Jeg blir så stressa når jeg har møtt noen jeg liker!

[CoffeeCup]

Hei!

Det er ikke så veldig lenge siden jeg ble singel, det er ca 3 mnd. Jeg har siden det virkelig levd livet, kost meg og hatt det bra. (Var en liten tøff periode, men det gikk over) Jeg har egentlig ikke planer om å møte noen på en stund, men ting blir jo aldri som man planlegger og i det siste har jeg møtt så mange nye mennesker.

Og i helgen møtte jeg en jeg tror jeg liker ganske godt. Vi hadde en veldig hyggelig dag sammen, som gikk over til kveld og til natt og til morgen. Vi koste oss litt sammen, hadde ikke sex, men litt annet. Vi snakket masse sammen, han virket veldig interessert i meg, hva jeg jobber med, hvem jeg er osv. Han sa han var overrasket over seg selv som ble med til meg, da han ikke hadde gjort det på mange år. Pratet masse, koste osv. Vi hadde en veldig koselig morgen sammen også. Vi spiste litt frokost før han dro, jeg fikk kyss og klem og nr hans. Han virket som en genuint bra mann.

To dager etter får jeg melding om hvordan jeg har det osv. Etter to meldinger til, så spør han om jeg vil møte han igjen snart Jeg ble jo glad og sa at det vil jeg gjerne. Sendte han en melding igjen i går, bare noe småprat også bruker han 4-5 timer på å svare.

Poenget mitt egentlig er at jeg blir enormt stresset av det her. Jeg har telefonen i nærheten nesten hele tiden, venter på svar. Lurer på hva han tenker, leser meldingene litt med lupe og analyserer de. Det er litt slitsomt! Er dette normalt?? Og hvordan takler dere andre single dette?

Ps. Det er jo litt gøy også da

Endret 1. februar 2013 av CoffeeCup

[AnonymBruker]

Ikke bli sammens med noen så tidlig. Møt han å se hva som skjer, men ikke stress! Jeg har nettopp vært gjennom det samma der det er 1 år siden jeg ble singel. Kos deg, lev livet å ta vare på deg selv. Lykke til =)

Anonym poster: b7982efa1c833b2d94e2909efac5d5b4

[CoffeeCup]

Ikke bli sammens med noen så tidlig. Møt han å se hva som skjer, men ikke stress! Jeg har nettopp vært gjennom det samma der det er 1 år siden jeg ble singel. Kos deg, lev livet å ta vare på deg selv. Lykke til =)

Anonym poster: b7982efa1c833b2d94e2909efac5d5b4

Hvorfor er det så feil å bli sammen med noen så tidlig? Jeg bare lurer. Man kan ikke kontrollere når man møter noen man liker og skal man virkelig droppe en person bare fordi man nettopp har blitt singel? Den ser jeg faktisk ikke. Og hvor lenge er minimum tid mellom to forhold da?

Det er ikke det at jeg har tenkt til å bli sammen med noen med en gang, men det er jo en person jeg gjerne vil møte flere ganger og se hva som skjer etterhvert. Og det er i denne perioden jeg vil prøve å ikke stresse med å få meldinger osv osv. Lurer på om andre har erfaringer med hvordan å takle slike situasjoner og hva som er opplegget? Hvilke feller bør jeg unngå?

[Gjest Mandalas]

Jeg blir også skikkelig stressa. veldig ulik meg på det punktet. jeg har møtt en nå, for ca 1,5 mnd siden som jeg liker veldig godt. men det er så slitsomt! jeg tenker, funderer, tolker og er sjalu! Jeg har aldri før vært sjalu. også blir jeg redd for at jeg har skrevet noe dumt eller kjedelig eller feil.. And so on... er nok ganske vanlig, for det bunner vel i en redsel for å bli avvist og såret.

