Snart tre år, har nesten ikke språk-grunn til bekymring?

[AnonymBruker]

Dette gjelder datteren til ei venninne av meg som snart fyller tre år. Det er ikke ofte jeg ser de, og nå har det gått ei god stund siden sist. Men i dag var vi på kafé sammen, og jeg ble rett og slett satt ut av hvor dårlig utviklet språk jenta hennes hadde.

Det eneste kun klarer å si er "mamma, se, det, ja." Vi var sammen i flere timer, og jenta mi på fire kjedet seg fordi hun ikke kunne samtale med denne jenta.

Jeg vet at hun ikke går i barnehage og er mye hjemme med moren, regner med det spiller inn en del.

Tenker egentlig ikke å blande meg inn i det for er det unormalt nok tar sannsynligvis helsesøster tak i det på f.eks fire års kontrollen.

Men er det flere her som har erfaring med barn som lærer å snakke så sent?

Anonym poster: a795ac1606c1d33d0435a02259d51947

[Papirfly]

Jeg vet om flere barn som har hatt sent utviklet språk. Dette ble fanget opp av de ansatte i barnehagen og de fikk hjelp. Det var kanskje fra PPT? Et år senere var alle sammen på det samme nivået som jevnaldrende.

Det å ha sent utviklet språk kan i mange tilfeller være belastende for barnet og skape stor frustrasjon. Tenk å ikke klare å gjøre seg selv forstått! De barna jeg vet om, ble mye mer harmoniske og gladere så fort de fikk hjelp med språkutviklingen. Det kan selvfølgelig hende at den jenta du snakker om klarer seg fint på egenhånd og tar igjen veldig snart, men personlig ville jeg bedt om hjelp. Det kan jo hende at hun blir hengende etter i flere år. Det er ikke så greit når hun begynner på skolen.

[Gjesten]

Språket utvikler seg i forskjellig tempo hos forskjellige barn, men at et barn på tre år har så dårlig språk er definitivt ikke normalt. Forhåpentligvis er helsesøster allerede klar over det og tar tak.

[Papirfly]

Forresten; stesønnen min kunne bare 10 ord som toåring. Dette ble sett på som lite, og da fikk han hjelp.

[AnonymBruker]

Min treåring prater som en foss hjemme, men på kafe i byen med fremmede folk rundt blir hun stum som en østers. Vil ikke svare hvis noen spør henne om noe i en slik situasjon, heller. (Annerledes hvis det bare er jeg og hun og pappaen som er på kafe, da er hun avslappet og skravler i vei).

Jeg ville ikke tenkt noe videre over dette, bare tenkt at den ungen sikkert var like sjenert som min,

Anonym poster: 9a134bbc68417933d5818752b5355a65

[Britt Banditt]

Min treåring prater som en foss hjemme, men på kafe i byen med fremmede folk rundt blir hun stum som en østers. Vil ikke svare hvis noen spør henne om noe i en slik situasjon, heller. (Annerledes hvis det bare er jeg og hun og pappaen som er på kafe, da er hun avslappet og skravler i vei).

Jeg ville ikke tenkt noe videre over dette, bare tenkt at den ungen sikkert var like sjenert som min,

Anonym poster: 9a134bbc68417933d5818752b5355a65

Jeg tenkte det samme. Min datter virker sikkert ikke spesielt god på å snakke når vi er på besøk eller har besøk, fordi hun er så sjenert og sier dermed bare noen få ord, men hjemme snakker hun som en foss (2 år og 7 mnd).

[Brimi]

Jeg pratet ikke før jeg ble 3 år. Jeg hadde store mandler så jeg hørte ikke. Tok under et halvt år før jeg snakket "perfekt". Ellers virker det som om jenta bare er sjenert.

[Harlekin]

Min datter (3,5) snakker masse hjemme, men er mer tilbakeholden "ute blant folk". Min søster kommenterte hvor mye hun snakket hjemme i forhold til hvordan hun snakket ute. Så det trenger ikke være noe galt med språket til denne 3-åringen, hun er kanskje bare sky.

[AnonymBruker]

Språket utvikler seg i forskjellig tempo hos forskjellige barn, men at et barn på tre år har så dårlig språk er definitivt ikke normalt. Forhåpentligvis er helsesøster allerede klar over det og tar tak.

Det er heller IKKE unormalt. Ingen av mine 3 gutter har pratet før de nærmet seg 3.5 år. Da pratet de derimot nesten helt perfekt. De fikk hjelp av logoped i bhg fra 3 år og 3 mnd og hun sa at det overhodet ikke var unormalt. Mannen min var også veldig treg i praten og pratet ikke før han var 4.

Anonym poster: c4164b6442dff69b634812d9b2749360

[AnonymBruker]

TS her.

Nei hun er ikke sjenert/sky i det hele tatt, såpass kjenner jeg de. Hun er typen til å løpe bort til fremmede folk for å sitte på fanget.

