Motivasjon og støtte til oss med psykiske lidelser

[altflyter]

Sitter og angster over at jeg kanskje ikke får jobben. Det er tåpelig, jeg er fult klar over det. Man kan ikke få alle jobber man søker på. Og jeg søkte jo igår! Men det føles som om den jobben er liv eller død. Herregud.

Jeg tror du kommer til å få den

Skjønner godt at du gjerne vil ha jobben. Du har kanskje sett på den jobben som en mulighet til å få forandring på tilværelsen, og så blir du redd for å ikke få den, fordi du da er redd for å ikke tørre å prøve å endre ting enda en gang..

Bare en tanke jeg fikk...

[Cupcake92]

Jeg tror du kommer til å få den

Skjønner godt at du gjerne vil ha jobben. Du har kanskje sett på den jobben som en mulighet til å få forandring på tilværelsen, og så blir du redd for å ikke få den, fordi du da er redd for å ikke tørre å prøve å endre ting enda en gang..

Bare en tanke jeg fikk...

Ja! Det er akkurat sånn jeg føler. Det føles som om jobben er min utvei til å komme meg videre i livet, starte på nytt. For her går jeg bare i samme spor og tråkker.

Her går ting dårlig, har bare turt å spise en mini porsjon med omelett idag. Får meg ikke til spise mer, selvom jeg er sulten. Føler at hvis jeg spiser noe mer kommer jeg til å bli tykk. Finner ikke noe som er trygt å spise...

[altflyter]

Ja! Det er akkurat sånn jeg føler. Det føles som om jobben er min utvei til å komme meg videre i livet, starte på nytt. For her går jeg bare i samme spor og tråkker.

Her går ting dårlig, har bare turt å spise en mini porsjon med omelett idag. Får meg ikke til spise mer, selvom jeg er sulten. Føler at hvis jeg spiser noe mer kommer jeg til å bli tykk. Finner ikke noe som er trygt å spise...

Ikke la det knekke deg om du ikke får jobben. Hvis du ikke får den, kan du komme på besøk til meg (Så får du i hvert fall gjort noe litt sprøtt xD).

Har du prøvd å bake hjemmelaget brø/rundstykker elns? Da vet du hva som er i det, og kan føle deg tryggere. Jeg har begynt å følge matplan. Det hjelper meg mye. Da får jeg i meg akkurat de kaloriene jeg har "lov til", og jeg trenger ikke tenke på at jeg burde spist mer eller mindre, for det er på en måte bestemt på forhånd.

[Cupcake92]

Ikke la det knekke deg om du ikke får jobben. Hvis du ikke får den, kan du komme på besøk til meg (Så får du i hvert fall gjort noe litt sprøtt xD).

Har du prøvd å bake hjemmelaget brø/rundstykker elns? Da vet du hva som er i det, og kan føle deg tryggere. Jeg har begynt å følge matplan. Det hjelper meg mye. Da får jeg i meg akkurat de kaloriene jeg har "lov til", og jeg trenger ikke tenke på at jeg burde spist mer eller mindre, for det er på en måte bestemt på forhånd.

Skal prøve. Men jeg må få den! Det er så viktig. Må nesten prøve å puste litt her. Dette er tåpelig av meg.

Ja!! Det hadde vært koselig^^

Klarer ikke spise brød/rundstykker. Føler at karbohydrater gjør meg feit, så tør ikke spise det. Har ikke spist brød eller rundstykker på lenge

[altflyter]

Skal prøve. Men jeg må få den! Det er så viktig. Må nesten prøve å puste litt her. Dette er tåpelig av meg.

Ja!! Det hadde vært koselig^^

Klarer ikke spise brød/rundstykker. Føler at karbohydrater gjør meg feit, så tør ikke spise det. Har ikke spist brød eller rundstykker på lenge

Det er ikke tåpelig. Det er helt menneskelig

Hva med en salat? Eller cous cous?

Endret 5. februar 2013 av altflyter

[Cupcake92]

Det er ikke tåpelig. Det er helt menneskelig

Hva med en salat? Eller cous cous?

Salat går fint. Dessverre har jeg ikke det. Cous cous går ikke. Ikke ris, ikke poteter, ikke noe sånt.

Problemet akkurat nå er at jeg har fint lite å spise som jeg tør å spise. Idag er det ille på dette.

[altflyter]

Salat går fint. Dessverre har jeg ikke det. Cous cous går ikke. Ikke ris, ikke poteter, ikke noe sånt.

Problemet akkurat nå er at jeg har fint lite å spise som jeg tør å spise. Idag er det ille på dette.

Jeg har av og til spist speltlomper med rørte bær som jeg tar stevia i... Har du bær eller noe i fryseren?

[Anoia]

Huff, ja Klarer du stå imot de selvdestruktive tankene? Det er veldig sterkt gjort

Ja, går på medisiner som tar brodden av det verste og hjelper på impulskontrollen, så det blir som regel bare med tankene.

Men føler meg ikke sterkere, føles mer som om jeg bare er blitt nummen eller noe. Savner av og til å føle "ordentlig", uten den følelsen av å være under vann eller i sirup eller noe.

Men, skal ikke klage, bør jo bare være takknemlig for at medisinene virker på sitt vis!

Btw, cookien din så god ut, Altflyter!

Og heier på deg med jobben, Cupcake!

[Ibanez]

Jeg bare sier f behandlere, behandlingsopplegg og køer! Joda, jeg veit det går over men akkurat i dag er jeg drit lei av å vente på hjelp som aldri kommer, nå trodde jeg den enedelig kom men er satt i ny kø som tar ca et år. Tror jeg snart gir opp hele helsevesenet, dem er non jævla sabotører som på ingen måte hjelper folk med å bli bedre, det eneste jeg har fått er tilbud om piller, piller og piller som jeg ikke vil ha, jo såklart en ny utredning har jeg fått å det er jeg glad for, men hva med hjelp, støtte og behandling? Jeg orker ikke mase eller rope mer, jeg gir snart opp å engasjere meg, eller jeg tror jeg har gitt opp å engasjere meg. Jeg ser det er detaljer jeg burde ha ryddet opp i i forhold til mine henvisninger men jeg gidder ikke. F!

Hvilken hjelp i psykiatrien får du nå, og hvor er du satt på vent? Er det fastlege som tilbyr medisiner?

Det er jo frister på diverse, som jeg ikke husker nå.Hvis ikke fristene overholdes, kan du gå privat (?) for den dps'en som du står i kø til, sin regning.

[Gjest LadySizz]

Selv om dette føles som et tilbakesteg, er det viktig at du husker på at du er ikke tilbake til utgangspunktet selv om noe går skeis en dag. Prøv å fokuser på de positive dagene, alt du har fått til i det siste.

Skriv ned grunner til at du skal være stolt av deg selv. aksepter at ikke alt går etter planen, men ikke la deg knekke av det. Neste gang klarer du å få vært med på treningen!

Problemet er vel at når man har dårlige dager så føles det virkelig ut som at man er tilbake helt til utgangspunktet,men som du sier,så er jeg ikke det.. Må bare få hjernen min til å forstå det.

Takk for ett godt tips! Det skal jeg faktisk gjøre Ble faktisk nevnt inne på DPS at jeg burde gjøre lignende,så da bør jeg kanskje ta til meg det da

Har vært en lang kveld.. Sitter med en pils og tar en røyk nå,prøver å finne en ro som mest sannsynligvis ikke vil dukke opp ikveld. Men sove får jeg uansett ikke til enda,så da må man jo finne på noe...

Håper dere andre har en fin kveld!

[altflyter]

Ja, går på medisiner som tar brodden av det verste og hjelper på impulskontrollen, så det blir som regel bare med tankene.

Men føler meg ikke sterkere, føles mer som om jeg bare er blitt nummen eller noe. Savner av og til å føle "ordentlig", uten den følelsen av å være under vann eller i sirup eller noe.

Men, skal ikke klage, bør jo bare være takknemlig for at medisinene virker på sitt vis!

