er alt håpet ute?

[AnonymBruker]

Hei

jeg ble på forsommeren kjent med en helt utrolig fyr. Vi flørtet og hang sammen stort sett hele sommeren, og snakket sammen hele tiden. Vi var begge åpne med at vi var interresert i hverandre. Han vår åpen med at han liker at jenta tar initiativ, og jeg var åpen med at jeg liker det motsatte.. Dermed ble det med at vi hang sammen, og flørtet.. Ble ikke et lite kyss engang..

Han vet jeg ikke har vært i et forhold før, så alt i den retningen er nytt for meg, og jeg er rimelig uerfaren. Han har derimot vært i 2 forholdsvis lange forhold (5 år og 2 år), så han er endel mer erfaren en det jeg er.. noe som er litt skremmende for meg..

Nå sitter jeg her, vi har fremdeles kontakt, men ikke så ofte, og vi sees heller ikke så ofte. Han flytter til Sverige i løpet av januar, og blir der i halvannet år for å studere. Jeg liker han veldig godt fremdeles, men klarer ikke å vise det med flørting lenger siden vi liksom har endt i "frendzone"..

Jeg er ekstremt sjenert, og ikke veldig åpen om meg selv. Har fortalt han utrolig mye som selv ikke min beste venninne vet om, men jeg har vist følelsene mine rundt det.. så føler ikke jeg har klart å åpne meg så mye som jeg skulle ønske..

Han har åpenlyst fortalt venner og foreldre om meg, mens jeg kun har fortalt mine aller nærmeste venner om han.. Føler virkelig at han er den perfekte fyren på ale mulige måter.. Jeg vil, jeg vil, jeg vil!

Er alt håp ute siden det er en stund siden vi hadde den flørtende tonen? Før startet han alltid mld med; Hei snuppa , nå er det; Hei du

Er det noe som helst jeg kan gjøre for å få oss tilbake på "rett" spor?

Anonym poster: 45750f71b1f79ec5b7b735df356ab95f

[Gjest *Maja*]

Det vil jo bli ekstra vanskelig nå som han faktisk flytter fra landet og kommer til å møte masse nye mennesker. Virker som om han har slått seg til ro med at du er en venninne, og om du ikke er klinkende klar på hva du føler for han så er det stor sjanse for at han finner seg en kjæreste i Sverige.

[AnonymBruker]

er akkurat det jeg er så jævlig redd for at han gjør..

Alt ble liksom så rart, fordi jeg holdt tilbake da han egentlig skulle flytte etter sommeren, men så ble det noe surr med skolen, så det ble utsatt til januar/februar.. og innen vi fikk vite det så var vi allerede på god vei til "frendzone"..

Noen ganger har jeg bare lyst til å spørre rett ut om det fremdeles er en sjans.. men det eier jeg ikke guts til å gjøre..

Vi har liksom også sagt at vi skal dra ut på byen sammen engang, og når han sendte meg fyllemld for et par uker siden, så tok jeg han opp på det, og svaret jeg da fikk var; vis litt interrese så skal vi nok få til noe.. men igjen, han var drita..

Anonym poster: 45750f71b1f79ec5b7b735df356ab95f

[Gjest *Maja*]

Klarer du å bare være venner med han om han finner seg en dame? Eller er det bedre å ta sjansen på å si rett ut hva du føler og kanskje miste vennskapet?

[AnonymBruker]

herregud, der satt du fingeren på det..

men tviler sterkt på at jeg kommer til å klare å bare være venn med han om han finner seg en annen.. Så det vil jo da bety at jeg mister han som venn når/om det skjer.. så det betyr jo egentlig at jeg må ta sjansen nå.. skulle det ikke gå så blir eneste konsekvens at jeg mister han nå, og ikke senere..

Men hvordan??!!

Anonym poster: 45750f71b1f79ec5b7b735df356ab95f

[Gjest *Maja*]

Hopp i det jente! Ta en sjanse

Si det rett ut: Jeg er betatt av deg. Og så ser du hva han svarer. Det er nå eller aldri!

[RockPaperScissor]

Nei, alt håp er ikke ute. Hadde du trodd det hadde du ikke skrevet her for råd

Selv om det var i fylla så har han skrevet at han vil du skal ta initiativet. Og ettersom det har vært masse flørting mellom dere så er det ingenting å frykte. Si at du liker han og vil ha en date med han. En ordentlig date. Det verste du kan få er at han ikke har lyst til å begynne noe akkurat nå siden han skal bort en stund.

Den som intet våger, intet vinner! Jeg vet det er lett å si (tro meg, sitter i samme motløse situasjonen), men tenk så deilig følelsen er hvis han sier ja

[AnonymBruker]

Men hvordan skal dette gå? han drar i januar og vil studere i sverige i halvannet år, det er ikke akkurat det gøyeste som kjærestepar.

Anonym poster: b50a643a298de827355370c7eb759bfb

[Nettinettet]

Men hvordan skal dette gå? han drar i januar og vil studere i sverige i halvannet år, det er ikke akkurat det gøyeste som kjærestepar.

Anonym poster: b50a643a298de827355370c7eb759bfb

Du bekymrer deg for hvordan det vil gå, før du i det hele tatt vet om han vil være kjæreste med deg. Hva vil du at vi skal si, nei dette går ikke så det er ikke noe vits å si hva du føler og muligens bli avvist?

