Barneoppdragelse på bærtur...

[AnonymBruker]

Når barndommen innhenter deg, og man blir mer og mer lik sin mor i sin egen morsrolle... Hva da?

Neida, vi har det tilsynelatende bra, men jeg kunne ønske jeg forholdt meg roligere når jeg er sliten og barna utfordrer meg. Føler jeg blir for sint, og sier ting jeg angrer på. Etterfulgt av følelsen av at jeg er verdens verste mor. Føler det har blitt et mønster jeg ikke kommer ut av.

Har noen fått, eller kjenner noen, som har fått hjelp til å snu et negativt mønster? Finnes det egentlig hjelp, og hvor kan jeg få det?

Søkte hjelp hos psykolog for et par år siden, fikk en prøvetime, men var ikke "syk nok", det er lange køer i psykiatrien, og jeg er visst ikke innenfor grensen for å få hjelp. Legen sendte meg deretter til familiesenteret, fikk en times samtale med en mann, (terapaut) men var mere generelle tips.

Noen tips?

Anonym poster: d2972a7fc4bc420ce8b96589fe6aedb1

Anonym poster: d2972a7fc4bc420ce8b96589fe6aedb1

[Silfen]

Det finnes jo flere typer foreldrekurs, bl.a. via BV, der man kan lærer hvordan og hva og alt det der.

[absinthia]

Har ingen store fantastiske løsninger til deg, men jeg vil bare dele av egne erfaringer.

Av og til når man er totalt utslitt dukker ens verste sider frem, men man kan finne løsninger der man unngår å for eksempel havne i det jeg kaller for " kjefte og gnåle fella". Jeg oppdaget i en slitsom periode avmlivet at jeg ble en utrolig dårlig utgave av meg selv når jeg var sliten, spesielt når jeg kom fra jobb og hjem til et hus som så halvveis bombet ut etter en travel morgen og to store barn som allerede hadde vært hjemme et par timer før jeg kom og jeg skulle lage middag. Jeg tok meg selv i å gå rundt å småhakke på dem mens jeg laget middag o.l.

Løsningen min ble i dette tilfelle å fortelle barna at jeg bare var fryktelig sliten og hadde lett for å bli sur og å gå rundt å hakke på dem inntil jeg fikk i meg mat og at de derfor kunne gå på rommene sine, rydde i 5 minutter, leke eller finne på noe annet der og la meg få være nede i fred og få spille høy musikk mens jeg gjorde middagen klar. Etter dette ble stemningen i huset mye bedre den første halvtimen etter jobb og jeg fikk " slappe av" eller kanskje rase fra meg med litt musikk at resten av dagen også ble mye bedre, for man blir jo temmelig lei av seg selv når man hører sitt eget gnål.

Noen synes nok at dette er en sær måte å gjøre det på, men for oss funket det. Jeg tror også at barna fikk en slags aha opplevelse om at iblant når voksne er sure og irritable, så er det ikke nødvendigvis fordi vi synes at det er noe galt med barna, men fordi vi også blir slitne og leie og kan trenge en liten pust i bakken. ( min eldste sønn var ihvertfall observant nok til at han oppdaget av seg selv at mammaen til en venn av seg, rett og slett var så sur og streng fordi hun jobbet døgnet rundt og var konstant sliten, derfor var han en av denne vennens venner, som kom best overens med vedkommendes mor og ikke tenkte at hun var slem)

Et annet tips er det berømte " tell til ti" , det funker utrolig godt å ta seg tid til å tenke om barna gjør irriterende ting for å være slemme, eller rett og slett fordi de er barn og ikke tenkte lenger og egentlig hadde gode intensjoner. Sett deg ned å skriv ned to av de verste uvanene du har skaffet deg og bestem deg for å jobbe for å bli kvitt/ bedre deg på en i gangen. Det høres kanskje litt vel enkelt ut, men det funker faktisk. Når du har kvittet deg med en uvane, kan du skrive ned to til og begynne med neste projekt.

[AnonymBruker]

Har du hørt med familievernkontoret om det er noe hjelp å hente der? Evt. helsestasjonen? Det kan jo være de har noen råd/tips/kurs/ noen du kan snakke med e.l.

Anonym poster: 5644d17a414abb0a45a31aa58a33e060

[Ciara]

Jeg prøver så ofte jeg kan å se situasjoner fra barnets ståsted, og synes det hjelper. Hva tenker egentlig toåringen nå? Er det rimelig av meg å forvente at han husker beskjeden fra i stad?

Ellers gjelder det vel å finne årsaken til at man har kort lunte. Er du mer sliten enn vanlig? Hva kan gjøres for å forenkle hverdagen for deg? Mao - man må tenke på seg selv også. Det tror jeg mange, meg selv inkludert, kan bli bedre på. Jeg har en tendens til å ordne og fikse og "skal bare" helt til jeg er for sliten. Og da blir de gode intensjonene mine lite verdt for resten av familien.

[AnonymBruker]

Er det så unormalt og rart om man har kort lunte noen ganger? Syns det hørers ganske normalt ut, jeg. Bare se på naturprogram der tigerungene terger tigermamma og hun til slutt får nok. Hva gjør hun da?

Idag skal man jo være så overperfekt og flink som mor at man ikke engang innimellom har lov til å sliten og sint på ungene.

Anonym poster: 0ec546d1f640dcc89e3504670662e1f3

[Gjest Gjest]

Jeg har lært noen teknikker gjennom å lese bøker. Og så er det et kurs som heter Trygg base, som er veldig bra.

[absinthia]

By the way.... ; når man først har sagt dumme ting, så fungerer det utmerket å be om unnskyldning etterpå og forklare hvorfor det ble slik, f.eks: "Av og til blir jeg bare så sint og sier ting jeg angrer på når jeg er sliten. Unnskyld, det var ikke meningen å si det jeg sa" ...men da må man jo selvfølgelig ikke bruke det som en hvilepute, men prøve å jobbe med saken.

Barn har bare godt av å erfare at voksne også kan si unnskyld og jeg vil påstå at man er en god rollemodell når man kan innrømme at man ikke alltid er like feilfri, men at en i det minste prøver så godt man kan.

Hvor gamle er barna dine?

[Zim0na]

Jeg anbefaler deg å kjøpe noen bøker om oppdragelse. Fikk noen som omhandler det du sliter med. Jeg kjøpte denne: http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=jeg%20vil%20ikke%21%20gj%F8re%20selv%21&p=1&r=5&cid=234126

Synes den var til stor hjelp.

[Zim0na]

Finn* noen som omhandler det du sliter med, skulle det stå