller glefser), og at dette ikke er konsekvent, men for meg høres det ut som et sunnhetstegn (uten å ha sett situasjonen).

Hunden setter grenser, og valpen aksepterer dem.

[AnonymBruker]

Nå er jeg kjempeglad og stolt over hunden min, fordi hun har vært så flink i dag. Jeg merker at hun føler seg litt tryggere på valpen nå og venner seg til den "nye" hverdagen med en valp. I dag lekte de sammen for første gang, valpen lugget henne og hoppet opp på ansiktet etc. men hunden bare logret med halen og lekte forsiktig tilbake og når hun fikk nok, bare gikk hun vekk fra valpen. Valpen løp etter et par ganger og ville fortsette, men da sa hunden ifra med rolig knurring. Jeg er så stolt!! Nå ligger de veldig nær hverandre på sofaen.

Valpen bak hunden med hodet lent mot rumpa til hunden. De koser seg og sover nå begge to og jeg kjenner det varmer i "mammahjertet" eller matmorshjertet mitt hehe.

Jeg har nå større tro på at de en dag vil bli bestiser. Akkurat hva jeg ønsker meg

Og takk for rådet om det med mat! Jeg merket i går at hunden spiste fortere enn til vanlig, så dette skal jeg holde øye på framover og se om jeg kan gjøre noe her.

Anonym poster: b96dcd466f26ef1fee6fe2ee5e30bd8f

[AnonymBruker]

Vi fikk valp i hus på lørdag. Har en kasrert hann på 2,5 år av samme rase. Han har oppført seg på samme måte som din hund. Først i dag tidlig fikk valpen lov til å gnafse litt i barten hans uten at han brydde seg nevneverdig. Utrolig koselig

Det går seg nok til for oss begge. Jeg må for øvrig ha senga til valpen i et bur, for jeg er veldig stressa på at han kan gjøre henne noe mens vi sover. Mye å passe på da han er litt voldsom og veier ti ganger så mye.

Han er ingen burhund og går fritt i huset når han er alene hjemme. Målet er selvsagt at hun vil gjøre det samme. Bur er ingen optimal løsning på sikt, men har valgt å gjøre det slik de første ukene (når hun sover - er ikke i bur hele dagen altså).

Anonym poster: 8b8b0001d36244a1db8d4f3029e61185

[AnonymBruker]

Vi fikk valp i hus på lørdag. Har en kasrert hann på 2,5 år av samme rase. Han har oppført seg på samme måte som din hund. Først i dag tidlig fikk valpen lov til å gnafse litt i barten hans uten at han brydde seg nevneverdig. Utrolig koselig

Det går seg nok til for oss begge. Jeg må for øvrig ha senga til valpen i et bur, for jeg er veldig stressa på at han kan gjøre henne noe mens vi sover. Mye å passe på da han er litt voldsom og veier ti ganger så mye.

Han er ingen burhund og går fritt i huset når han er alene hjemme. Målet er selvsagt at hun vil gjøre det samme. Bur er ingen optimal løsning på sikt, men har valgt å gjøre det slik de første ukene (når hun sover - er ikke i bur hele dagen altså).

Anonym poster: 8b8b0001d36244a1db8d4f3029e61185

Godt å høre at noen er i samme "situasjon". Her går det også framover. Hunden lar valpen lugge henne litt i skjegget og på beina etc. og de leker med hverandre innimellom. Hun kan fortsatt bli litt irritert på valpen hvis valpen maser for mye eller blir for overivrig, men det er vel egentlig bare sunt at valpen får litt kjeft av hunden også.

Anonym poster: b96dcd466f26ef1fee6fe2ee5e30bd8f

[AnonymBruker]

Men fy - jeg blir så stresset. De leker og gnafser på hverandre, men jeg tør ikke la dem slå seg løs. Han veier vel tolv kilo og hun halvannen. En skikkelig dytt fra han mot stuebordbena feks, og hun kan være ferdig.

Jeg gjør sikkert helt feil, men klarer ikke å senke skuldrene å tro at han har kontroll (for det har han ikke).

Anonym poster: 8b8b0001d36244a1db8d4f3029e61185

[AnonymBruker]

Men fy - jeg blir så stresset. De leker og gnafser på hverandre, men jeg tør ikke la dem slå seg løs. Han veier vel tolv kilo og hun halvannen. En skikkelig dytt fra han mot stuebordbena feks, og hun kan være ferdig.

Jeg gjør sikkert helt feil, men klarer ikke å senke skuldrene å tro at han har kontroll (for det har han ikke).

Anonym poster: 8b8b0001d36244a1db8d4f3029e61185

Hehe. Her har jeg ikke samme problemet egentlig. Kanskje bittelitt, men altså hunden veier 6 kg og valpen 2. så de er ikke så store og tunge og dermed blir det ikke så voldsomt heller Men gulvet er litt glatt så valpen har lett for å tryne skikkelig hvis de løper fram og tilbake DET er jeg litt ops på..

I dag sov de i samme hundeseng!! AWW! Jeg døde litt og måtte ta et par bilder for å forevige minnet :D

Anonym poster: b96dcd466f26ef1fee6fe2ee5e30bd8f

[FantasDick]

Men fy - jeg blir så stresset. De leker og gnafser på hverandre, men jeg tør ikke la dem slå seg løs. Han veier vel tolv kilo og hun halvannen. En skikkelig dytt fra han mot stuebordbena feks, og hun kan være ferdig.

Jeg gjør sikkert helt feil, men klarer ikke å senke skuldrene å tro at han har kontroll (for det har han ikke).

Anonym poster: 8b8b0001d36244a1db8d4f3029e61185

Kjenner meg igjen her, da vi fikk valp på 2 kg og hadde en hund på 50 kg fra før av. Var skikkelig nervøs, men de ordnet leken veldig fint. Det så veldig brutalt ut innimellom, men den store hunden var forsiktig (nok) med den lille. Valpen var kjapp til å hyle om han så mye som ante at det kunne bli vondt og den voksne ordnet straks opp, før de fortsatte like brutalt igjen.