Foreldrene mine nekter meg å vokse opp

[-littleme-]

Jeg er nå 18 år (blir 19 innen skoleåret er over) og går mitt siste år videregående.

Foreldrene mine ser omsider ut til å ha å forstått at jeg vil flytte ut om ikke så veldig lenge ettersom jeg bor i en liten by og er nødt til å flytte for å fortsette studiene mine. Men, de nekter å forstå at jeg ønsker å studere i utlandet, og at jeg har drømt om det i omtrent 5 år nå.

I tillegg til dette har jeg spurt om jeg kan reise til Canada til sommeren for å besøke en av mine beste venninner som var utvekslingsstudent her i Norge i forrige skoleår. Dette vil de heller ikke tillate meg fordi de er så redde for hva som kan skje. De argumenterer med at jeg kun har vært på en flyplass en gang i hele mitt liv (pappa er litt redd for å fly).

Hvordan skal jeg få den til å forstå et jeg er voksen nok til å gjøre dette?

[Marsipan]

Jeg tror hovedproblemet her er at du trenger å forstå at de ikke bestemmer over deg lengre!

Du trenger ikke dine foreldres tillatelse for å følge dine drømmer. Det er selvsagt hyggelig å ha deres støtte i ryggen, men dersom de ikke vil gi deg den, får du klare deg uten.

[Gjest Anonym]

Du er over 18 år, så du kan i utgangspunktet gjøre som du vil. Forstår at det er vanskelig hvis foreldrene dine ikke støtter deg, men de er nok bare bekymret. Jeg var i din situasjon for en del år siden, og jeg gjorde bare det jeg ønsket så støttet de og forstod valget mitt etterhvert som de så at det gikk bra og det var det jeg ønsket. Lykke til! :-)

[AnonymBruker]

Du trenger da ikke å spørre om lov engang, så lenge du betaler for det selv. Det er bare å si: 7. juli drar jeg til Canada for å besøke min venninne, billettene er bestilt og passet er i orden". Så drar du når tiden er der.

Anonym poster: 7478782942a69437a1973cfed3fcfcb1

[Armitage]

Bare dra du. De har ikke lov til å nekte deg.

[Gjest Kevlarsjäl]

Foreldrene dine behandler deg som en mindreårig fordi du oppfører deg som en.

Slutt å spør om lov! I steden kan du be om råd eller meninger. Sier de at du ikke får lov, svarer du at du er myndig.

Min beste venninne var som deg. Hun spurte alltid om lov, selv i voksen alder. Hun har slutta med det nå, men det henger igjen, fordi hun fortsatt gjør valg basert på hva foreldrene liker/misliker. Det er tydelig at hun ikke "tør" å ta valg foreldrene hadde vært uenig i.. Og det blir feil, man må leve SITT liv, ta egne valg! Gjør det DU vil!

[Gjest Wilhelmine]

Signerer flere over her, du er voksen og myndig - du trenger ikke deres tillatelse. Samtidig skjønner jeg godt at dette er vanskelig for deg, min beste trøst er at dette kommer sannsynligvis til å rette seg bare du har reist - kommet tilbake - og de ser at dette gikk jo veldig greit.

Har selv studert i Canada, det er et hyggelig og ukomplisert land, stort sett. Ting kan skje uansett hvor du er, så det er ikke noe argument. Selv med min flyplassskrekk, gikk det over all forventning, og selv om folk også sa til meg før jeg dro at "du kommer aldri til å tørre å dra" og "du kommer aldri til å klare deg alene" - gjett om mange måtte bite seg i de ordene etterpå!!! Det gikk faktisk helt strålende. Ikke la noen dytte deg ned i søla ved å si du ikke kan. Det er ikke alltid solskinn å studere i utlandet, men det er da ikke noen romfergetur du skal på heller. Dette klarer du, og det må du kanskje også argumentere for til dine foreldre.

Men du trenger ikke deres tillatelse. Heldigvis. LYKKE TIL :D

[AnonymBruker]

Jeg tror du har veeeeldig godt av å flytte ut og komme vekk fra de. De er altfor dominerende og kontrollerende ovenfor en 18 åring. Du er ferdig med vgs om 6 mnd, perfekt tidspunkt for å komme seg fra små diktatorene.

Anonym poster: 0a0072ab60f1e24724febffccb8f43ea

[AnonymBruker]

Jeg er nå 18 år (blir 19 innen skoleåret er over) og går mitt siste år videregående.

Foreldrene mine ser omsider ut til å ha å forstått at jeg vil flytte ut om ikke så veldig lenge ettersom jeg bor i en liten by og er nødt til å flytte for å fortsette studiene mine. Men, de nekter å forstå at jeg ønsker å studere i utlandet, og at jeg har drømt om det i omtrent 5 år nå.

I tillegg til dette har jeg spurt om jeg kan reise til Canada til sommeren for å besøke en av mine beste venninner som var utvekslingsstudent her i Norge i forrige skoleår. Dette vil de heller ikke tillate meg fordi de er så redde for hva som kan skje. De argumenterer med at jeg kun har vært på en flyplass en gang i hele mitt liv (pappa er litt redd for å fly).

Hvordan skal jeg få den til å forstå et jeg er voksen nok til å gjøre

----------—

Reis!

Anonym poster: bd57bbccd8f0147b191f62d1f8a9b7b9

[AnonymBruker]

Så lenge du forsørger deg selv, har foreldrene dine ingenting du skulle sagt, men om de derimot forsørger deg, så må du faktisk ta hensyn til deres meninger.

Foreldrene dine har forsørgelsesplikt til du er 18 år, eller ferdig med videregående skole, ut over dette har foreldre ingen plikter.

De fleste foreldre velger likevel å støtte sine barn så godt de kan, men det innebærer også at foreldrene har rett til å si at de ikke ønsker å støtte hva de selv mener er ufornuftige valg.

Løsningen er enkel - bli økonomisk selvstendig, og du kan gjøre hva du vil.

Anonym poster: b97d2b4c61f8fd2b212e3ac791e93296

[Armitage]

Så lenge du forsørger deg selv, har foreldrene dine ingenting du skulle sagt, men om de derimot forsørger deg, så må du faktisk ta hensyn til deres meninger.

Foreldrene dine har forsørgelsesplikt til du er 18 år, eller ferdig med videregående skole, ut over dette har foreldre ingen plikter.

De fleste foreldre velger likevel å støtte sine barn så godt de kan, men det innebærer også at foreldrene har rett til å si at de ikke ønsker å støtte hva de selv mener er ufornuftige valg.

Løsningen er enkel - bli økonomisk selvstendig, og du kan gjøre hva du vil.

Anonym poster: b97d2b4c61f8fd2b212e3ac791e93296

Ta hensyn ja. Det betyr ikke at de har rett til å hindre TS i å reise dit hun vil. Og bare fordi hun bor hjemme betyr ikke at foreldrene kan styre alle aspekter i livet til TS. Hun har full rett til å reise hvor hun vil så lenge hun betaler billetten, passet og oppholdet selv.

[AnonymBruker]

Hun har full rett til å reise hvor hun vil så lenge hun betaler billetten, passet og oppholdet selv.

Men bare så fremt billetten ikke blir betalt fordi foreldrene betaler alt annet.

Anonym poster: b97d2b4c61f8fd2b212e3ac791e93296

[Gjest BettyBoop]

Jeg er nå 18 år (blir 19 innen skoleåret er over) og går mitt siste år videregående.

Foreldrene mine ser omsider ut til å ha å forstått at jeg vil flytte ut om ikke så veldig lenge ettersom jeg bor i en liten by og er nødt til å flytte for å fortsette studiene mine. Men, de nekter å forstå at jeg ønsker å studere i utlandet, og at jeg har drømt om det i omtrent 5 år nå.

I tillegg til dette har jeg spurt om jeg kan reise til Canada til sommeren for å besøke en av mine beste venninner som var utvekslingsstudent her i Norge i forrige skoleår. Dette vil de heller ikke tillate meg fordi de er så redde for hva som kan skje. De argumenterer med at jeg kun har vært på en flyplass en gang i hele mitt liv (pappa er litt redd for å fly).

Hvordan skal jeg få den til å forstå et jeg er voksen nok til å gjøre dette?

høres ut som slik foreldrene mine var når jeg var 18-19, men vet du så lenge du er myndig så har de egentlig ikke rett til å ta slike avgjørelser for deg

[Armitage]

Men bare så fremt billetten ikke blir betalt fordi foreldrene betaler alt annet.

Anonym poster: b97d2b4c61f8fd2b212e3ac791e93296

Da får de kreve husleie da om de har problemer med at 18åringen bor hjemme og bruker pengene sine på andre ting. Ellers så får de be henne flytte ut. Utover det så har de ikke rett til å bestemme hvordan 18åringen disponerer pengene sine.

