Ensom i ekteskapet

[Gjest cecilie]

Fra intens romantikk til ingenting? Som vi alle sikkert har hørt før så kommer hverdagen i et hvert parforhold uansett om det virker realistisk eller ei når man er i den intense forelskelserusen. Jeg er ei jente på 26år, jeg og min mann har vært sammen i snart 8år. Og vi har fått to fantastiske barn sammen. Jeg husker det så godt de 2-3første årene hvor fantastisk vi hadde det sammen. Sakte men sikkert dabbet det ut til å bli ensidig kjærlighet. Jeg er veldig romantisk og liker veldig godt å sette pris på min mann å gi. Han komplimenter, glede han med en bedre middag, fortelle han at jeg er glad i han og jeg styker han over ryggen, kysser han og gir han klemmer. Det er veldig leit at han ikke tar iniativet til å gjøre det samme tilbake. Jeg mener selvsagt ikke at man skal sitte på hverandre 24/7. Det går jo uansett ikke med to barn og med tanke på at vi begge er i arbeid... Er det flere der ute som føler at man gir mye av seg selv uten å få noe tilbake? Jeg kjenner at dette sårer meg. Og har mange ganger vært i tvil. Om jeg skal fortsette i dette forholdet. Det er vondt å ikke bli satt pris på av den man er glad i.

[Gjest tarandus]

Tok han mye initiativ de første årene da? Eller gjorde du det da også?

Har du snakket med han om det? Det er ikke sikkert han vet eller forstår at du trenger at han tar tak.

[Gjest Anno]

Les en bok som heter "kjærlighetens fem språk"

[escelante]

Er du tre år ? Hvis du ikke blir dulla nok med, så furter du og skaper skilsmissebarn.

Du er voksen nå.

Ta ansvar å rydd opp. Altså, få han til å endre den kursen du har selv skapt.

[Gjest tarandus]

Ta ansvar å rydd opp. Altså, få han til å endre den kursen du har selv skapt.

Du mener det utelukkende er hennes feil du da? Er man ikke to i et ekteskap? Ja, hun kan si fra, men skal hun ta ansvar for å endre alt alene?

[Jadamasa]

Man kan vel kun endre seg selv? Hva med å roe ned en stund og gi ham plass og ro til å savne deg litt? Og er du sikker på at det du gjør er det HAN syns er romantisk? Jeg kan jo bruke 10.000 på reiser og roser, og tenne lys på stuebordet, men min manns valuta er øl og fotball...

[Havbris]

Kanskje han viser deg kjærlig omsorg på helt andre måter enn det du gjør? Kanskje du ikke ser det? Det å være "romantisk" kan vise seg på mange måter.

[Gjest Gjest]

Kjærlighet kan vises på mange måter. Min mann er ikke romantisk i det hele tatt. Han var det i sin ungdom..nå vises kjærligheten ved at han tar med barna ut når jeg er sliten og trenger ro. Eller skuffer snø hele vinteren for at jeg skal spare min rygg. Sitter sammen med meg titt og ofte mens han har funnet frem varm eller kald drikke til oss begge for å unne oss en pause i hverdagen, mens ungene leker eller ser tv. Da snakker vi om alt og ingenting og drømmer oss litt vekk.

Eller nå han takker nei til å være med bonusturer på jobben sin en helg fordi han heller vil være sammen med oss...gir meg en klem i forbifarten hvis han ser jeg trenger det fordi jeg er sliten eller lei meg for noe....får meg til å le av sine morsomheter som bare jeg forstår humoren av....osv..

Men å dekke bord med lys for to og servere middag eller komme med blomster eller gave på en hverdag, det synes han er tøys..råkline er for ungdommer mener han.

Det er så viktig å se hvilkne kvaliteter mannen har. Ikke hva du vil han skal ha..da blir du skuffet. Ekte kjærlighet er mye viktigere enn å føle det bruse i blodet til enhver tid på døgnet.

Sier jeg med 25 års erfaring..og like glad i mannen min enda.

[Gjest norah]

Jeg synes det er litt trist med disse trådene hvor det alltid manes til at man skal venne seg til langt mindre enn hva man trenger - fordi noen andre er fornøyd med det.

