pratesyk Skrevet 3. januar 2013 #1 Skrevet 3. januar 2013 (endret) .. Endret 4. januar 2013 av pratesyk
Gjest Erm Skrevet 3. januar 2013 #2 Skrevet 3. januar 2013 Og så måtte du inn her og sladre etterpå? 4
julielis Skrevet 3. januar 2013 #3 Skrevet 3. januar 2013 Det er alltid enklest å oppdra andres barn. Hvis dette var noe du reagerte såpass sterkt på burde du ha sagt noe til venninnen din, nå baksnakker du jo henne på et nettforum. 1
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2013 #4 Skrevet 3. januar 2013 Hadde noen oppført seg slik i mitt hjem hadde jeg kasta dem på hodet og ræva ut med en gang. Anonym poster: dc328b73272b28c7cbe07fc0f4ecbb07 2
Bjørkeris Skrevet 3. januar 2013 #5 Skrevet 3. januar 2013 En effektiv kommentar i slike tilfeller er: "Slik oppførsel er det bare foreldrene til barnet som synes er søtt." Jeg har brukt den med hell et par ganger. 19
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2013 #6 Skrevet 3. januar 2013 Skjønner deg veldig godt jeg. Jeg hadde tilta. Og ikke hadde de fått komme på besøk igjen heller. Men så er det jo dette med å faktisk gi beskjed. Det gjorde du ikke, noe som du absolutt burde gjort. Foreldre ser ikke på gullungen slik andre gjør det, og det er i og for seg skammelig bare det.. Anonym poster: 52397096590cdfe90d11e793764dcbb7 1
Raven Emerald Skrevet 3. januar 2013 #7 Skrevet 3. januar 2013 Det er alltid enklest å oppdra andres barn. Hvis dette var noe du reagerte såpass sterkt på burde du ha sagt noe til venninnen din, nå baksnakker du jo henne på et nettforum. Det er urimelig å si fra, har jeg lært. Så dét må hun ikke finne på..! 4
Gjest kvinne46år Skrevet 3. januar 2013 #8 Skrevet 3. januar 2013 Det er alltid enklest å oppdra andres barn. Hvis dette var noe du reagerte såpass sterkt på burde du ha sagt noe til venninnen din, nå baksnakker du jo henne på et nettforum. Noen ganger blir man bare målløs. Det hadde jeg blitt om dette hadde skjedd hjemme hos meg. Men hadde nok sagt i fra neste gang det var snakk om å ha dem på besøk at jeg ikke ønsket dem på besøk hjemme hos meg, og referert til hvordan det var når de var hos meg. Jeg ville kun ha besøkt dem hjemme hos dem, og latt moren tatt seg av "monsteret" selv. Hun syns vel han er sååå søt.
julielis Skrevet 3. januar 2013 #9 Skrevet 3. januar 2013 Det er urimelig å si fra, har jeg lært. Så dét må hun ikke finne på..! Ja veldig urimelig Noen ganger blir man bare målløs. Det hadde jeg blitt om dette hadde skjedd hjemme hos meg. Men hadde nok sagt i fra neste gang det var snakk om å ha dem på besøk at jeg ikke ønsket dem på besøk hjemme hos meg, og referert til hvordan det var når de var hos meg. Jeg ville kun ha besøkt dem hjemme hos dem, og latt moren tatt seg av "monsteret" selv. Hun syns vel han er sååå søt. Ja, jeg hadde blitt målløs jeg også, men ville definitivt sagt noe til henne neste gang, på en varsom måte.
Ciara Skrevet 3. januar 2013 #10 Skrevet 3. januar 2013 Hårreisende oppførsel, men alvorlig talt, det er ikke så vanskelig å si fra i slike situasjoner, vel? Kan jo bare si "Nå må du vaske hendene dine, Stian, jeg vil ikke ha flekker over alt."
pratesyk Skrevet 3. januar 2013 Forfatter #11 Skrevet 3. januar 2013 Jeg vurderte å si ifra, men dette er en venninne jeg ser et par ganger i året, da hun flyttet ut av byen for noen år siden.. Hadde det vært ei jeg møter/ snakker med oftere hadde jeg definitivt sagt noe! Men ville ikke at det skulle være noen såre følelser mellom oss.
lillevill Skrevet 3. januar 2013 #12 Skrevet 3. januar 2013 Jeg vurderte å si ifra, men dette er en venninne jeg ser et par ganger i året, da hun flyttet ut av byen for noen år siden.. Hadde det vært ei jeg møter/ snakker med oftere hadde jeg definitivt sagt noe! Men ville ikke at det skulle være noen såre følelser mellom oss. Jeg hadde lett frem våtservietter eller det som du måtte ha, og gi de til moren mens ungen roter utover. Jeg hadde nok absolutt blitt frustrert om det var paprika utover alle møbler, og reagert- delt ut papir til moren og hentet kluter og utstyrt henne med de. Jeg tror ikke jeg hadde vist dem bort som noen mener man bør. Jeg synes venninnen din Ts har dårlig med manerer for å si det mildt.
