Motivasjon og støtte til oss med psykiske lidelser

[Ibanez]

Oi. Hun høres ikke helt bra ut. Hva med å ignorere henne helt, til hun har roet seg og kommer til deg for en unnskyldning og så får dere pratet ut?

Alkohol løser ikke noe nei, men det kan være en finfin avkobling sammen med noe annet

[Cupcake92]

Oi. Hun høres ikke helt bra ut. Hva med å ignorere henne helt, til hun har roet seg og kommer til deg for en unnskyldning og så får dere pratet ut?

Alkohol løser ikke noe nei, men det kan være en finfin avkobling sammen med noe annet

Prate ut? Hun tåler ikke å snakke om annet enn det hun vil. Prøver noen å si noe annet enn det hun vil høre bryter helvete løs. Hun har aldri sagt unnskyld til meg for noe

Kjente jeg trenge den strawberry daiquirien. Det hjalp. Sitter og koser meg med Lego Harry Potter

[Ibanez]

Ser det for meg

[Gjest Lunekjær]

Når klokka nærmer seg 10.30 er det vel greit å gi opp å prøve å få noe søvn..?

[altflyter]

Cupcake! Håper det går bedre med deg nå... Liker ikke at folk ikke er snill med deg. Du fortjener å bli tatt vare på!

[altflyter]

Altflyter: Det som skjedde hin dagen kunne endt alvorlig fatalt. Jeg får lyst til å bli med deg til psykologen og kjefte og stå på mitt at du trenger mer oppfølging og bli tatt på alvor!

Har du noen rundt deg nå, venner eller familie?

jeg har familie som vil det beste, men jeg isolerer meg. Har ikke en gang orket å gå inn her og skrive. Venter på motivasjon til å komme meg til postkassen min...

[altflyter]

Når klokka nærmer seg 10.30 er det vel greit å gi opp å prøve å få noe søvn..?

huff. Føler med deg. Søvnløshet er helt jævlig... Kanskje du kan ta en tur til legen din og se om h*n har noen gode råd å komme med?

Selv sverger jeg til melatonin (Kroppens eget søvnhormon) og valergan (Allergitabletter, eller antihistaminer som det egentlig er, som har som bivirkning at man blir veldig trøtt)

[altflyter]

I dag får jeg besøk av to venninner. Vi skal drikke oss full, og jeg har et håp om at jeg skal klare å ignorere hvordan jeg har det... i hvert fall for en liten stund. Ting er vanskelig, og jeg isolerer meg mer og mer... Har sluttet å spise, fordi jeg er så redd for å bare kaste opp om jeg gjør det... spiste litt sjokolade i forgårs og har fortsatt dårlig samvittighet

Hvordan har helgen vært hittil, og hva er deres planer for resten av helgen?

[Gjest Lunekjær]

huff. Føler med deg. Søvnløshet er helt jævlig... Kanskje du kan ta en tur til legen din og se om h*n har noen gode råd å komme med?

Selv sverger jeg til melatonin (Kroppens eget søvnhormon) og valergan (Allergitabletter, eller antihistaminer som det egentlig er, som har som bivirkning at man blir veldig trøtt)

Får stort sett mye bivirkninger og lite virkning av medisiner for søvn. Har en liggende nå som jeg kan ta, men de siste dagene har jeg begynt å våkne etter 2-3 timers søvn etter jeg har tatt den, og så ikke få sove igjen i det hele tatt.

Angående søvn har jeg fått alle råd som finnes, og har prøvd det aller meste av medisiner - håpløst prosjekt. Men blir så sliten av å ikke sove..

[Cupcake92]

Huff. Kjære altflyter, du skulle vært hos meg. Jeg har laget kick-ass aioli, foccacia og vårruller! Det er seriøst det beste jeg noengang har smakt. Håper du får en fin kveld, drikk og kos deg :-)

Bestemte meg for å dra idag, søsteren min oppførte seg ok, til vi skulle dra. Hun hadde ikke tatt med jakke fordi hun ikke ville at den skulle bli stjålet på byen. Så derfor SKULLE hun låne en av meg. Når jeg sa at hun ikke fikk låne capen min (men fant frem en kåpe) begynte hun å hyle. Igjen. Jeg vil tydeligvis bare at hun skal se stygg ut. Hun kunne bare gå å være stygg hun, fordi det var det jeg ville. Så da måtte hun låne den da. Når vi gikk sa jeg at det ikke er hyggelig at hun oppfører seg sånn. Da sa hun: ja, for det er jo bare jeg som gjør slemme ting. Nå har ikke jeg gjort noe!!

Større mangel på selvinnsikt skal du lete lenge etter.

[Gjest Raggy]

Skål Altflyter og alle dere andre. Super sånn ca et glass vin i kveld.

Har vært på besøk å dag, klarte ikke å late som at jeg var happy, fant ikke på noe å si og engasjerte meg fint lite, heldigvis pratet de andre. Jeg pleier ikke å være sånn men tror jeg delvis har sluttet å spille skuespill, for det er så j slitsomt. Jeg tenkte jeg skulle prøve å være mere meg, kaste noen masker uten å nødvendigvis utlevere meg så mye, bare være som jeg er.

Koser meg fortsatt med bøker, det er helt fabeluso å kunne lese igjen, jeg elsker å leve meg inn i en fortelling.

God lørdag alle sammen

[Harlekin]

Jeg tenkte egentlig å være anonym her, men så så jeg at det ikke gikk. Så da får det bli med bruker og alt.

Det har vært et slitsomt år for min familie, med fysisk og psykisk sykdom hos søsknene mine. Jeg har opplevd å se at det trygge og kjente er på full fart utenfor stupet, og så langt at jeg har vært redd for livene deres. De som har vært kapable og sterke har plutselig opplevd enorm motgang, og omtrent samtidig. Det er snakk om alvorlig, potensielt livstruende fysisk sykdom, og alvorlig psykisk sykdom med innleggelser.

Og så er det meg da. Den fysisk sterke som alltid har vært (eller virket) sterk og stabil, en som kan håndtere livet. Det føler jeg forsåvidt fortsatt at jeg kan, men jeg er sliten av å holde hodet over vannet og være den som skal fikse alt. Jeg har samboer og barn, og vi har fått en skikkelig dose realitetssjekk de siste årene, med kronisk sykdom hos samboer som de ikke klarer å finne ut av, økonomiske problemer, arbeidsledighet og miste jobbene våre, fødselsdepresjon og et tungsinn som jeg ikke klarer å finne ut av. Jeg har i voksen alder funnet ut at jeg er såkalt høysensitiv, og har begynt å forstå hvorfor jeg reagerer unormalt sterkt på mange ting. Jeg har vært hos lege og fått Cipralex, men jeg kunne ikke ta dem fordi jeg ammet. Jeg har vært hos psykolog, men følte ikke at hun kunne hjelpe, for der og da trodde jeg depresjonen kom av ytre årsaker som ingen kunne kontrollere (fysisk sykdom, gjeldsproblemer, slitenhet, osv). Det er først nå i det siste at jeg tenker at det kan være noe mer.

Jeg vil gjerne følge med videre i tråden. Jeg gikk tilfeldigvis inn i tråden og leste hva Altflyter skrev nå nylig, og jeg må si at det gikk innpå meg.