At noen er fornøyd med å få en klem i ny og ne og at eneste erklæringer handler om det "praktiske" fordi partneren føler seg sterkt ukomfortabel med mer emosjonelle, det er helt greit det.

Men TS er ikke der - det er heller ikke jeg, og mange andre med meg. Del aller, aller fleste - om ikke alle menn jeg kjenner ønsker heller ikke ha det slik.

Så jeg forstår rett og slett ikke helt hvorfor det så ofte rådes til at man skal leve nærmest uten følelsen av å bli elsket og sett, når man åpenbart blir ulykkelig av det.

Problemet muligens for TS - men iallefall for meg i en slik situasjon er at jeg hadde mistet ikke bare selvtillit og gnist i hverdagen, men også følelsen for partneren og tilhørigheten i "oss".

Og det er bare tull at det blir slik i langvarige forhold - mange har det annerledes.

Dessuten er ikke TS sin mann slik som person - han var ikke det i starten av forholdet.

Hun ber jo ikke akkurat som noe urimelig - hun ber om et kyss, en klem og å bli tatt på avogtil.

For meg er det ganske sørgelig at noen forventes å leve i et forhold uten dette, når de som folk flest ønsker noe mer - et ganske normalt og rimelig ønske.

[Havbris]

Jeg synes det er litt trist med disse trådene hvor det alltid manes til at man skal venne seg til langt mindre enn hva man trenger - fordi noen andre er fornøyd med det.

At noen er fornøyd med å få en klem i ny og ne og at eneste erklæringer handler om det "praktiske" fordi partneren føler seg sterkt ukomfortabel med mer emosjonelle, det er helt greit det.

Men TS er ikke der - det er heller ikke jeg, og mange andre med meg. Del aller, aller fleste - om ikke alle menn jeg kjenner ønsker heller ikke ha det slik.

Så jeg forstår rett og slett ikke helt hvorfor det så ofte rådes til at man skal leve nærmest uten følelsen av å bli elsket og sett, når man åpenbart blir ulykkelig av det.

Problemet muligens for TS - men iallefall for meg i en slik situasjon er at jeg hadde mistet ikke bare selvtillit og gnist i hverdagen, men også følelsen for partneren og tilhørigheten i "oss".

Og det er bare tull at det blir slik i langvarige forhold - mange har det annerledes.

Dessuten er ikke TS sin mann slik som person - han var ikke det i starten av forholdet.

Hun ber jo ikke akkurat som noe urimelig - hun ber om et kyss, en klem og å bli tatt på avogtil.

For meg er det ganske sørgelig at noen forventes å leve i et forhold uten dette, når de som folk flest ønsker noe mer - et ganske normalt og rimelig ønske.

Jeg er langt på vei enig med deg i dette, selv om jeg er blandt de som spurte TS om det kan være slik at han viser kjærlighet på andre måter, som hun kanskje ikke ser. Men ofte ligger utfordringene i selve relasjonen, i kjemien. Vi har vært sammen i 22 år nå, og begge er rause med kjærtegn og kjærlighetserklæringer hver eneste dag. I en periode kommuniserte vi dårlig og det var mange misforståelser. Det påvirket også vår evne til å vise hverandre positiv oppmerksomhet.

Jeg lurer derfor på om det er noe i selve relasjonen som skurrer hvis han har forandret seg. Eller om de snakker for lite om betydningen av å vise hverandre kjærlig omsorg hver dag. Et kyss, en klem, et varmt blikk og et smil kan gjøre veldig mye. Vi trenger å kjenne oss elsket og slike små kjærtegn gjør at vi holder forbindelsen hver dag. TS skriver at hun føler seg ensom i forholdet. Hva innebærer det. Jeg får inntrykk av at denne ensomheten er grunnet i noe mer enn det hun skriver. Har mannen sovnet i timen?

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er litt trist med disse trådene hvor det alltid manes til at man skal venne seg til langt mindre enn hva man trenger - fordi noen andre er fornøyd med det.

