Rollen som gudmor - hva forventes?

[AnonymBruker]

Jeg har ei vennnne som fikk barn for 4,5mnd siden. Hun spurte om jeg ville väre gudmor ganske tidlig i graviditeten og jeg sa ja. Også prata vi om at jeg kunne sitte barnevakt og sånn... Ungen har en gudmor (jeg) to "tanter" og en gudfar og to "onkler" som foreldrene kaller det. Ungen er ikke öpt og skal nok ikke döpes. Jeg har kjent mammaen i 6år. Vi bor 5min gå avstand fra hverandre. En gang når jeg var på besök os de prata mammaen om at jeg måtte komme oftere så jeg kunne bli kjent med ungen så jeg kunne sitte barnevakt ( det er noe jeg ar veldig lyst til), da var ungen kanskje 3mnd. En av disse "tantene" satt barnevakt på 2måneders dagen til ungen og hun og mammaen har jobbet sammen kanskje ett halvt år för mammaen ble gravid.

For en måneds tid siden når jeg var på besök og ungen lå i fanget mitt satt mammaen og pappaen på hver sin side og sa " du må jo prate med henne så hun blir kjent med deg, un svarer tilbake" det sa de flere ganger först mammaen så pappaen osv. slitsomt. Jeg satt og lekte med föttene hennes og armene jeg föler ikke for å sitte der og snakke babyspråk med enne og får ivertfall mindre lyst når det bare blir mas.

På nyttårsaften var jeg forbi der en liten tur på kvelden. Pappaen var litt berusa og begynner å prate om at jeg må komme på besök oftere og at jeg er jo gudmor og skal sette avtrykk i livet hennes...Jeg kjenner litt på det at hun bare er 4,5mnd og at hun ikke husker noe av det som skjer nå når hun blir eldre allikevel.

Jeg har värt hos de flere ganger (jeg föler selv at det har värt tilrekkelig), gitt ungen gaver för födsel, etter födsel og til jul . Hun har värt hjemme hos meg med ungen 3ganger, en gang bare 30min , en gang når jeg hadde bursdag (1time) og en annen gang (2t). Jeg nevner egentlig alt dette for å få synspunkt på va dere synes gudmor-rollen er? Når ville dere latt meg sitte barnevakt? Er venninna mi masete eller reagerer jeg helt feil?

Anonym poster: c7ad899e0d32d4aa325f284bd61f635e

[Gjest BettyBoop]

har man gudfedre og gudmødre i det hele tatt om man ikke er døpt? Trodde de tingene hang ihop

[2shy]

Jeg syns vennene dine maser. En gudmor skal per definisjon bidra til at barnet vokser opp i kristen tro, men det er vel ikke så mange som velger å bli gudmor med bakgrunn i det i dag. Det blir som å være en slags tante. Gaver, stille opp, være en del av livet til barnet. Å være en del av livet trenger ikke innebære at man ses hele tiden, du må sette grenser.

Noen lokale tradisjoner sier at foreldrene ønsker at denne gudmor skal ta omsorg for barnet hvis foreldrene går bort. Dette har ingen juridisk myndighet, men om det er et ønske hos foreldrene, må det presiseres i et gyldig dokument/testamente.

Edit: Det gikk meg hus forbi at barnet ikke er døpt. Da vet jeg egentlig ikke hva vennene dine ønsker av deg, gudmor har jo med dåp å gjøre.

Endret 2. januar 2013 av 2shy

[Gjest BettyBoop]

Jeg syns vennene dine maser. En gudmor skal per definisjon bidra til at barnet vokser opp i kristen tro, men det er vel ikke så mange som velger å bli gudmor med bakgrunn i det i dag. Det blir som å være en slags tante. Gaver, stille opp, være en del av livet til barnet. Å være en del av livet trenger ikke innebære at man ses hele tiden, du må sette grenser.

Noen lokale tradisjoner sier at foreldrene ønsker at denne gudmor skal ta omsorg for barnet hvis foreldrene går bort. Dette har ingen juridisk myndighet, men om det er et ønske hos foreldrene, må det presiseres i et gyldig dokument/testamente.

ikke nok med det. de høres fjollete ut

[kaprifolen]

Hva som forventes av en gudmor er vel ganske irrelevant, all den tid du ikke er det.