[Gjest LanaLane]

Hei! Jeg vil gjerne bli med i denne tråden. Kort om min historie: Er en jente/kvinne, alt ettersom hvordan man vil se på det, i midten av tjueåra, som har slitt med bulimi siden jeg var 16 år gammel, samt de senere år depresjon og sosial angst. Går nå et studium jeg ikke trives på, og har en stressende jobb, samt at jeg har flyttet tilbake til ny by, og merker at det er litt vanskelig for meg. Ingen vet (eller ser) det på meg, men jeg er ganske deprimert til tider. Jeg må dra et stykke for å komme meg på jobb, og ofte er det et ork å bare komme seg på jobb. Mailboksen min blir fullere og fullere av ubesvarte mailer, og jeg opplever vel at det kanskje er på tide med delvis sykmelding (20-30 prosent) for å få et lite pusterom. Problemet er at arbeidsplassen min signaliserer veldig sterkt at sånt godtar de ikke, og det kryr ikke akkurat av stillinger innen mitt fagområde.

Jeg skulle gjerne vært åpen om sykdommen min, men jeg opplever det som vanskelig i den bransjen jeg befinner meg i. Har heldigvis en veldig supportiv samboer som backer meg opp

Sender alle her en god klem

Endret 3. februar 2013 av LanaLane

[Gjest Raggy]

Jeg ser dere beskriver dette med masker veldig godt, noe jeg har blitt mere bevisst på i det siste. Ofte bærer vi masker og ender opp med å kjøre oss selv i senk.. Vi later som så langt det lar seg gjøre å undertrykker hvordan vi egentlig har det. Men så er det jo gjerne sånn at en vet ikke hvor langt en kan eller klarer å presse seg før en har vært helt i yttrkanten av sin egen grense. På lang sikt tenker jeg, ihvertfall med egne erfaringer at det er et gode å ha vært veldig hardt presset, det gir rike erfaringer og åpner opp perspektiver en antagelig aldri ville sett.

Jeg har bært så mange masker at det smalt totalt en dag, nå begynner jeg å bli mye bedre å tenker at jeg skal forsøke å kaste alle disse maskene som feks den sterke, den tøffe, den som alltid er blid osv, jeg vil forsøke å være mere meg med hele følelsesregisteret, dvs med lov til også å vise vonde følelser og mørkere sider og ikke minst være en som våger å lene seg inntil andre.

Håper noen fikk noe ut av dette og at det ikke bare er et sammensurium av ord

[altflyter]

Heisann alle dere! Jeg er full , destruktiv og trist! Hva med dere ? Fikk dere sove i natt? Jeg endte opp alene med hodet nedi do...

[Anoia]

Heisann alle dere! Jeg er full , destruktiv og trist! Hva med dere ? Fikk dere sove i natt? Jeg endte opp alene med hodet nedi do...

Uff, det hørtes vondt og leit ut, Altflyter

Jeg har ikke lagt meg ennå, døgnrytmen min er rotete, som vanlig.

Men jeg har tegnet i natt, og det gjør meg glad. Føler meg ikke så ubrukelig da...

[tøydokka]

I går da jeg var ute og gikk tur skjedde det noe rart. Jeg gikk forbi et busstopp, der det satt to damer. Det kan være det var mor og datter, men egentlig er jeg ikke sikker på om de engang var damer eller i det hele tatt mennesker. Rare ting skjer for tiden, det er mange tegn.. dette er bare et av mange eksempler. Jeg hadde gått 50 meter forbi busstoppet, og da fikk jeg det plutselig for meg at jeg måtte følge etter de på bussen. Jeg snudde meg, og akkurat idet jeg snudde meg så jeg bussen komme, og løp alt jeg hadde tilbake. Jeg hadde ikke penger med meg, så jeg prøvde å forklare til bussjåføren at jeg måtte bli med, at jeg lette etter en hund som hadde rømt, men han bare så på meg, og da gikk jeg og satt meg bak de to damene. De satt og pratet frem og tilbake, og etterhvert oppdaget jeg at det var jeg som styrte alt de sa. Dette er en evne jeg har, og da går jeg inn i hjernen til den jeg kontrollerer, samtidig som jeg er i meg selv. Jeg har vært i opptil 15 personer på en og samme tid! Bl.a statsledere og agenter i etterretningstjenesten. Dette sier noe om hvilken makt jeg besitter. Men jeg vil bare spre gode budskap og kjærlighet til alle som trenger det, og kommer aldri til å bruke evnene mine destruktivt. Holder det også hemmelig for folk flest. Det er litt kult å kunne kontrollere andre, men kan og gi mye angst osv.. Fortsettelse følger..