Bjørkeris Skrevet 3. januar 2013 #13 Skrevet 3. januar 2013 Jeg vurderte å si ifra, men dette er en venninne jeg ser et par ganger i året, da hun flyttet ut av byen for noen år siden.. Hadde det vært ei jeg møter/ snakker med oftere hadde jeg definitivt sagt noe! Men ville ikke at det skulle være noen såre følelser mellom oss. Det ble såre følelser mellom dere. Det er jo nettopp derfor du har startet denne tråden. Det er lov å fortelle hvilke regler som gjelder i ditt hjem. Det praktiserer vi her. Barn tar slike ting etter bare et par besøk. Det er veldig enkelt, man sier til barnet at i dette huset gjelder de og de reglene. De fleste foreldre tar det også og følger så reglene. 2
Andreas8 Skrevet 3. januar 2013 #14 Skrevet 3. januar 2013 Høres ut som Reggio Emilia pedagogikk. Barna får selv, på egen hånd, finne ut av hva som er rett og galt. Barna skal selv utforske og oppdage verden. Voksne skal ikke fortelle barna noe som helst om hva som er riktig eller galt, det skal barna oppdage selv. Jeg hørte for øvrig, på fullt alvor, om en dame (i Sverige) som sto i kø i butikken. Bak henne var det en gutt på 6-7 som sto med isen sin. Plutselig kjenner hun noe klissete og kaldt bli trukket inn i ene øvre lårhalvdel. Hun snudde seg og gutten sto der og smilte bare. Damen sa i fra til moren som bortforklarte det med at gutten fikk fri oppdragelse han. Hun ville ikke si i fra til han hva han skulle gjøre. Han måtte selv oppdage at det var galt. Damen i køen ble irritert, satte fra seg kurven med varer, forsvant en kort stund før hun kom tilbake igjen, åpnet en pakke kefir og helte over gutten. Så sa hun til moren at hun hadde minsanten også fått fri oppdragelse hun... 12
Ciara Skrevet 3. januar 2013 #15 Skrevet 3. januar 2013 Det blir som en gang vi var i matbutikken og mannen min ble sparket av en toåring, hvorpå moren sa til gutten: "Nå håper jeg mannen ble sint og forteller deg at det var galt." Hjelpes. Men til saken, jeg tror man fint kan si fra på en enkel og fin måte. Dette er jo i grunnen ikke treåringens feil, stakkar, og ingen grunn til å lage scene foran et barn.
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2013 #16 Skrevet 3. januar 2013 Til deg ovenfor: Den historien er en vandrerhistorie, og finnes i utallige varianter med hvor det skjedde, hva barnet gjorde og hva som ble helt over barnet Anonym poster: f662729b6430157d05d47c3449b8a192
AnonymBruker Skrevet 3. januar 2013 #17 Skrevet 3. januar 2013 Min erfaring er at å ha med småunger ut blant folk, om det nå er på besøk til noen, kafé eller bare på butikken, kan være ren lotto... Innimellom blir alt bare feil og jeg fremstår vel som en tafatt mor og ungene som galne, bortskjemte monstre. Nå er nettopp jula over og to uker på reisefot og besøk både her og der har fått frem både det beste og verste i både barn og foreldre. Ja, hun burde vasket ungen og hjulpet til å ryddet opp, men verten kunne vel sagt fra på en grei måte og tilbudt vaskeklut. Uansett, hadde hun hun kjftet på gutten og resultatet hadde blitt et raserianfall, en furteunge og/eller at besøket ble avbrutt, så hadde det nok blitt stoff til en tråd på kg. For noen blir det blir aldri rett eller bra nok. Anonym poster: c0e124d1e2cff0458da28ba4cb024008 1
Gjest BettyBoop Skrevet 3. januar 2013 #18 Skrevet 3. januar 2013 Det er alltid enklest å oppdra andres barn. Hvis dette var noe du reagerte såpass sterkt på burde du ha sagt noe til venninnen din, nå baksnakker du jo henne på et nettforum. jada for det er bare bare å si fra om sånne ting til mødre, da klikker de jo og siden ts selv ikke har barn slik det ser ut for i åpningsinnlegget så kommer hun iallefall til å få høre at du har ikke barn selv, så du har ikke peiling, blablabla..
Gjest BettyBoop Skrevet 3. januar 2013 #19 Skrevet 3. januar 2013 Skjønner deg veldig godt jeg. Jeg hadde tilta. Og ikke hadde de fått komme på besøk igjen heller. Men så er det jo dette med å faktisk gi beskjed. Det gjorde du ikke, noe som du absolutt burde gjort. Foreldre ser ikke på gullungen slik andre gjør det, og det er i og for seg skammelig bare det.. Anonym poster: 52397096590cdfe90d11e793764dcbb7 gode foreldre irettesetter ungene sine når de ikke oppfører seg i andres hjem. Det var MORA sin jobb å ha kontroll på guttungen 4
~white lady~ Skrevet 4. januar 2013 #20 Skrevet 4. januar 2013 Jeg bruker å si ifra/oppdra/irettesette andres unger. En gang på butikken var det like før jeg kjefta på en fremmed jentunge som rev ned noen varer før hun gikk videre, men tok meg i det. Ga likevel et irritert blikk til faren hennes som lot som ingenting. Det er selvfølgelig foreldrenes ansvar å oppdra ungene sine, men noen har ikke helt skjønt at unger tester grenser hele tiden og da tar jeg ikke fem flate øre for å si hva jeg mener 3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå