AnonymBruker Skrevet 2. januar 2013 #1 Skrevet 2. januar 2013 Jeg føler meg veldig slem og har dårlig samvittighet ovenfor kjæresten min, men likevel har jeg vært så vanvittig glad siden jeg møtte denne andre mannen - som jeg bare har møtt èn gang... Vi snakket nesten ikke sammen engang, men så på hverandre en hel kveld, og det var så tydelig en kjemi der. Jeg har ikke trodd på kjærlighet ved første blikk før nå. Og jeg får ham ikke ut av hodet. Jeg vet at det av flere grunner ikke kunne blitt oss, men jeg vet også hvor mye som ville skjedd dersom jeg var singel. Vil disse tankene gå bort, og vil jeg slutte å dagdrømme (og drømme om natta også for den del) om denne mannen helt av seg selv? Er jeg på et vis utro som tenker disse tankene? Kan få med at vi sliter veldig i forholdet om dagen, og at jeg ikke aner om min kjæreste selv har hatt et crush eller to i løpet av forholdet vårt... Jeg kan vel heller ikke fortelle ham om dette, men det er slitsomt å gå rundt med disse tankene, og å ikke kunne dele dem med noen. Anonym poster: 81994ddc76f7263175c598b66588cbeb Anonym poster: 81994ddc76f7263175c598b66588cbeb
AnonymBruker Skrevet 2. januar 2013 #2 Skrevet 2. januar 2013 Det du velger å fokusere på får du mer av. Hvis du legger mye tid og tanker i denne mannen så vil det ikke gå over. Anonym poster: bd1702a9ad47c0c21b655f554f1536d5
Gjest Gjest Skrevet 2. januar 2013 #3 Skrevet 2. januar 2013 Skal slike utenomekteskapelige drømmerier forsvinne, må du jobbe med deg selv og nekte deg å drømme og fantasere om han. Finn noe annet å bruke tid og tanker på, lær deg noe nytt, begynn å trene mer, finn en hobby, skaff en hund, osv Da vil du både ha mindre tid til å drømme om hva som kunne vært, og du vil bli mer attraktiv for mannen din slik at dere kanskje opplever en ny vår
Babylon Skrevet 2. januar 2013 #4 Skrevet 2. januar 2013 (endret) Ligger det ikke i noe i ordtaket; "man vet ikke hva man har før man mister det..." Det stemmer så hardt. Jeg ble også betatt av en annen, nemlig NABOEN som vi kommer til å møte på støtt og stadig. Jeg elsker min kjære over alt på jord, og jeg er glad for at jeg ga det tid og ikke dumpet samboeren min til "fordel" for han andre. Jeg vet at jeg hadde angret som faen dersom jeg hadde gjort det. Jeg vil IKKE kaste bort det dyrbare og fine meg og min kjæreste har sammen bare fordi en dum betatthet. Det blir for tynt. Følelsene går som regel over av seg selv, og det er helt normalt å bli betatt av andre opp gjennom årene mens man er i et forhold. Du må prøve å gi det tid. Du må overhodet ikke finne på å oppsøke han andre. Jeg er forresten helt enig med begge brukere over meg. Tenk tilbake til de første gangene du møtte din kjære. Det var spennende, hva? Minn deg selv på hvorfor du ble sammen med kjæresten din. Tenk tilbake til gamle tider hvor ting var rosenrødt. Ta initiativ til å gjøre koselige ting med ham, og gjerne ting dere gjorde i begynnelsen av forholdet/datingsperioden. Et forhold er som en blomst... Den trenger vann og næring for at den skal kunne vokse og blomstre, og akkurat det samme gjelder kjærligheten. Tro meg, spenningen til han andre du er betatt av, vil gå over etter en periode, slik du opplever det nå med din nåværende. PRØV, sier jeg, prøv. Endret 2. januar 2013 av Babylon
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå