1,5 år gammel baby som aldri vil sove.

[Gjest makarenaa]

Hei!

Sønnen min på 1,5 år har nesten aldri sovet en hel natt igjennom, og jeg merker at det begynner å slite utrolig mye på meg - da jeg i tillegg studerer på fulltid og er aleine. Jeg har prøvd sånn ca alt, og helsesøster sier at jeg har gjort alt rett. Hun har kommet med alle "standar rådene" og jeg har googlet meg ihjel etter ting som kan fungere. Men absolutt ingenting virker. Innimellom sover han godt og gjennom hele natten når han først er lagt, men leggingen kan ta opp til 3-4 timer.

Jeg tror rett og slett ikke at jeg klarer å fortsette på fulltid med studiene om dette ikke bedrer seg litt snart. Så jeg er egentlig ikke ute etter noen flere "metoder" å prøve, men å komme i kontakt med noen som kan hjelpe. Er det noen av dere som vet om noen i Bergen som er flinke med søvn, og evt. har egne erfaringer med disse?

Tusen takk for alle svar!!

[Silfen]

Man har jo Bergen søvnsenter. Kanskje du kan få henvisning dit.

[meta2]

Akunpunktur hjalp minsten vår med å få sove om nettene.

Min søster brukte sovemedisin til sin gutt. Han nektet å sove da hun sluttet med medisinen, så hun helte tran oppi flasken og gutten sov som en stein.

Endret 2. januar 2013 av meta2

[Gjest Gjest]

Takk for svar! Skal ta kontakt med søvnsenteret og høre hvordan det fungerer. Var sikker på at det bare var for tenåringer/voksne..

Kanskje akupunktur er noe å prøve også ja. Jeg skal forhøre meg litt!

Sovemedisin er jeg veldig imot å gi til små barn, og barn generelt - om det ikke er helt nødvendig. Så det kommer vi nok ikke til å prøve uansett :-)

Gjerne kom med flere innspill!

[leirbål]

Kan han ha låsninger i rygg/hofter/ nakke? Mange barn har det, og det gjør veldig vondt å ligge da.

Det kan være derfor han ikke vil legge seg.

Kiropraktor eller manuellterapaut ordner sånt på noen få behandlinger.

Kiropraktoren må du betale for, jeg tror ikke du må det med manuellterrapauten siden det er til et lite barn.

I alle fall er det veldig verdt det å få ham kontrollert for dette.

Jeg har hatt låsning selv, og i enkelte situasjoner var det veldig vondt. Andre ganger merket jeg det ikke.

[Gjest makarenaa]

TS her.

Jeg tror ikke at han har det. Vi sjekket begge deler når han var litt mindre - og han var helt fin :-) Når jeg hadde en uke med flere eksamener rett etter hverandre, så passet foreldrene mine han, og da gikk det helt fint å legge han. Det tar dem maks ti minutter, og det tar meg opp til tre timer. Det er så frustrerende - for jeg vet jo at han kan sove gjennom hele natten, og sovne fort. Bare ikke med meg. Virker som han bare vil opp for å få kos eller snakke når jeg er i rommet

[AnonymBruker]

Men da har jo egentlig ikke gutten et søvnproblem? Om han ikke har problemer hos besteforeldrene så er det jo noe i dynamikken mellom deg og gutten som er nøkkelen her?

Anonym poster: 77bf482ee48729176c16b45c989d9f9a

[Gjest makarenaa]

Tja, jeg vet ikke helt. Nå har han som sagt sovet hos dem kun den uken. Men sånn som i bhg og har det gått veldig fint med sovingen. Det virker som at folk han ikke kjenner SÅ godt, de kan legge han nesten uten problemer.

Mens med meg vil han bare opp for å få mer kos, og blir veldig giret opp om det er jeg som skal legge han. Han har blitt tidenes mammadalt igjen. Kos, men veldig slitsomt på natten! :-) Jeg vet ikke hvordan jeg skal snu dette, har prøvd i mange mnder

TS

[Binta Ba]

Hos oss virker det til tider best å bare synge sang, si godnatt, og gå ut. I 90% av tilfellene slutter hun å hyle med engang jeg har gått ut døra.

Hun hadde en periode da hun var 1,5år, rundt 3måneder, hvor hun absolutt ikke ville legge seg alene. Og da snakker vi redsel..så jeg la meg med henne, og da sovnet hun på 15min. Heller det, enn 3-4timer med legging hvor både mor og barn blir forbanna, slitne, og lei seg.

Det gikk over av seg selv her i gården.

[AnonymBruker]

Men hva gjør du når han gråter??

Nå er han så stor, at han vet nøyaktig hva han skal gjøre for å få oppmerksomheten din.

det samme gjelder når han skal legge seg. Om han vet at du alltid står klar for å ta han opp når han gråter, blir det bare mer gråting..

Vi har fulgt rutiner slavisk, siden den perioden i 6 mnd alder, hvor gutten var våken en gang i timen, bare for å få kos og oppmerksomhet.

Nå er rutinen vår sånn:

- kveldsmat

- kosestund/roer ned en stund før han skal i seng (ca 30 min - 1 time før) drikker ofte litt melk på flaske.

- tannpuss og nattdress

- legger han i sengen og seier god natt og at vi er glad i han osv.. er der ca i 2 minutt og så går vi ut.

Gråter han går vi inn etter 5 minutt og seier i fra at vi er der og forteller han at han må sove.. med mindre han er syk eller f.eks har bæsja seg ut, tar vi han aldri ut av senga når han først har komt oppi for og sove..

Dette fungerer veldig bra! gutten vår sover fra 8-8

litt grining første gangene vi prøvde ut denne metoden, men nå vinker han så fint til oss når vi går ut av rommet hans for kvelden, og våkner utkvilt med et smil hver eneste morgen hender han finner skikkelig roen, og sover til over 9, veldig deilig.. skjønner godt at det er frusterende når de ikke vil sove!

Anonym poster: f948951a3ea9dcc94ce93c847dc76437

[AnonymBruker]

Baby på 1.5 år? Hvor lenge varer babytiden egentlig?

Anonym poster: 4affe26a099f2f1222c289d2635449ae

[Gjest Eurodice]

Men hva gjør du når han gråter??

Nå er han så stor, at han vet nøyaktig hva han skal gjøre for å få oppmerksomheten din.

det samme gjelder når han skal legge seg. Om han vet at du alltid står klar for å ta han opp når han gråter, blir det bare mer gråting..

Vi har fulgt rutiner slavisk, siden den perioden i 6 mnd alder, hvor gutten var våken en gang i timen, bare for å få kos og oppmerksomhet.

Nå er rutinen vår sånn:

- kveldsmat

- kosestund/roer ned en stund før han skal i seng (ca 30 min - 1 time før) drikker ofte litt melk på flaske.

- tannpuss og nattdress

- legger han i sengen og seier god natt og at vi er glad i han osv.. er der ca i 2 minutt og så går vi ut.

Gråter han går vi inn etter 5 minutt og seier i fra at vi er der og forteller han at han må sove.. med mindre han er syk eller f.eks har bæsja seg ut, tar vi han aldri ut av senga når han først har komt oppi for og sove..

Dette fungerer veldig bra! gutten vår sover fra 8-8

litt grining første gangene vi prøvde ut denne metoden, men nå vinker han så fint til oss når vi går ut av rommet hans for kvelden, og våkner utkvilt med et smil hver eneste morgen hender han finner skikkelig roen, og sover til over 9, veldig deilig.. skjønner godt at det er frusterende når de ikke vil sove!

Anonym poster: f948951a3ea9dcc94ce93c847dc76437

Dette er det mest fornuftige innlegget i tråden .

[Gjest makarenaa]

Men hva gjør du når han gråter??

Nå er han så stor, at han vet nøyaktig hva han skal gjøre for å få oppmerksomheten din.

det samme gjelder når han skal legge seg. Om han vet at du alltid står klar for å ta han opp når han gråter, blir det bare mer gråting..

Vi har fulgt rutiner slavisk, siden den perioden i 6 mnd alder, hvor gutten var våken en gang i timen, bare for å få kos og oppmerksomhet.

Nå er rutinen vår sånn:

- kveldsmat

- kosestund/roer ned en stund før han skal i seng (ca 30 min - 1 time før) drikker ofte litt melk på flaske.

- tannpuss og nattdress

- legger han i sengen og seier god natt og at vi er glad i han osv.. er der ca i 2 minutt og så går vi ut.

Gråter han går vi inn etter 5 minutt og seier i fra at vi er der og forteller han at han må sove.. med mindre han er syk eller f.eks har bæsja seg ut, tar vi han aldri ut av senga når han først har komt oppi for og sove..

Dette fungerer veldig bra! gutten vår sover fra 8-8

litt grining første gangene vi prøvde ut denne metoden, men nå vinker han så fint til oss når vi går ut av rommet hans for kvelden, og våkner utkvilt med et smil hver eneste morgen hender han finner skikkelig roen, og sover til over 9, veldig deilig.. skjønner godt at det er frusterende når de ikke vil sove!

Anonym poster: f948951a3ea9dcc94ce93c847dc76437

Hei. Tusen takk for godt svar!! Vi gjør ca det samme som dere. Kveldsmat, pysj, tannpuss og kos. Og disse rutinene har vi holdt på veldig lenge, uansett hvordan selve leggingen har gått :-) Jeg legger han ned, synger en sang, forteller han at jeg er glad i han, og går ut ganske fort igjen.

Når han gråter går jeg inn og legger han ned, stryker han over hodet og sier at jeg er glad i han igjen. Gjentar det samme hver gang. Går ut igjen innen to min. Jeg tar han heller aldri ut av sengen når han er lagt, så fremt det ikke er noe.

Vi hadde en god periode, ca en mnd da han var litt over ett år hvor han fint kunne legge seg og sovne nesten med en gang, jeg kunne legge han, og når han gråt kunne jeg bare gå inn, legge han ned igjen og si god natt. Så ble han syk, og etter det har det vært sånn som det er nå...

Går dere inn etter fem min hver gang, eller venter dere lengre og lengre? Legger dere han ned igjen i sengen hvis han står? Min spretter bare opp igjen om det er jeg som kommer og legger han ned. Og går dere ut igjen fort, uansett om han ikke roer seg?

Tidlig å si, men er litt redd for at han blir sånn som meg som bare ligger og vrir seg i timevis og sperrer opp øynene i steden for å sove. Har vært sånn siden jeg var barn selv, og sliter med å sove fortsatt

Det går sikkert over av seg selv etterhvert, er bare veldig slitsomt når det står på - så jeg skulle gjerne fremskyndet det litt. :-)

TS

[Gjest anonym]

Utfra innleggene til ts forstår jeg det sånn at du har barnet 100 prosent alene!? Jeg er ihvertfall i samme situasjon. Og jeg har også slitt med søvn på barnet mitt. Jeg mener det er viktig og huske at et så lite barn ikke kan formidle hvis det faktisk er noe galt, være seg det "bare" trenger kos og nærhet. Det er forsket så mye på baby/barnegråt at jeg støtter overhodet ikke Devon gå inn hvert 2. 5. eller hva enn minutter mens barnet blir forlatt gang på gang og gråter fortvilet. Selvsagt gir det opp etter noen dager/uker, men hvilken gevinst er det? Barnet orker faktisk ikke bruke mer energi for det er ingen som kommer og tilfredsstiller behovet til et lite barn. Og man lån virkelig undres over hvorfor vår generasjon (ferber generasjonen) sliter så mye psykisk som vi gjør på gjennomsnitt. Det er bevist at dette har en stor påvirkning på barnets kjemiske balanse i hjernen.

Frem til poenget mitt. Barnet har etter hva jeg skjønner kun deg, sånn har jeg det også. Og det er en tillitserklæring fra barnetat det er sånn mot nettopp deg. Fordi det er deg barnet er trygg på, du er barnets klippe, du er den eneste klippen, og det er tross alt bare dere to der. Skjønner det er slitsomt og jeg har også prøvd uttallige metoder, men det viktigste er og gjøre det magefølelsen sier deg er greit. Det dummeste jeg gjorde var og høre på alle andre. For magefølelsen klarte det ikke. Når jeg sluttet og være "besatt" av søvn, sluttet og lese meg i hjel på soveKarin og artikler og ikke minst sluttet og høre på alle andre, bare fulgte instinktet og magefølelsen, ja, da begynte barnet og sove:-) det er bare en liten periode i livet man opplever dette, og som alle andre perioder, så går det over. Sender deg en styrkeklem jeg:-)

[leirbål]

http://www.xn--barnogsvn-r8a.com/?page_id=62 Denne metoden brukte jeg på datteren min når hun var mindre.

Den er snill mot barnet, men veldig effektiv.

[Gjest makarenaa]

Hos oss virker det til tider best å bare synge sang, si godnatt, og gå ut. I 90% av tilfellene slutter hun å hyle med engang jeg har gått ut døra.

Hun hadde en periode da hun var 1,5år, rundt 3måneder, hvor hun absolutt ikke ville legge seg alene. Og da snakker vi redsel..så jeg la meg med henne, og da sovnet hun på 15min. Heller det, enn 3-4timer med legging hvor både mor og barn blir forbanna, slitne, og lei seg.

Det gikk over av seg selv her i gården.

Glemte helt å svare på dette! Ja, helsesøster har også nevnt at når de blir rundt 1,5 år så kan de plutselig bli veldig mammadalter igjen. Og det stemmer her i gården. Jeg har prøvd å legge meg inne på rommet hans, på en egen madrass - men han vil bare prate og girer seg selv opp veldig. Har også prøvd å bare sitte der inne, og ikke gi han oppmerksomhet, men det samme skjer da. Takk for svar :-)

[Gjest makarenaa]

Utfra innleggene til ts forstår jeg det sånn at du har barnet 100 prosent alene!? Jeg er ihvertfall i samme situasjon. Og jeg har også slitt med søvn på barnet mitt. Jeg mener det er viktig og huske at et så lite barn ikke kan formidle hvis det faktisk er noe galt, være seg det "bare" trenger kos og nærhet. Det er forsket så mye på baby/barnegråt at jeg støtter overhodet ikke Devon gå inn hvert 2. 5. eller hva enn minutter mens barnet blir forlatt gang på gang og gråter fortvilet. Selvsagt gir det opp etter noen dager/uker, men hvilken gevinst er det? Barnet orker faktisk ikke bruke mer energi for det er ingen som kommer og tilfredsstiller behovet til et lite barn. Og man lån virkelig undres over hvorfor vår generasjon (ferber generasjonen) sliter så mye psykisk som vi gjør på gjennomsnitt. Det er bevist at dette har en stor påvirkning på barnets kjemiske balanse i hjernen.

Frem til poenget mitt. Barnet har etter hva jeg skjønner kun deg, sånn har jeg det også. Og det er en tillitserklæring fra barnetat det er sånn mot nettopp deg. Fordi det er deg barnet er trygg på, du er barnets klippe, du er den eneste klippen, og det er tross alt bare dere to der. Skjønner det er slitsomt og jeg har også prøvd uttallige metoder, men det viktigste er og gjøre det magefølelsen sier deg er greit. Det dummeste jeg gjorde var og høre på alle andre. For magefølelsen klarte det ikke. Når jeg sluttet og være "besatt" av søvn, sluttet og lese meg i hjel på soveKarin og artikler og ikke minst sluttet og høre på alle andre, bare fulgte instinktet og magefølelsen, ja, da begynte barnet og sove:-) det er bare en liten periode i livet man opplever dette, og som alle andre perioder, så går det over. Sender deg en styrkeklem jeg:-)

Takk for klemmen, det trenger jeg Ja, jeg har han helt aleine. Tenker veldig mye på det, og har det alltid i bakhodet. Har alltid prøvd å gjøre det som jeg syns er rett, og ungått skrikekurer. Men når det begynner å gå utover både skolegang og livskvalitet så er det veldig vanskelig å vite hva man skal prøve :/ Pleier å klare meg på ganske lite søvn, men nå er det helt ekstremt lite.

Jeg er helt enig med deg i det med Ferber metoden. Egentlig vil jeg jo bare sitte der inne og stryke på han til han sovner, og aldri la han gråte - men når denne "lille" stunden blir til 2-3 timer, så tar det på altså. Hvert fall når jeg aldri ser fremgang. Tror heller aldri at denne metoden ville funket, siden han er typen som hadde skreket til han blir blå i fjeset, til han hadde hentet krefter til en ny runde.

Bruker så mye tid som mulig med han, og vet at han er veldig trygg på meg heldigvis:) Leverer seint og henter tidlig i bhg når jeg kan. Derfor er det ekstra kjipt at dette med søvnen ikke er så veldig bra, siden jeg blir en ganske trøtt mamma på dagtid..

Men men, det er vel bare til å holde ut. Ikke så mye annet man kan gjøre:) Takk, nok en gang!

[Gjest makarenaa]

http://www.xn--barno...com/?page_id=62 Denne metoden brukte jeg på datteren min når hun var mindre.

Den er snill mot barnet, men veldig effektiv.

Har prøvd den, og det funket dårlig dessverre :/ Han blir bare oppkavet. Veldig flink til å gire seg selv opp.. Har inntrykk av at denne metoden funker best på litt mindre barn kanskje?

Men jeg lurer på, er det noen av dere som har gode erfaringer med å kutte ned på/kutte ut formiddagsluren? Hjemme sover han kanskje en halvtime, mens i bhg kan han sove i 1-2 timer (mellom 12 og 14). Han er jo ganske liten enda..

For i går skjedde det noe som ikke har skjedd på mnder! Han sov dårlig natt til søndag, og vi stod derfor opp halv syv. Dagen gikk som normalt, men han sov ikke på dagtid selvom han var ganske trøtt. Rundt kl 18 begynte vi kveldsstellet (bad, pysj, grøt, lese bok), og ca kl 19 var han klar for å sove. Jeg la han ned, sang to sanger og han SOVNET. Jeg kunne til og med gå vanlig ut, og trengte ikke å snike meg forsiktig. Han våknet i 3 tiden og var våken ca 1,5 timer - men sov deretter til 08.30 (og da var det jeg som vekket han!!).

Til vanlig bruker vi minst en time på legging, så våkner han flere ganger i løpet av natten og er veldig vanskelig å få til å sove igjen, før han våkner mellom seks og syv.

Kan godt hende dette bare var engangs, siden han var trøtt og hadde sovet lite. I dag stod han nemlig opp like tidlig, og var enda vanskeligere å få til å sovne ;o)

[Binta Ba]

Noen barn trenger mer søvn enn andre, andre trenger mindre.

Frem til jentungen var nesten 2år, lot vi henne sove til hun våknet på dagen, nå sier vi maks to timer. Hun sover alt fra 20min til 2timer..

Så ja, prøv å minske på formiddagsluren. Men da må du prøve deg litt frem også. Be bhg vekke ungen etter 1time, f.eks, og så ser du i løpet av noen dager om det bedrer seg, eller er samme regla. Verdt et forsøk:)

[tingeling]

Hei. Skjønner at du sliter når det er slik du beskriver. Vår redning ble boken The no-cry sleep solution.google den så står det en god del om metoden. I tillegg kan det som andre her sier være på tide å redusere sovingen på dagen noe.

Lykke til!