Gå til innhold

Motivasjon og støtte til oss med psykiske lidelser


altflyter

Anbefalte innlegg

åh. Sa du ikke noe til dem da du var den eneste som hadde med mat? Jeg hadde ikke klart å bare bite det i meg.

Hvorfor bare gikk de?

Jeg sitter i sengen med bigtime fylleangst og tidenes hangover

Nei, jeg vet hvordan de er. Orket ikke lage dårlig stemning, men må si jeg ble skikkelig irritert. Man kan ikke invitere til middag for å så ikke lage noe selv. Da kunne jeg heller spist hjemme altså. Drittkjerring. Var ganske kleint egentlig. Hun bare snylter.

Jo, fordi de hadde ikke penger til å kjøpe mer drikke ute, og hun var så sliten. Orket ikke sitte ute og drikke vann. Da himlet jeg ganske åpenlyst med øynene. Og kommenterte at hun kanskje burde gjøre noe annet enn å bare sitte inne med kjæresten. For det er det eneste hun gjør.

Auch, det høres ikke godt ut. :klem: Ble det en hyggelig kveld igår da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Okei. Jeg har ødelagt alt jeg har. Kjæresten min vil ikke snakke med meg. Jeg drar han ned. Har time på DPS i morgen, skal kreve innleggelse og full medisinering.

JEG BLIR GAL! FAEN I HELVETE!!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen til alle nye i tråden :)

Hva er det som skjer, Æw ?

Skal til behandler på DPS imorgen. Har skrevet litt om tanker og følelser på et word dokument. Skal be hun lese det, så kanskje hun forstår meg litt bedre. Jeg merker at jeg sliter veldig med å formulere meg når jeg først sitter der. Og virkelig si ting slik det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare sier f behandlere, behandlingsopplegg og køer! Joda, jeg veit det går over men akkurat i dag er jeg drit lei av å vente på hjelp som aldri kommer, nå trodde jeg den enedelig kom men er satt i ny kø som tar ca et år. Tror jeg snart gir opp hele helsevesenet, dem er non jævla sabotører som på ingen måte hjelper folk med å bli bedre, det eneste jeg har fått er tilbud om piller, piller og piller som jeg ikke vil ha, jo såklart en ny utredning har jeg fått å det er jeg glad for, men hva med hjelp, støtte og behandling? Jeg orker ikke mase eller rope mer, jeg gir snart opp å engasjere meg, eller jeg tror jeg har gitt opp å engasjere meg. Jeg ser det er detaljer jeg burde ha ryddet opp i i forhold til mine henvisninger men jeg gidder ikke. F!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mareritt i hele natt. De tablettene hjelper ikke i det hele tatt. Og idag er jeg syk, vondt i hodet og slapp. Og grinete. Ikke særlig behagelig. Tror jeg skal prøve å skrive ned marerittene i korte trekk her. Selvom de kanskje ikke høres skumle ut, er de skikkelig ubehagelige for meg.

Startet med at jeg var på toppen at et fjell, i nord-Norge et sted. Plutselig kom det en stor hund og beit seg fast i hånden min (jeg er redd store hunder). Den bare hang og slang. Husker jeg hylte, men klarte ikke få ut en lyd. Så byttet det scenario. Var på vei opp en bratt bakke, som plutselig gikk rett opp. Det la jeg ikke merke til før jeg var halvveis i bakken og rullet ned. Og jeg har høydeskrekk. Det følelsen der av å falle var grusom. Så byttet det igjen, jeg var i et tog, som holdt på i bli tatt av sånne skumle mennesker som bodde under bakken. Fikk beskjed om å pakke alt jeg kunne av nødvendige ting, alle gikk i andre rom. Da kom de skumle folkene og tok tak i beina mine, skulle dra meg ut. Jeg hylte og banket på ruten til de andre, men det kom ingen lyder. Så jeg ble dratt ut og ned i et gjørme vann. Klarte ikke puste.

Da byttet det igjen og jeg var i Hells kitchen, dette husker jeg lite av. Bare at jeg skulle stikke en sprøyte i en mann. Og den knakk hele tiden. Var også masse om eksen min der, men det driver jeg og fortrenger.

Så kommer vi til slutten av drømmen. Jeg hadde fått meg en chihuahuakatt (wtf?) og den ble borte. Ute. Løp rundt og lette, var helt fra meg. Fant den tilslutt, liggende i en grop med en slange rundt. Fikk en til å ta tak i slangen, men akkurat da beit den katten min, så katten hylte. Set var det jeg våknet av.

Herregud. Er ikke rart jeg er sliten etter en natt.