[Sensi]

Høres ut som en del unge folk som svarer her. Klart det går fint at du reiser. Men også kjekt med støtte fra foreldrene dine. Skriv epost til venninnen din i Canada. Kanskje dere to kan få det til slik at dine og hennes foreldre kan maile litt? Avtal at du blir hentet på flyplassen.

Også må du ordne med visum og pass i god tid. Ring den canadiske ambassaden og hør hvor lang tid det tar.

Jeg tenker at hvis du tar initiativ og ordner selv, så der de at du er mer moden enn de tror. Kanskje de tester deg litt. Som i type "vi gir henne litt motstand. Kanskje hun egentlig ikke vil dra og da slipper hun hvis hun kan skylde på oss. " og "hvis hun virkelig vil dra, så ordner hun". Jeg var utvekslingsstudent i Australia når jeg var 20. Meget spennende for mine foreldre som ble med til den lokale flyplassen for å si farvel. Jeg syns det var koselig da. Spurte ikke om lov. Bare fortslte om mine planer og de støttet meg. Men da hadde jeg vært student og bodd alene i 2.5 år. Litt annerledes kanskje.

[ablaze]

Hvis du har en drøm om å studere i utlandet så anbefaler jeg deg å gjøre det. Jeg angrer på at jeg ikke tok minst et halvt år av mitt studie i utlandet - tror det hadde vært veldig lærerikt og utviklende for meg!

Det er en fin smaksprøve på det store utland og det er relativt lett å komme hjem igjen hvis en skulle ønske det. Man lærer språk, en annen kultur og ikke minst mye om seg selv!

Endret 4. januar 2013 av ablaze

[Sjøla]

Hvis du har lyst til å studere i utlandet synes jeg du skal gjøre det. Det er en berikelse og erfaring du aldri vil få her hjemme, bare det å bo i et annet land, venne deg til deres ting og livsrytme. Det er en opplevelse du tar med deg resten av livet, og noe du blir både sterkere av og vokser på Og som alle over her sier, du er myndig, og ingen kan nekte deg noe lenger, så sant du har pengene til å betale for det.

Det samme gjelder Canadaturen. Så helt enkelt, forklar de bare rett ut at dette er noe du har bestemt deg for, og at de kan være med på laget eller ikke, men sånn blir det.

Det blir en ny situasjon og hverdag både for deg og dine foreldre, men faktum er at sånn fungerer verden og samfunnet i dag, og det kan være greit med litt luft under vingene både for din egen del og for dine foreldres del. Alle er nødt til å venne seg til tanken på at du bestemmer helt og holdent over ditt eget liv nå.

Endret 4. januar 2013 av Sjøla

[Gjest Rosemor]

Hvordan skal jeg få den til å forstå et jeg er voksen nok til å gjøre dette?

Eneste måten er å vise det i praksis.

Hvis du fremstår som umoden og "hjelpesløs" overfor foreldrene dine, vil de ikke klare å se deg for den du mener du er.

Men jeg føler jeg ikke har nok informasjon til å gi deg gode råd.

Du sier for eksempel ingenting om hvordan studiene og turen skal finansieres?

Jobber du? Skal du betale for ekstrakostnadene med tanke på studier i utlandet selv? (Utenlandsstudenter er ofte avhengige av økonomisk tilskudd fra foreldrene, i alle fall i begynnelsen)

Klarer du deg selv i hverdagen hjemme?

Kommer deg dit du skal på egen hånd, lager egen mat, vekker deg selv, betaler egne regninger, bidrar til husholdningen med husvask?

Kort sagt, viser du at du er i stand til å ta ansvar for deg selv?

Endret 4. januar 2013 av Rosemor

[Gjest Wilhelmine]

Også må du ordne med visum

Trenger ikke visum hvis du skal være i Canada i under 6 mnd. Dette er vel en ferietur? Pass må du selvsagt ha, samt ESTA-godkjennelse (tar maks 48t).

[AnonymBruker]

Hm. Mine foreldre prøvde å nekte meg å vokse opp.... Jeg flyttet hjemmefra da jeg var 18 år og to dager gammel. De respekterte meg etterhvert, selv om det tok fem år. Noen foreldre henger bare litt etter....

Anonym poster: 20b03e8e0113be07f9c8e5fd828e4070