[CoffeeCup]

Jeg blir også skikkelig stressa. veldig ulik meg på det punktet. jeg har møtt en nå, for ca 1,5 mnd siden som jeg liker veldig godt. men det er så slitsomt! jeg tenker, funderer, tolker og er sjalu! Jeg har aldri før vært sjalu. også blir jeg redd for at jeg har skrevet noe dumt eller kjedelig eller feil.. And so on... er nok ganske vanlig, for det bunner vel i en redsel for å bli avvist og såret.

Huff da, det er ikke noe god følelse! Helt enig, jeg blir også veldig opptatt av hva han mener om det jeg har skrevet. Egentlig så tror jeg at jeg skal la være å sende så mye meldinger, det er mye bedre å snakke sammen face to face, for da er det så mye lettere å få følelsen på hans tanker om deg.

Hmm... Kanskje note to self: Ikke tekste så mye mellom gangene vi møtes...

Prøver også å tenke at det ikke er så farlig om han ikke liker meg, det kommer fler uansett. Tror ikke på "the one and only"-greia!

Har du klart å finne noen triks som hjelper?

[Gjest Mandalas]

Nei. Men jeg prøver også å tenke som deg. at egentlig gjør det ingen verdens ting om det skulle "bli slutt". Det fineste så mange andre menn. noen ganger er jeg helt enig i de tanken, andre ganger ikke ;-)

[Gjest Mandalas]

Å, sorry skrivefeil. Glemte å lese over før jeg posta.

[AnonymBruker]

Jeg tror det er helt normalt, og dere kjenner jo ikke hverandre ennå. Jeg er i et ferskt forhold med en som kan bruke lang tid på å svare på meldinger; ofte er det pga jobb, trening, at han legger bort telefonen når han er sosial osv - i begynnelsen ble jeg litt stressa, men nå vet jeg at han er sånn, at han likevel er genuint interessert. I tillegg kan jo noe av det stresset skyldes at en noen ganger blander oppmerksomhetsbehov eller noe sånt med de viktigere følelsene... det er verdt å passe seg for å dyrke.

Ellers tror ikke jeg heller det er galt å gå inn for å bli kjent med nye eller tenke på et nytt forhold selv om en nylig har blitt singel. Jeg hadde ikke vært alene lenge før jeg følte meg klar for å møte nye - eksen var jeg på mange måter ferdig med før det ble slutt, og jeg hadde ikke noe spesielt behov for å være singel utover å finne ut hvor godt jeg klarte meg alene (var singel i 3/4 år). Han jeg er sammen med nå hadde vært singel omtrent like lenge som deg før han traff meg. Vi kastet oss imidlertid ikke inn i det, vi har brukt tid på å bli kjent og tatt det rolig både av praktiske hensyn og for å få kjent på ting over litt tid. (det er vel kanskje viktig uansett? men muligens ekstra lurt når en kommer så og si rett ut av et annet forhold... lettere å kanskje gjøre feil valg, eller bli usikker på hvorfor en valgte som en gjorde? eller hva er fellene?). Det ser i hvert fall ut til å gå veldig rette veien med meg og min, men jeg er glad vi har ventet litt med de sterkere erklæringene og definisjonene...

Anonym poster: 952c443cb8a8294654c1ef0672a27470

[CoffeeCup]

Der har du mange gode poeng. Jeg aner jo ingenting om hvordan hans hverdag er, eller hans forhold til mobilen for den saks skyld. Han virket som en veldig avslappet fyr, så tviler på at han har den i fanget

Veldig godt poeng det du sier om oppmerksomhetsbehov eller om det er de "viktige følelsene". Det vet jeg ikke enda. Tror kanskje det også har litt med at jeg er redd for at han skal gli unna... At jeg ikke catcher noe som er bra på en måte. Derfor jeg prøver å si til meg selv at det finnes flere bra mannfolk. Og jeg vet jo egentlig ingenting enda om hvor bra han faktisk er for meg. Jeg må passe på å ikke glemme hva jeg trenger også.