Endret av Cupcake92
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mareritt i hele natt. De tablettene hjelper ikke i det hele tatt. Og idag er jeg syk, vondt i hodet og slapp. Og grinete. Ikke særlig behagelig. Tror jeg skal prøve å skrive ned marerittene i korte trekk her. Selvom de kanskje ikke høres skumle ut, er de skikkelig ubehagelige for meg.

Startet med at jeg var på toppen at et fjell, i nord-Norge et sted. Plutselig kom det en stor hund og beit seg fast i hånden min (jeg er redd store hunder). Den bare hang og slang. Husker jeg hylte, men klarte ikke få ut en lyd. Så byttet det scenario. Var på vei opp en bratt bakke, som plutselig gikk rett opp. Det la jeg ikke merke til før jeg var halvveis i bakken og rullet ned. Og jeg har høydeskrekk. Det følelsen der av å falle var grusom. Så byttet det igjen, jeg var i et tog, som holdt på i bli tatt av sånne skumle mennesker som bodde under bakken. Fikk beskjed om å pakke alt jeg kunne av nødvendige ting, alle gikk i andre rom. Da kom de skumle folkene og tok tak i beina mine, skulle dra meg ut. Jeg hylte og banket på ruten til de andre, men det kom ingen lyder. Så jeg ble dratt ut og ned i et gjørme vann. Klarte ikke puste.

Da byttet det igjen og jeg var i Hells kitchen, dette husker jeg lite av. Bare at jeg skulle stikke en sprøyte i en mann. Og den knakk hele tiden. Var også masse om eksen min der, men det driver jeg og fortrenger.

Så kommer vi til slutten av drømmen. Jeg hadde fått meg en chihuahuakatt (wtf?) og den ble borte. Ute. Løp rundt og lette, var helt fra meg. Fant den tilslutt, liggende i en grop med en slange rundt. Fikk en til å ta tak i slangen, men akkurat da beit den katten min, så katten hylte. Set var det jeg våknet av.

Herregud. Er ikke rart jeg er sliten etter en natt.

:klemmer: Du kan ikke fortsette å ha det sånn! Har du bestilt ny time hos legen din?

Edit: Og jeg syntes drømmene dine høres forferdelig ekle og ubehagelige ut, så jeg skjønner deg godt

Endret av altflyter
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

:klemmer: Du kan ikke fortsette å ha det sånn! Har du bestilt ny time hos legen din?

Edit: Og jeg syntes drømmene dine høres forferdelig ekle og ubehagelige ut, så jeg skjønner deg godt

Skal tilbake til henne den 13. Skulle ønske jeg bare kunne slutte å drømme. Eller ikke huske dem ihvertfall. For nå ligger de som en vond klump i magen min. Klarer ikke spise eller noe :-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt så mye krefter og overskudd i det siste, så jeg har ikke engasjert meg så mye i dagboken vår, som jeg skulle ønkse. Alt svever rundt meg, og dagene går i surr. Snakker med psykolog og psykisk helse, men jeg føler jeg ser dem gjennom tåke. Alle lyder dempes. Jeg gjemmer meg i sengen min og klarer ikke sette sammen en eneste fornuftig tankerekke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal tilbake til henne den 13. Skulle ønske jeg bare kunne slutte å drømme. Eller ikke huske dem ihvertfall. For nå ligger de som en vond klump i magen min. Klarer ikke spise eller noe :-(

kan du ikke be om akuttime?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg gått fra kjempeglad og forferdelig hyper til helt på bånn med tårer og selvdestruktive tanker flere ganger.

Det er så slitsomt å ha så voldsomme humørsvingninger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kan du ikke be om akuttime?

Jo, jeg kan vel det. Men jeg er veldig sær på det. Må ha god tid før en legetime, hvis ikke klarer jeg ikke gå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lunekjær

Jeg bare sier f behandlere, behandlingsopplegg og køer! Joda, jeg veit det går over men akkurat i dag er jeg drit lei av å vente på hjelp som aldri kommer, nå trodde jeg den enedelig kom men er satt i ny kø som tar ca et år. Tror jeg snart gir opp hele helsevesenet, dem er non jævla sabotører som på ingen måte hjelper folk med å bli bedre, det eneste jeg har fått er tilbud om piller, piller og piller som jeg ikke vil ha, jo såklart en ny utredning har jeg fått å det er jeg glad for, men hva med hjelp, støtte og behandling? Jeg orker ikke mase eller rope mer, jeg gir snart opp å engasjere meg, eller jeg tror jeg har gitt opp å engasjere meg. Jeg ser det er detaljer jeg burde ha ryddet opp i i forhold til mine henvisninger men jeg gidder ikke. F!

Jeg skjønner frustrasjonen din så alt for godt! Hvor god hjelp man får kommer mye an på hvor man bor, dessverre. Jeg har vært involvert i psykiatrien på to forskjellige steder i landet, og forskjellene på alt er helt enorme. Det ene stedet er så mye bedre på absolutt ALT, både sengepost, poliklinikk og ambulant team, måten ting blir håndtert på rent praktisk, hvor fort ting går, hvor flinke folk er - ALT. Jeg er så glad for at jeg fikk oppleve at noen steder kan ting faktisk fungere, for hvis jeg hadde trodd at alt var slik som på det verste stedet, hadde jeg aldri i livet trodd at jeg kom til å bli bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har jeg gått fra kjempeglad og forferdelig hyper til helt på bånn med tårer og selvdestruktive tanker flere ganger.

Det er så slitsomt å ha så voldsomme humørsvingninger..

Huff, ja :klemmer: Klarer du stå imot de selvdestruktive tankene? Det er veldig sterkt gjort :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så. jeg er drittlei Norge. Jeg er lei av kulden. Jeg er lei av å ikke gjøre noe. Derfor har jeg nå søkt på jobb i........ SPANIA!!!!! :laugh: Jeg er jo bare ung en gang. Jeg trenger å komme meg bort. Hvis jeg får jobben flytter jeg med en gang. Sammen med en venninne. Åh, blir skikkelig glad av tanken. Det er ca. 320 soldager i året der! :danse:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare sier f behandlere, behandlingsopplegg og køer! Joda, jeg veit det går over men akkurat i dag er jeg drit lei av å vente på hjelp som aldri kommer, nå trodde jeg den enedelig kom men er satt i ny kø som tar ca et år. Tror jeg snart gir opp hele helsevesenet, dem er non jævla sabotører som på ingen måte hjelper folk med å bli bedre, det eneste jeg har fått er tilbud om piller, piller og piller som jeg ikke vil ha, jo såklart en ny utredning har jeg fått å det er jeg glad for, men hva med hjelp, støtte og behandling? Jeg orker ikke mase eller rope mer, jeg gir snart opp å engasjere meg, eller jeg tror jeg har gitt opp å engasjere meg. Jeg ser det er detaljer jeg burde ha ryddet opp i i forhold til mine henvisninger men jeg gidder ikke. F!
Det er utrolig trist at det er sånn i "verdens beste" land å leve i... Det er helt absurd hvor nedprioritert psykiatien er. Jeg blir utrolig trist av å lese om hvordan du har det. Selv slet jeg med det samme, og da jeg gav opp... DA skulle plutselig hjelpen komme med en gang... Det er rett og slett helt på trynet.

Har du ingen som kan hjelpe deg/sloss litt for deg? Desverre er det forstsatt sånn at de som skriker høyest er de som blir hørt. Kan du spørre noen du stoler på om de kan kjempe litt for deg? Det er helt forferdelig hvor frisk man må være for å få lov til å være syk.

Jo, jeg kan vel det. Men jeg er veldig sær på det. Må ha god tid før en legetime, hvis ikke klarer jeg ikke gå.
Kjenner til den. Har du ingen som kan følge deg? Jeg prøver selv å gjøre litt "uforutsette" ting, bare for å øve meg på å takle det. Det blir lettere. Jeg lover :klemmer:

Jeg skjønner frustrasjonen din så alt for godt! Hvor god hjelp man får kommer mye an på hvor man bor, dessverre. Jeg har vært involvert i psykiatrien på to forskjellige steder i landet, og forskjellene på alt er helt enorme. Det ene stedet er så mye bedre på absolutt ALT, både sengepost, poliklinikk og ambulant team, måten ting blir håndtert på rent praktisk, hvor fort ting går, hvor flinke folk er - ALT. Jeg er så glad for at jeg fikk oppleve at noen steder kan ting faktisk fungere, for hvis jeg hadde trodd at alt var slik som på det verste stedet, hadde jeg aldri i livet trodd at jeg kom til å bli bedre.