Livet består av å ta sjanser og heller angre på det man har prøvd kontra det man aldri prøvde. Tenk hvis du møter han om 10 år og han er gift og lykkelig men gir beskjed om at han følte det samme for deg, den gang da? Og du sitter der å ikke har funnet noen, fordi du ikke tør følge hjertet ditt og ta sjanser?

Ja, han kan gi beskjed om at han bare vil være venner, men da vet du i det minste, og kan slippe hjertet ditt fri slik at en som vil ha deg kan få finne det.

[AnonymBruker]

Ikke jeg som er TS,

Anonym poster: b50a643a298de827355370c7eb759bfb

[Nettinettet]

Ikke jeg som er TS,

Anonym poster: b50a643a298de827355370c7eb759bfb

Det var godt å høre, men samtidig så kan kanskje svaret mitt være greit til deg også

[Ferny]

Litt teit at han absolutt legger det over på henne å ta alt initiativet - særlig når han vet at hun ikke liker det selv.

Og når de ikke har kysset engang?

Jeg vet ikke... han virker ikke supergira. Han vet jo at hun er interessert vel...

Og når drar han og blir borte. Tja.... jeg tror det er litt dødfødt. Men om det faktisk ER følelser der, fra begge sin side - så kan det gå. Og dette er jo umulig for oss andre å vite, sånn egentlig.

Ingenting å tape uansett. Bare do iiit.

[AnonymBruker]

TS her igjen..

Vet dere ikke kan gi meg noe svar på hvordan dette skal gå, men jeg er litt sånn at når jeg virkelig bestemer meg for noe, og får litt back up og støtte på at jeg bare må hoppe i det, så kan jeg klare det.. er vel egentlig det jeg ønsker, høre at det ikke er helt døfødt, men en liten sjanse, og at jeg bare må gripe det lille håpet jeg har igjen..

Om det blir et ja fra hans side så vet man jo at det ikke kommer til å bli en særlig lett start siden vi da kommer til å befinne oss 6-7 timer fra hverande i halvannet år.. men det er helger, ferier og div i mellomtiden, så om man legger alle kortene i det, så kan det jo faktisk gå.. det er bare halvannet år, så kommer han hjem igjen.. og sjansen da for å møte han er ekstremt høy..

Må ta meg sammen og kaste meg i det.. har ingen ting å tape på det..

må bare sende en litt sånn "random" mld og si at; du, jeg må fortelle deg noe, jeg har fremdeles følelser for deg, og skulle ønske vi kunne få mer enn et vennskap sammen..

Anonym poster: 45750f71b1f79ec5b7b735df356ab95f

[AnonymBruker]

huff... har ikke klart å si det til han enda.. tenker mer og mer at det er skikkelig egoistisk å si noe nå som han snart skal flytte så langt unna.. jeg vet jo ikke hvor han står iforhold til oss..

Og jo mer jeg tenker jo mer kjenner jeg at jeg virkelig er helt knust over at jeg ikke har klart å si noe til han før.. Og tanken på hva som kan skje om han sier nei, er så ufattelig skremmende.. Vi bor veldig nærme hverandre, og går på samme treningssenter.. så sjansene for å treffe han når han flytter hjem igjen (og frem til han flytter) er så ufattelig stor itillegg.. Hvordan skal jeg klare det?

Jeg har aldri klart å se for meg selv i et forhold før han kom inn i bildet, og klarer ikke se for meg et forhold med noen annen enn han heller.. Og den tanken er skremmende.. virkelig skremmende..

Noen forslag om hva jeg kan si/tekste til han som ikke er å legge seg helt panne flat for han, og ikke så skremmende..?

Anonym poster: 45750f71b1f79ec5b7b735df356ab95f

[AnonymBruker]

Jeg var ulykkelig(som i at jeg holdt det inni meg istedet for å gjørenoe med det av forskjellige grunner) forelsket i samboeren min i 6 år før det skjedde noe. Og når det først skjedde noe så hadde vi akkurat flyttet til hver vår nye by og bodde ca 9 timers kjøring unna hverandre.

Jeg spurte bare om jeg kunne komme å besøke han en helg og han sa ja. Hanhar fortalt meg i ettertid at han syns det var rart og ble litt nervøs fordi han ikke skjønte hvorfor jeg ville besøke han og overnatte hos han en helg.

Men helgen ble fantastisk og vi har holdt sammen siden Vi hadde avstandsforhold i et år og det funket fint, ble mange kvelder på webcam og lange telefonsamtaler utover nettene. Og de når vi innimellom møttes var det det beste i verden.

Jeg er sjenert og tør vanligvis ikke å ta initiativ, men når han plutselig flyttet så langt så tenkte jeg at det snart var for sent og måtte bare gjøre det. Angrer selvfølgelig ikke.

Jeg syns du også skal ta sjansen, kanskje det går like bra for det

Anonym poster: f605885c79d6d886024825a98d6385ac

[ilga]

kan du ikke bare si det rett ut? jeg synes det blir enklest

[Rosadotten]

Spør ham rett ut, så slipper du å pine deg selv mentalt Da vet du iallfall svaret og kan enten komme deg videre i livet, eller bygge noe mer på forholdet deres

Han sa jo tross alt at han liker at jenter tar intiativet *hint, hint*

[AnonymBruker]

Tror jeg trenger å ta en stor shot for å få mot til å gjøre dette gitt..

Anonym poster: 45750f71b1f79ec5b7b735df356ab95f

[Rosenrød]

Kom igjen, ts! You can do it!