[AnonymBruker]

TS: kaprifolen hva mener du? Tenker du på at jeg egentlig ikke er gudmor fordi barnet ikke er döpt? Eller tenker du på noe annet?

Anonym poster: f22c0ed2d379017baf2c0686f8a8939c

[boks]

Det hørtes slitsomt ut TS. Skjønner egentlig ikke heelt hva de vil frem til heller for det du beskriver der er jo ikke akkurat rollen som gudmor sånn sett. Gudmor vil jo egentlig bare si at du i kirken ved dåp lover å innvolvere deg slik at ungen vokser opp med kristen tro. Er vel også vanlig å gi gaver, slik som du gjør, og stille litt opp. Men ja, ungen er jo ikke døpt en gang så sånn sett er du jo liksom ikke gudmor slik det er tiltenkt da. Hehe.

Det hørtes i hvertfall ganske slitsomt ut med alt det maset de utsetter deg for.. Lykke til

[Gjest Gjest]

TS: kaprifolen hva mener du? Tenker du på at jeg egentlig ikke er gudmor fordi barnet ikke er döpt? Eller tenker du på noe annet?

Anonym poster: f22c0ed2d379017baf2c0686f8a8939c

Nå er ikke jeg Kaprifolen, men nei, du blir ikke gudmor når barnet ikke er døpt. Dette er bare et tullepåfunn.

[kaprifolen]

TS: kaprifolen hva mener du? Tenker du på at jeg egentlig ikke er gudmor fordi barnet ikke er döpt? Eller tenker du på noe annet?

Anonym poster: f22c0ed2d379017baf2c0686f8a8939c

Mener at siden gudmor/gudfar betyr Dåpsvitne, så er du ikke Gudmor.

Om de ønsker deg som en "liksomtante", så synes JEG det krever at du er på besøk, engasjerer deg i barnets stimulanse, utvikling og helse, tar med en gave i ny og ne, involverer deg i hvilke verdier foreldrene vil oppdra barnet med.

Vi som er tildelt slike roller skal være trygge, kjente voksenpersoner. Det er vår oppgave å bidra til at barnet føler seg elsket, trygg og selvsikker.

Kan du telle på en hånd antall besøk i løpet av 4,5 mnd, så synes jeg det er litt lite... (tatt i betraktning at dere bor så nært og later til å være vant med å omgås ofte)

Endret 3. januar 2013 av kaprifolen

[2shy]

Jeg er både fadder og gudmor, og jeg hadde blitt sprø hvis det ble mest på meg på samme måte som TS her. Man må få lov til å ta ting i sitt eget tempo også, ikke hele tiden få beskjeder om å komme oftere. Jeg ser ikke guddatteren min ofte, pga avstand og tid. Men jeg ser henne så ofte jeg KAN, og stiller opp likedan.

[Gjest BettyBoop]

Mener at siden gudmor/gudfar betyr Dåpsvitne, så er du ikke Gudmor.

Om de ønsker deg som en "liksomtante", så synes JEG det krever at du er på besøk, engasjerer deg i barnets stimulanse, utvikling og helse, tar med en gave i ny og ne, involverer deg i hvilke verdier foreldrene vil oppdra barnet med.

Vi som er tildelt slike roller skal være trygge, kjente voksenpersoner. Det er vår oppgave å bidra til at barnet føler seg elsket, trygg og selvsikker.

Kan du telle på en hånd antall besøk i løpet av 4,5 mnd, så synes jeg det er litt lite... (tatt i betraktning at dere bor så nært og later til å være vant med å omgås ofte)

jeg syns ikke hun stiller opp lite. Bare fordi hun er gudmor eller liksomtante så skal hun ikke ofre all sin egen tid bare pga den ungen.

[skruf]

TS: kaprifolen hva mener du? Tenker du på at jeg egentlig ikke er gudmor fordi barnet ikke er döpt? Eller tenker du på noe annet?

Anonym poster: f22c0ed2d379017baf2c0686f8a8939c

Du er jo ikke gudmor når ungen ikke er døpt og de heller ikke har planer om å døpe..... I mine øyne er du da som ei slags ekstratante/reservetante/liksomtante..

Og nei, de kan ikke kreve regelmessige besøk av deg, besøk er noe du bestemmer selv. Men såklart, vil du ha et nært forhold til ungen så lønner det seg jo å være involvert og delaktig i hennes oppvekst:)

[Gjest Wei Wei]

Det virker som om de bare vil ha en person som er godt kjent med barnet og rutiner hjemmet for å sitte barnevakt i fremtiden. I følge dine kommentarer, i hvert fall.

[Gjest Magdalene]

For å være gudfar/gudmor må jo barnet være døpt..

Vår datters gudfar kommer mer enn gjerne innom, bare for å hilse på henne og leke litt. Han er interessert i hvordan det går med henne, kommer med gaver og små overraskelser, tar henne med på tur i skog og mark, har henne på juleverksted, sitter litt barnevakt etc

Alt dette på eget initiativ. Hadde aldri falt meg inn å forvente noe som helst, men vi setter veldig pris på det, og er ufattelig glade for at han er en trygg voksen i livet hennes. Alt dette var selvfølgelig ikke aktuelt når hun var liten baby, men han besøkte oss ofte da også. Selv om babyen ikke husker noe fra denne tiden, kan man ikke bare plutselig dukke opp når ungen er tre år, for å plutselig skulle være en trygg voksen for barnet. Forholdet mellom deg og barnet skapes allerede fra starten.

Nå er det samboeren til vår datters gudfar som skal være gudmor for lillebror (han er 3mnd). Har ikke tall på hvor mange ganger hun har vært innom og hilset på (som regel hvertfall en dag i uken, alt fra 20min til middag). Hun tar selv initiativ til å stelle, mate (får flaske), dulle og ordne med han.

Vi valgte henne (og han også denne gangen) av den enkle grunn at vi ser at de er oppriktig interessert i barna våre, og ønsker å bruke tid med de, og bli kjent.

Endret 3. januar 2013 av Magdalene

[anita871]

Jeg har vel sett ungen ca 10ganger og jeg kunne helt sikkert besökt de oftere, tenkte faktisk på det på nyttårsaften för jeg var hos de men når pappaen begynte å mase mista jeg litt lysta (i tillegg satt mammaen der og sa ingenting, synes ikke det var noe faren burde ta opp foran alle andre på en fest og at un enten kunne sagt seg enig i det han sa om hun er det eller bedt han ta det opp ved en mer passende anledning.) Vi feira ikke sammen og jeg og samboeren hadde hans venner hjemme hos oss men fordi mammaen hadde spurt om jeg ville komme dit en liten tur på kvelden kom jeg dit og var der en times tid for å väre hyggelig også blir det bare mas om rollen min ovenfor barnet. Da var et litt over 14 uker siden jeg så henne men da hadde jeg värt på ferie.

Jeg vet jo selvfölgelig at jeg ikke bare kan hoppe inn om 3år, det er ikke det jeg mener men det at han prater om avtrykk i livet hennes föles litt vel dypt for vår relasjon akkurat nå. Jeg vil selvfölgelig bli bdre kjent med henne og väre en bra oksen i hennes liv.

I tillegg er det detta barnevakt greiene som irriterer meg, det var de om tok opp det ed at "da kan du jo sitte barnevakt" når hun sa at de venta barn. Men så synes de at jeg må bli bdre kjent med henne först, jeg har masse erfarng med å väre barnevakt, det var jeg allerede som 13-14åring til barn jeg kjente mindre enn det jeg gjör med henne nå. I tillegg er jeg utdannet förskolelärer så kunnskap har jeg og et godt kjennskap til foreldrene gjennom mange år så jeg föler at de burde ha tillit til meg, hvertfall når de kan la en annen sitte barnevakt som foreldrene kanskje har kjent max. ett år.