Tror nok det i mange situasjoner kan være riktig å gi ting litt tid og holde litt tilbake på definisjoner og erklæringer som du sier. Godt å høre at det går bra med dere da Som sagt, så er det ikke det at jeg aner noe om vi kan bli et godt par enda, men jeg føler et lite press på å gjøre et "riktig" inntrykk! Det blir jo ganske feil, jeg må ikke glemme meg selv. Det har jeg brent meg på i tidligere forhold.

Takk for godt svar

[AnonymBruker]

Tror nok det i mange situasjoner kan være riktig å gi ting litt tid og holde litt tilbake på definisjoner og erklæringer som du sier. Godt å høre at det går bra med dere da Som sagt, så er det ikke det at jeg aner noe om vi kan bli et godt par enda, men jeg føler et lite press på å gjøre et "riktig" inntrykk! Det blir jo ganske feil, jeg må ikke glemme meg selv. Det har jeg brent meg på i tidligere forhold.

Det som er viktig er om du føler du kan være deg selv sammen med ham Det er ikke vits i å imponere med et perfekt inntrykk i starten dersom det ikke er sånn du faktisk er, selv om det selvsagt er normalt å anstrenge seg litt.

Med å være seg selv tenker jeg vel mest på at en kan være en "hel" versjon av seg selv - det er nesten en ny erfaring for meg At samtalen går naturlig og at vi liksom er på nett så godt som hele tiden. Samtidig som det virker som vi er såpass enige om mange viktige ting at vi ikke kommer til å trenge å gå på akkord med oss selv for å holde ut med hverandre, men også har litt å strekke oss etter eller bli inspirert av. Lett å være optimist i starten kanskje, men sammenlikner jeg med tidligere erfaringer føles dette rett og slett mye bedre.

Anonym poster: 952c443cb8a8294654c1ef0672a27470

[Gjest *Maja*]

Hahaha! Har sagt det til meg selv hver gang jeg blir singel: NÅ skal jeg være singel og bare kose meg; BAM! Så har det kommet en spennende og kjekk mann inn i livet mitt. Den siste viste seg å være mannen i mitt liv

Når det er sagt: Noten din er bra! Ikke skriv masse meldinger. Det blir bare mas. Send kun melding om det er noe konkret. Som å avtale noe. Resten tar du face 2 face.

Og alle er vel litt sånn i starten? Sommerfugler i magen og holder mobilen nær i tilfelle det skulle tikke inn en melding fra han? Men det beste du gjør er å ha is i magen og ikke la det oppsluke deg.

Enten har dere flere dater og koser dere sammen og blir et par; eller så er det ikke meant to be og masse annen fisk i havet.

[AnonymBruker]

Huff, når jeg leser innlegg som dette skjønner jeg at jeg har vært singel litt for lenge. Jeg husker godt den "stressa" følelsen når man har møtt en ny og spennende mann. Nå er jeg så brent og ødelagt at jeg er veldig laidback med han jeg nå har truffet. Tør nesten ikke sende melding, og blir bare overrasket og veldig glad når han sender melding. Men går aldri rundt og overvåker telefonen min, eller leser meldinger med lupe. Tar det som det kommer, og bruker god tid på å bli kjent. Det beste er selvfølgelig å tilbringe masse tid sammen

Har ikke så mange tips å komme med, men vil anbefale at du, om ikke å droppe denne mannen fordi du nettopp er ute av et forhold, så i det minste ta det rolig. Du har ingen grunn til å forhaste dette. Kos dere sammen og bruk tid. Om han virkelig er interessert i deg, løper han ingen steder

Anonym poster: d9de6393e269d5088a9003b004a216ce

[Nettinettet]

Poenget mitt egentlig er at jeg blir enormt stresset av det her. Jeg har telefonen i nærheten nesten hele tiden, venter på svar. Lurer på hva han tenker, leser meldingene litt med lupe og analyserer de. Det er litt slitsomt! Er dette normalt?? Og hvordan takler dere andre single dette?

Jeg aner ikke lenger hvordan jeg skal takle å være singel, date, flørte osv? Hvor ofte kan jeg sende melding, hva skal jeg skrive? Æææ, uerfaren i gamet! Det kan man mildt si! Noen som har tips og erfaringer til meg?

Ps. Det er jo litt gøy også da

Selv jeg som har jobbet med dette i mange år og hjulpet andre som er stressa, blir jeg også helstressa når jeg forelsker meg eller blir betatt av noen. Det er en usikkerhet som skapes i oss samtidig som vi har kroppen full av adrenalin og gode følelser.

Vi kvinner føler veldig mye veldig raskt som regel og vi vil så gjerne vite at den andre personen kjenner det på samme måten. Ofte kan vi bli skuffa over at personen ikke lever opp til våre forventninger eller gir gode nok tilbakemeldinger.

For meg har det hjulpet masse å innse at menn og kvinner er forskjellige, i tillegg til at mennesker er forskjellige i seg selv også. I en tidlig datefase holder man fortsatt på å bli kjent, og det er DER fokuset bør være, ikke på følelsene. Følelsene hos en mann på et dypere plan vil komme litt senere, enn hos en kvinne, fordi vi fungerer forskjellig. En mann kan også forelske seg eller føle noe etter første møte, men den fysiske tiltrekningen og følelsen av å være nær blir ikke mot personen før man har begynnt å føle savn og bli skikkelig kjent.

Det verste man kan gjøre er å kreve noe, og få mannen til å føle at han ikke lever opp til forventningene. Han har behov for å bli akseptert som han er og oppleve at du liker han nettopp som han er og er et positivt innslag i livet hans.

La han få savne deg er mitt beste råd. Gi han tid til å føle og kjenne at han har det bedre sammen med deg enn uten deg.

Tiden fra hverandre betyr ikke noe når dere har det veldig fint sammen når dere først er sammen.

Endret 3. januar 2013 av Nettinettet

[AnonymBruker]

Oh yeah kjenner meg igjen. blir skikkelig analytisk og nevrotisk og kjemperedd for å trå feil.

Anonym poster: 48dbb712acee7c2244d72002a9f6ae7b

[CoffeeCup]

Takk for så mange gode svar. Trodde egentlig det bare var jeg som ble såå stressa! Hehe, men som sagt er det jo også gode følelser

Vi bør være enige om viktige ting, var det en som sa. Hvilke viktige ting sikter du til? Som om man vil ha barn, hvor man vil bo og andre praktiske ting? Eller politikk, religion og slikt? Eller hvordan man vil leve livet på en måte? Hmm... Er jo mange ting som skal klaffe da... Ikke alt er helt nødvendig at klaffer selvfølgelig...

Jeg skal virkelig prøve å ikke bli så stressa og opphengt nå. Skal ikke sende noen meldinger før jeg lurer på noe spesielt eller vil møtes. Han spurte jo meg om vi kunne møtes igjen, så jeg regner jo med at han spør en eller annen dag om vi skal finne på noe? Hvis det går en ukes tid, kan jeg jo kanskje spørre selv?

Veldig interessant det du sier Nettinettet om hvordan menn utvikler følelser i forhold til hvordan kvinner gjør det. Stemmer dette altså? Har aldri tenkt på det slik. Vet at alle mennesker er forskjellige, men er menn og kvinner så ulike når det kommer til forelskelse og det å få følelser for noen? I så fall er det jo ikke rart at det er vanskelig Også skriver du at jeg ikke bør kreve noe, ser ikke helt hva det skulle vært? Men jeg vil jo like han som den han er og at han liker meg for den jeg er. Hvis ikke så er det jo ikke noe potensielt bra forhold uansett.

[CoffeeCup]

Åhh så flink jeg er. Klapp klapp for meg! Har klart å ikke stresse de siste dagene og gjett hva som skjer? Jeg får melding Meldingen handlet ikke om noe konkret en gang, "hvordan har du det?" type melding. Koselig