Den erfaringen har jeg og. Du skal ikke bevege deg langt for å finne absurde forskjeller. Selv har jeg vært på to forskjellige DPS i samme by(!) Og de var som natt og dag. den ene posten var en dysfunsjonell meningsløs oppbevaringsanstalt, preget av personale som var mer interessert i kaffematen enn pasientene, mens den andre hadde omsorgsfult personale, dyktige behandlere og høy effektivitet (Kanskje litt for effektiv, men alt kan jo ikke være perfekt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så. jeg er drittlei Norge. Jeg er lei av kulden. Jeg er lei av å ikke gjøre noe. Derfor har jeg nå søkt på jobb i........ SPANIA!!!!! :laugh: Jeg er jo bare ung en gang. Jeg trenger å komme meg bort. Hvis jeg får jobben flytter jeg med en gang. Sammen med en venninne. Åh, blir skikkelig glad av tanken. Det er ca. 320 soldager i året der! :danse:

Åh! Så spennende! Hvordan jobb har du søkt da?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Åh! Så spennende! Hvordan jobb har du søkt da?

telefonselger. Kjenner en som fortalte at den jobben er veldig fin. veldig sosialt, og bare 4 dager jobb i uken. Og jobbtiden er sånn at man rekker å dra på stranden på morningen før jobb. ææææææh!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest LadySizz

Hopper inn i denne tråden jeg :)

To uker siden jeg kom hjem ifra ett opphold på DPS. Den første uken gikk utmerket,mens forrige uke var en eneste stor nedtur nesten :/ Føler det er vanskelig å takle alt alene plutselig,uten den tryggheten og støtten jeg hadde inne på DPS.. Har ukentlige samtaler med ei i psyk.tjenesten i kommunen min,men blir ikke det samme føler jeg.. Kjipt med slike nedturer når det har gått ganske greit en liten stund. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal til behandler på DPS imorgen. Har skrevet litt om tanker og følelser på et word dokument. Skal be hun lese det, så kanskje hun forstår meg litt bedre. Jeg merker at jeg sliter veldig med å formulere meg når jeg først sitter der. Og virkelig si ting slik det er.

Jeg tror det er veldig lurt å skrive ned hva en vil si. Jeg har sånn voldsomt trang til å snakke med noen, men så, når jeg prøver å lage en slags samtale i hodet for å få frem hva jeg vil si og hva som egentlig er problemet, så blir det så mye og så komplisert at vedkommende samtalepartner sikkert hadde gitt opp på halvveien. Jeg er veldig listeperson, og det siste året har jeg også brukt lister til å få ned problemer og bekymringer på papiret. Hvis jeg en gang skal snakke med noen, må jeg nok lage en slik liste.

Jeg bare sier f behandlere, behandlingsopplegg og køer! Joda, jeg veit det går over men akkurat i dag er jeg drit lei av å vente på hjelp som aldri kommer, nå trodde jeg den enedelig kom men er satt i ny kø som tar ca et år. Tror jeg snart gir opp hele helsevesenet, dem er non jævla sabotører som på ingen måte hjelper folk med å bli bedre, det eneste jeg har fått er tilbud om piller, piller og piller som jeg ikke vil ha, jo såklart en ny utredning har jeg fått å det er jeg glad for, men hva med hjelp, støtte og behandling? Jeg orker ikke mase eller rope mer, jeg gir snart opp å engasjere meg, eller jeg tror jeg har gitt opp å engasjere meg. Jeg ser det er detaljer jeg burde ha ryddet opp i i forhold til mine henvisninger men jeg gidder ikke. F!

Jeg har alltid hatt stor tiltro til helse-Norge, men de siste årene har jeg skjønt at alt ikke er som det skal, selv her. Jeg tror sykehusene ofte er flinke på det rent medisinske, men de sliter med kommunikasjonen, effektiviteten og den ikke-medisinske behandlingen av både pasienter og pårørende. Jeg har opplevd at de glemmer å kalle folk inn når de skal, stadig legebytte, leger som ikke har lest journalen/epikrisen før de snakker med pasienten, at det er umulig å få tak i rette vedkommende når man ber om en bestemt person, at man må fortelle alt på nytt for hver nye person man treffer, at et sykehus unnlater/glemmer å sende livsviktig informasjon til et annet og på den måten setter en persons liv i fare, osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest LadySizz

Så. jeg er drittlei Norge. Jeg er lei av kulden. Jeg er lei av å ikke gjøre noe. Derfor har jeg nå søkt på jobb i........ SPANIA!!!!! :laugh: Jeg er jo bare ung en gang. Jeg trenger å komme meg bort. Hvis jeg får jobben flytter jeg med en gang. Sammen med en venninne. Åh, blir skikkelig glad av tanken. Det er ca. 320 soldager i året der! :danse:

Dette tenkte jeg og gjøre selv for ett par år siden.. Men "fornuften" (angsten) satte en stopper for det. Håper du får jobben,og får opplevd noe annet enn kjedelige Norge for en stund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...