Tut-tut og pip-pip

[Englepusen]

Det kommer vel litt an på barnet og.

Gutten til mannen min har alltid ligget litt etter andre barn. Moren var hjemmeværende helt til han ble 4 og hun fikk beskjed om å få han i barnehage. Det eneste ordet han kunne da var "se", resten var babbel som bare mamma forstod. Hun snakket tilbake på samme måte så hadde det ikke vært for barnehagen hadde han aldri lært å snakke.

[Gjest Anonymous]

sønnen min på 1 år kalle fuglan førr "pap", førdi æ sei at fugeln hete dompap t han.... bil e "vroom" å d fant han ut sjøl. katta dærimot e "aahhh", sia d e d han sei når han kose eller klæmme nåkka. synes ikke d e galt at han lære sæ dette først. han å vi vet jo ka han meine da. vi sei ikke vovvov å mjau.. vi sei hund å katt tell han..

la nu ungen få utrøkke sæ på en måte han/ho får tell... dæm lære alltids de skikkelie ordan førr d..

[Tusenfryd]

Jeg er enig med deg, Litle - å la barna snakke og uttryke seg på sin måte er viktig. Men når de voksne svarer med dikkedikke og det der tror er søtt babybabbel, da er det gått for langt etter min mening.

Ungene lærer å snakke ordentlig fordi de hører det rundt seg. Og da må jo det de hører være ordentlig?!

Fordi om et barn sier "dittal" (gitar) så kan jo de voksne si gitar, og ikke forlenge barnets tro på at det sier riktig, med et år eller to, ved å si "dittal" de også. Ja, det skjedde med noen jeg kjenner. Vås!

[Padmee]

Jeg er helt enig i det mange sier at la barna si det de vil, men de voksne må bruke de ordentlige ordene.

Selv kan jeg gjerne si pusekatt og bissevov både når jeg snakker til voksne og barn, men jentungen har lært at det heter katt (event pus) og hund, og sier det selv, ho er 4 1/2 år.

En jente jeg passet derimot kalte alle ender for gakk-gakker da ho var 3, og ho visste ikke at det hette noe annet, så der brukte jeg endel tid på å lære henne at det hette and, ikke gakk-gakk. At ho sa pus istedenfor katt syntes jeg derimot ikke gjorde noe.

[Gjest Anonymous]

Her heter alt det det heter, og så sier de forskjellige ting tut-tut, brm-brm, voff-voff og gakk-gakk. Det har ikke med prinsipper å gjøre, det kommer rett og slett av at jeg føler meg helt idiot hvis jeg skal gå rundt og si det. Derfor sier jeg bil, and, hund osv og så får hun herme lydene selv. Og det gjør hun.