Som sagt så går hun ikke i barnehage og er mye hjemme med moren, regner med det har sitt å si. Får håpe det går i orden snart, men som mor ville jeg vært bekymret.

Anonym poster: a795ac1606c1d33d0435a02259d51947

[Gjest LineaAlba]

Dette gjelder datteren til ei venninne av meg som snart fyller tre år. Det er ikke ofte jeg ser de, og nå har det gått ei god stund siden sist. Men i dag var vi på kafé sammen, og jeg ble rett og slett satt ut av hvor dårlig utviklet språk jenta hennes hadde.

Det eneste kun klarer å si er "mamma, se, det, ja." Vi var sammen i flere timer, og jenta mi på fire kjedet seg fordi hun ikke kunne samtale med denne jenta.

Jeg vet at hun ikke går i barnehage og er mye hjemme med moren, regner med det spiller inn en del.

Tenker egentlig ikke å blande meg inn i det for er det unormalt nok tar sannsynligvis helsesøster tak i det på f.eks fire års kontrollen.

Men er det flere her som har erfaring med barn som lærer å snakke så sent?

Anonym poster: a795ac1606c1d33d0435a02259d51947

Det er kanskje ubehagelig, men ta det opp med mora. Som andre påpeker er det godt mulig hun bare var sjenert. Men hvis hun alltid er sånn er det viktig å iverksette tiltak tidligst mulig.

[Moderfavn]

Helsestasjonen pleier å ha stålkontroll på akkurat dette. Det at hun ikke går i barnehage trenger ikke ha så mye å si fir språket, det kan nemlig være så mange grunner. Jeg kjenner et skolebarn med selektiv mutisme, som altså løper rundt og leker med de andre barna, men knapt nok sier noe som helst til dem. Et meget inteligent barn likevel, som skriftlig har litt av et ordforråd. Det kan også være fysiske grunner. Mandler, tungebånd og annet. Hvis du anser deg som en god, om ikke kjempenær venninne, vil jeg råde deg til å bare spørre rett ut. "Jeg synes hun sa litt lite. Er det sånn til vanlig? Da kan helsesøster hjelpe." Det går an å drøfte slike ting uten å virke anklagende og sårende. Putt inn noen gode ord også, og snakk om det der det føles naturlig å lure det inn i samtalen. Jeg er helt sikker på at du også kan si noe fint om jenta.

[Kosemose]

Så sant moren er normalt kommunikativ og de to ikke lever i et vakuum uten andre mennesker, så er det neppe det faktum at hun ikke går i barnehagen som ligger til grunn for manglende språkutvikling. Barn trenger ikke være i barnehage for å ha et språkmiljø. Men det er klart, hvis det er kun de to og mor i liten grad snakker med henne, eller kun bruker lukkede ja/nei-spørsmål og benevner alt som "sånn" og "den" så vil det sikkert hjelpe å komme i en større språklig setting som barnehage. Det sies vel at det er bekymringsverdig når treåringer ikke har språk. Nå er hun ikke fyllt tre år enda, men det hadde sikkert vært ok om moren bestilte en time hos helsesøster for en gjennomgang. Så kunne mamman også kanskje fått en ordentlig hørselssjekk på datteren, i fall det er noe der.

Skjønner at det ikke er så enkelt å ta opp dette som venninne av mor. Å blande seg inn i venner og kjentes barnehold er nærmest et minefelt, og barna våre er vel det vi er mest nærtagende og såre på her i livet?

[AnonymBruker]

Så sant moren er normalt kommunikativ og de to ikke lever i et vakuum uten andre mennesker, så er det neppe det faktum at hun ikke går i barnehagen som ligger til grunn for manglende språkutvikling. Barn trenger ikke være i barnehage for å ha et språkmiljø. Men det er klart, hvis det er kun de to og mor i liten grad snakker med henne, eller kun bruker lukkede ja/nei-spørsmål og benevner alt som "sånn" og "den" så vil det sikkert hjelpe å komme i en større språklig setting som barnehage. Det sies vel at det er bekymringsverdig når treåringer ikke har språk. Nå er hun ikke fyllt tre år enda, men det hadde sikkert vært ok om moren bestilte en time hos helsesøster for en gjennomgang. Så kunne mamman også kanskje fått en ordentlig hørselssjekk på datteren, i fall det er noe der.

Skjønner at det ikke er så enkelt å ta opp dette som venninne av mor. Å blande seg inn i venner og kjentes barnehold er nærmest et minefelt, og barna våre er vel det vi er mest nærtagende og såre på her i livet?

Neida moren snakker til henne og bruker vanlige ord. Hun virker til å forstå mye mer enn hun klarer å uttrykke da, heldigvis.

Jeg spurte jenta om hun kunne si "kake" og pekte på kakestykket på asjetten, om hun kunne si "sko", og andre enkle ord. Fikk bare tilbake "det" og et stort smil. Jenta mi er jo bare litt over året eldre og hun prater som en foss, så meget stor forskjell ja.

TS

Anonym poster: a795ac1606c1d33d0435a02259d51947

[Gjest RockOn]

TS her.

Nei hun er ikke sjenert/sky i det hele tatt, såpass kjenner jeg de. Hun er typen til å løpe bort til fremmede folk for å sitte på fanget.

Som sagt så går hun ikke i barnehage og er mye hjemme med moren, regner med det har sitt å si. Får håpe det går i orden snart, men som mor ville jeg vært bekymret.

Anonym poster: a795ac1606c1d33d0435a02259d51947

Det at hun går hjemme med mor har ikke så mye å si. Jeg gikk hjemme til jeg var tre år, jeg begynte å snakke sent, men det var fordi jeg hadde det så travelt med andre ting, da jeg først snakket så var det helt rent. Og siden har jeg aldri holdt kjeft

[kissi]

Jeg vil ikke si at det er direkte grunn til bekymring. Barn utvikler seg i så ulikt tempo, så det er ingen fasit for når de skal kunne prate. Likevel er det sånn i min barnehage at hvis et barn tipper tre år og fortsatt ikke har utviklet et adekvat språk kontakter vi PPT. Dette gjør vi kun for å få litt tips til om det er noe vi kan gjøre for å få fart på prosessen. Samtidig som PPT selvsagt foretar en liten språktest for å se hva de mener.

[AnonymBruker]

Sønnen til venninna mi pratet svært lite fram til han var rundt tre år, men man merket jo at han forsto alt som ble sagt. Han svarte kun med enkeltord og sa sjelden to ord på rad unntatt hvis han skulle si "vet ikke". Så det gikk mye i ja, nei, vet ikke, mamma, pappa osv. Men et sted mellom 3 og 4 begynte han å prate, og da skravlet han som en foss (nesten så man måtte be han være stille sånn at man kunne få tid til å tenke ) og med nesten perfekt språk.

Mange snakker om slike barn som "perfeksjonister". Det er som om de sitter og observerer verden rundt seg, lytter og lærer, og så venter de til de føler seg flinke nok før de begynner å snakke.

Anonym poster: 4f2907dae3bd089a15cda4507a3c646d

[AnonymBruker]

Det er mer bekymringsfullt med et barn som ikke virker til å forstå språk enn det er hvis hun forstår, men bare ikke snakker. Hvis hun ikke forstår, bør hun så fort som mulig til utredning, men hvis det kun er at hun ikke snakker, ville jeg tatt det lit mer med ro, og heller prøvd å snakke med henne flere ganger hver dag og stilt spørsmål som krever litt mer enn enstavelsesord som svar. Tommelfingerregelen er jo "tre år, tre ord" og selv om denne ikke stemmer for alle, er den grei å bruke som en pekepinn på utvikling.

Anonym poster: abc34e12dd304709533af72c8ff8a6ce

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er stor grunn til bekymring. Noen er bare tregere enn andre. På fireårskontroller så reagerer helsesøster om det er vanskelig å forstå barnet, og spesielt hvis ikke foreldrene forstår hva barnet sier.

Her i kommunen er det vanskelig å få hjelp til språkutredning før barnet er 5-6 år. For de mener at de fleste barn har fått i gang språket sitt til da, før det så er det forskjeller.

Det er ikke så uvanlig at barn ikke vil svare når "fremmede" spør hva ting heter.

Anonym poster: bb446daebe33a02b85d066a7d3eb7403

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er stor grunn til bekymring. Noen er bare tregere enn andre. På fireårskontroller så reagerer helsesøster om det er vanskelig å forstå barnet, og spesielt hvis ikke foreldrene forstår hva barnet sier.

Her i kommunen er det vanskelig å få hjelp til språkutredning før barnet er 5-6 år. For de mener at de fleste barn har fått i gang språket sitt til da, før det så er det forskjeller.

Det er ikke så uvanlig at barn ikke vil svare når "fremmede" spør hva ting heter.

Anonym poster: bb446daebe33a02b85d066a7d3eb7403

Må bare kommentere på den siste- vi er ikke fremmede for jenta, er bare ei stund siden sist. Vi har vært mye sammen tidligere.

Var flere timer på kafé, men de eneste ordene jeg hørte var "mamma" hele tiden, eller "det" og "ja" når vi sa noe/spurte til henne.

Hun er ikke ei sånn observant rolig frøken, faktisk heller det motsatte, en virvelvind kan man vel kalle henne...hehe.

Kanskje det er som noen av dere skriver, at hun plutselig en dag bare snakker, helt rent?

Jeg har som sagt ingenting med det men kommer nok til å følge med neste gang vi treffes, og mulig ymte litt frampå om hun var vært gjennom noe språktest på helstestasjonen...aner et minefelt der så man får trå forsiktig.

Ts

Anonym poster: a795ac1606c1d33d0435a02259d51947