Btw, cookien din så god ut, Altflyter!

Og heier på deg med jobben, Cupcake!

Jeg kjenner meg veldig igjen i den følelsen. Går selv på medisiner som "hjelper". Det som skremmer meg mest (Tror jeg har sagt det før... menmen), er at jeg er så usikker på om det er jeg som har blitt bedre, eller om det er medisinene som virker... men det betyr i bunn og grunn ingenting.

Det er skremmende at medisiner kan sløve deg så mye ned at du føler at du blir satt på siden av deg selv, men på den annen side så er jo det litt bra at de hemmer de destruktive tankene. På lang sikt skal jo vi alle klare oss i størst mulig grad uten medisiner, og det vil vi jo ikke få mulighet til om vi gir etter for de negative impulsene før vi har lært oss å takle dem...

Og her er det så absolutt lov til å "klage". Det er jo det dagboken vår er til !

[altflyter]

Problemet er vel at når man har dårlige dager så føles det virkelig ut som at man er tilbake helt til utgangspunktet,men som du sier,så er jeg ikke det.. Må bare få hjernen min til å forstå det.

Takk for ett godt tips! Det skal jeg faktisk gjøre Ble faktisk nevnt inne på DPS at jeg burde gjøre lignende,så da bør jeg kanskje ta til meg det da

Har vært en lang kveld.. Sitter med en pils og tar en røyk nå,prøver å finne en ro som mest sannsynligvis ikke vil dukke opp ikveld. Men sove får jeg uansett ikke til enda,så da må man jo finne på noe...

Håper dere andre har en fin kveld!

Høres ut som du tar deg en velfortjent pause! Selv sitter jeg og koser meg under dynen med fruktte i hånden og snus under leppen <3

Jeg leste en bok en gang (husker ikke hvilken), og der stod det noe veldig lurt om det å akseptere. var noe sånt som dette: Mange tror at om man aksepterer at noe er som det er, eller har vært som det har vært, så er det synonymt med å anerkjenne det. At man aksepterer noe, er så absolutt ikke å anerkjenne, men det er vanskelig å forstå forskjellen om man ikke tenker over den.

Når du anerkjenner vil du si til deg selv: Huff. dette har skjedd, og det er ingenting jeg kan gjøre med det. Nå er løpet kjørt og jeg kommer aldri noensinne til å kunne endre på det. Livet mitt er ødelagt. Jeg kan likegjerne gi opp...

Men om du aksepterer kan du si til deg selv: JA. dette har skjedd og det var ikke bra, men jeg skal ikke la dette prege hverdagen min. Nå skal jeg tenke framover og fokusere på hvordan framtiden skal bli så bra som mulig...

Ser du forskjellen? Mulig det ble litt rotete, men det hjalp meg veldig å skjønne forskjellen på de to...

[altflyter]

Hei alle sammen! Jeg har en utfordring til dere! Prøv å skriv tre positive ting. Det trenger ikke være store ting. skriv: en positiv ting om deg selv, en ting du er stolt av å ha mestret og en ting som gjorde deg glad i dag, og post det i dagboken vår. Jeg kan begynne:

1. Jeg bryr meg om folk og er empatisk

2. Jeg er stolt av at jeg klarte å rydde i leiligheten i dag

3. Jeg ble glad fordi jeg fant igjen iPoden min som har vært borte i to dager

[Cupcake92]

1. Jeg er snill.

2. Jeg er stolt over at jeg har søkt jobb.

3. Jeg er glad for at jeg lagde en god omelett idag.

[Ibanez]

1: Jeg bryr meg, både om mennesker og dyr.

2: Jeg orket å rydde stuen idag + hjalp en fremmed med å finne fram veien.

3: Glad for at stuen er mye mer ryddigere

[Gjest roseduft]

1. Jeg er omtenksom.

2. Jeg er stolt over å ha funnet min indre styrke, da verden var på sitt aller mørkeste.

3. Nærheten til kjæresten min er det som gjør meg mest glad hver eneste dag.

flott tråd dette her!

[altflyter]

Jeg får ikke sove. Ligger bare og tenker på at jeg skal til psykolog i morgen tidlig. Gruer meg. Kjenner henne ikke, og føler at hun dømmer meg veldig. Jeg kommer til å være kjempetrøtt. Hater å ikke få sove...

[Gjest Raggy]

Hvilken hjelp i psykiatrien får du nå, og hvor er du satt på vent? Er det fastlege som tilbyr medisiner?

Det er jo frister på diverse, som jeg ikke husker nå.Hvis ikke fristene overholdes, kan du gå privat (?) for den dps'en som du står i kø til, sin regning.

Akkurat nå får jeg ingenting, jeg har en kontakt ved poliklinikken som jeg har vært på og som har hatt en ny utredning av meg. Fastlegen står for medisinering ja, det er noen år siden jeg sist gikk på antidepp, begynte igjen nå fordi jeg kjente at jeg nærmet meg en grense jeg ikke vil komme til.

Fristen gjelder rett til ny utredning og det har jeg fått. Dsp kommer jeg aldri til å benytte meg av igjen og helvdigvis er jeg ikke søkt dit. Jeg er søkt inn på traumelindring, der er det så lange køer så det er ikke stort å gjøre noe med.

Imens så tar jeg meg ei pille og ei bolle også får jeg heller ha fokus på en dag av gangen, her og nå er jo viktig selvom en står på vent. Takk for at du spør

[allice]

DPS er jo ikke annnet enn en papir mølle...

jeg ba fastlegen om å sende søknad til DPS for et år siden. Da var det papirer å fylle ut.

Han sende de ikke inn, og jeg gikk å masa på han i et halvt års tid. Måtte fylle ut det samme papiret IGJEN, samt ta blodprøver og pissprøve som de måtte se på mens jeg fyllte opp... Overtråkk.

Det tok ca 1 mnd. før jeg ble rana på jobb, drog til legekontoret mitt, fastlegen bortreist, ei utrolig koselig dame som jeg fikk istedenfor. Hu sendte en ny henvisning til dps.

ENDELIG kom jeg inn, ca et år etter første henvisning, men hva møter meg i døra? FLERE papirer som må fylles ut!

Hvis de har noen fler papirer til meg nå, kan de trykke de opp et visst sted!

Jeg står alene om dette, sambo er ikke hjemme før om et år, og har ingen andre enn han til å støtte meg med dette, så det kan bli interesangt åssen detta går

[Gjest Raggy]

DPS er jo ikke annnet enn en papir mølle...

jeg ba fastlegen om å sende søknad til DPS for et år siden. Da var det papirer å fylle ut.

Han sende de ikke inn, og jeg gikk å masa på han i et halvt års tid. Måtte fylle ut det samme papiret IGJEN, samt ta blodprøver og pissprøve som de måtte se på mens jeg fyllte opp... Overtråkk.

Det tok ca 1 mnd. før jeg ble rana på jobb, drog til legekontoret mitt, fastlegen bortreist, ei utrolig koselig dame som jeg fikk istedenfor. Hu sendte en ny henvisning til dps.

ENDELIG kom jeg inn, ca et år etter første henvisning, men hva møter meg i døra? FLERE papirer som må fylles ut!

Hvis de har noen fler papirer til meg nå, kan de trykke de opp et visst sted!

Jeg står alene om dette, sambo er ikke hjemme før om et år, og har ingen andre enn han til å støtte meg med dette, så det kan bli interesangt åssen detta går

Det der må du nok bare venne deg til. På vurdering vedr traumelindring så er det ca 600 spørsmål å svare på.. Det at du må svare på en hel masse hver gang du skal inn et sted bare er sånn, du vil alltid bli møtt med det. "Hvordan føler du deg på en skala fra 0 til 10" får meg bare til å le ironisk for jeg er så drit lei av alle spørsmålene, men sånn må det vel være siden ingenting kan vises på annen måte. Det er jobb å klare å benytte seg av et psykisk helsetilbud.

Stå på!