Spenning og redsel.

[AnonymBruker]

Vi har tenkt å begynne prøvingen i slutten av 2013. Jeg har tidligere tenkt at barn det skulle jeg ikke ha. Han har vært litt av samme mening. Men for ca 1 år siden er snart 23 begynte jeg å tenke veldig på det med å få barn. Å jeg kjente for første gang at jeg har lyst til å bli mamma, en gang. Kjæresten min var da fortsatt litt usikker. Så vi snakket ikke noe mere om det, hele dette året har det vært mye i tankene mine, jeg blir glad av barn og kan mer og mer se meg selv i den rollen. For ca 2 mnd tok jeg opp temaet med kjæresten og fortalte han at jeg kan se for meg å bli mamma om ikke så altfor mange år. Da sa han at han vil bli pappa og har lyst på barn han også. Så nå har vi blitt enig om å prøve om ca ett års tid om alt går etter planen. Jeg gleder meg ufattelig og tenker syte dette blir så spennende! Men samtidig har jeg kjent litt frykt.. Jeg er redd for at jeg ikke skal klare det, tenk om jeg blir en dårlig mamma!? Jeg har fast jobb og kommer fra et trygt hjem. Jeg er oppegående og en snill person, har aldri gjort noe tull og er fornuftig. Men er redd noe skal skje som gjør at jeg ikke takler et barn. Er det mulig at det skjer? Noen som har kjent litt på disse tankene og vet i ettertid at det bil gå fint? Det å sette et barn til verden er en STOR avgjørelse, jeg vil være sikker på at jeg blir en god mor, som takler en baby som gråter hver natt og at mine behov blir satt litt til side. Kan jeg klare det? Er kroppen lagd sånn at når man blir mor så skjer det noe i deg som takler slike ting greit? Ble mye dette her, men del erfaring med meg om noen har vært borti samme.

Anonym poster: fb690dd61b2f907f7a8399f8c2aedb8e

[Silfen]

Helt naturlig. Slapp av, det går bra.

[AnonymBruker]

Ja håper det. Liker ikke at de tankene kommer.. Men det er vell vanelig som du sier

Anonym poster: fb690dd61b2f907f7a8399f8c2aedb8e