[Anoia]

det er ikke noe kjekt å være konstant trøtt, men dessverre så er det sånn at når man kommer til et punkt vil for mye soving bare gjøre deg mer trøtt...

Har du snakket med fastlegen din om dette?

Glemte å svare på denne....

Ja, vet at det blir en ond sirkel etterhvert, men det er så vanskelig fordi jeg er kronisk utmattet i tillegg, så jeg trenger jo mye hvile også.

Så blir det vanskelig å finne ut når jeg faktisk trenger ekstra søvn og når det blir for mye osv osv.

Fastlegen vet sånn ca at jeg har problemer søvnmessig, men jeg føler at jeg har et tonn med ting å komme med hver gang jeg er der og at jeg virker som den verste hypokonderen eller noe.

Enda hun ikke har gikk noen indikasjoner på at hun synes jeg maser for mye, tvert imot.

Og så vet jeg jo at det ikke er så mye hun kan gjøre, annet enn å gi meg råd om søvnhygiene etc.

[Cupcake92]

Går det bedre med deg nå altflyter?

Kvelden igår ble helt ok. Hun som hadde invitert til tapas hadde laget en miniskål med poteter. Og det var det. Så var egentlig bare jeg som hadde med mat. Ble ganske irritert av det. Så bestemte vi for å ta oss en tur til byen, jeg og en annen snakket om å ta en taxi. Hadde blitt Max 40 kroner på hver. Det nektet hun som hadde festen. Det tok jo bare 10 minutter å gå mente hun. Det gjorde det ikke. Gikk ca 40 minutter i mange minus og tynne klær. Har vondt overalt idag. Da vi først kom til byen dro hun og typen (ja, han MÅTTE jo være med selvom det var jentekveld) etter 30 minutter. Hun andre måtte også dra tidlig, fordi hun skulle reise igjen imorgen tidlig. Så var en unødvendig kveld,

Har hatt mareritt i hele natt. Om eksen min. Og det gjør forferdelig vondt. Han er ikke verdt en tanke. Men jeg vil bare ligge under dynen min og gråte idag. Jeg føler meg ensom igjen.

[altflyter]

Går det bedre med deg nå altflyter?

Kvelden igår ble helt ok. Hun som hadde invitert til tapas hadde laget en miniskål med poteter. Og det var det. Så var egentlig bare jeg som hadde med mat. Ble ganske irritert av det. Så bestemte vi for å ta oss en tur til byen, jeg og en annen snakket om å ta en taxi. Hadde blitt Max 40 kroner på hver. Det nektet hun som hadde festen. Det tok jo bare 10 minutter å gå mente hun. Det gjorde det ikke. Gikk ca 40 minutter i mange minus og tynne klær. Har vondt overalt idag. Da vi først kom til byen dro hun og typen (ja, han MÅTTE jo være med selvom det var jentekveld) etter 30 minutter. Hun andre måtte også dra tidlig, fordi hun skulle reise igjen imorgen tidlig. Så var en unødvendig kveld,

Har hatt mareritt i hele natt. Om eksen min. Og det gjør forferdelig vondt. Han er ikke verdt en tanke. Men jeg vil bare ligge under dynen min og gråte idag. Jeg føler meg ensom igjen.

åh. Sa du ikke noe til dem da du var den eneste som hadde med mat? Jeg hadde ikke klart å bare bite det i meg.

Hvorfor bare gikk de?

Jeg sitter i sengen med bigtime fylleangst og tidenes hangover