At noen er fornøyd med å få en klem i ny og ne og at eneste erklæringer handler om det "praktiske" fordi partneren føler seg sterkt ukomfortabel med mer emosjonelle, det er helt greit det.

Men TS er ikke der - det er heller ikke jeg, og mange andre med meg. Del aller, aller fleste - om ikke alle menn jeg kjenner ønsker heller ikke ha det slik.

Så jeg forstår rett og slett ikke helt hvorfor det så ofte rådes til at man skal leve nærmest uten følelsen av å bli elsket og sett, når man åpenbart blir ulykkelig av det.

Problemet muligens for TS - men iallefall for meg i en slik situasjon er at jeg hadde mistet ikke bare selvtillit og gnist i hverdagen, men også følelsen for partneren og tilhørigheten i "oss".

Og det er bare tull at det blir slik i langvarige forhold - mange har det annerledes.

Dessuten er ikke TS sin mann slik som person - han var ikke det i starten av forholdet.

Hun ber jo ikke akkurat som noe urimelig - hun ber om et kyss, en klem og å bli tatt på avogtil.

For meg er det ganske sørgelig at noen forventes å leve i et forhold uten dette, når de som folk flest ønsker noe mer - et ganske normalt og rimelig ønske.

Når man tror at man kan leve på en rosa sky hele livet gjennom med samme partner, da er man naiv. Og dessverre er det ofte disse parforholdene som ryker. Noen får kanske en ny partner som tilfredstiller behovet, men mange mennesker lever også enslige resten av sitt liv fordi de var for "kravstore", er det en bedre måte å bli gammel på tro?

De fleste eksteskap som overlever et helt liv er de som forstår livets realiteter til enhver tid og som fortsatt kan kommunisere og gi kjærlighet men på forskjellige nivåer i livets faser. Og være fornøyde med det man har!

[Steinar40]

Fra intens romantikk til ingenting? Som vi alle sikkert har hørt før så kommer hverdagen i et hvert parforhold uansett om det virker realistisk eller ei når man er i den intense forelskelserusen. Jeg er ei jente på 26år, jeg og min mann har vært sammen i snart 8år. Og vi har fått to fantastiske barn sammen. Jeg husker det så godt de 2-3første årene hvor fantastisk vi hadde det sammen. Sakte men sikkert dabbet det ut til å bli ensidig kjærlighet. Jeg er veldig romantisk og liker veldig godt å sette pris på min mann å gi. Han komplimenter, glede han med en bedre middag, fortelle han at jeg er glad i han og jeg styker han over ryggen, kysser han og gir han klemmer. Det er veldig leit at han ikke tar iniativet til å gjøre det samme tilbake. Jeg mener selvsagt ikke at man skal sitte på hverandre 24/7. Det går jo uansett ikke med to barn og med tanke på at vi begge er i arbeid... Er det flere der ute som føler at man gir mye av seg selv uten å få noe tilbake? Jeg kjenner at dette sårer meg. Og har mange ganger vært i tvil. Om jeg skal fortsette i dette forholdet. Det er vondt å ikke bli satt pris på av den man er glad i.

Belysende artikkel her (for de som leser engelsk):

http://www.dailymail.co.uk/debate/article-2132073/From-seven-year-itch-year-ditch-Why-couples-breaking-earlier-ever.html

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, TS. Jeg får ikke den romantikken og anstrengelsen jeg gir kjæresten min. Jeg får mye fysisk kontakt, og det jeg glad for. Men jeg er glad i å overraske og finne på ting han setter pris på. Det legger han knapt merke til. Julegaven jeg ga ham var veldig personlig og han ble kjempeglad, for det var så lett å se at jeg virkelig traff. Av ham fikk jeg noe billig juggel som tyder på at han ikke kjenner meg i det hele tatt.

Du er ikke urimelig som ønsker mer av det du gir. Vi skal ikke trenge å bekjempe behovene våre.

Anonym poster: 383d2decc2560a3cab2e50454c000833

[Havbris]

TS - du må ta en prat med mannen din. Ikke som en klagetale men som en samtale om forholdets kjemi og temperatur. Ikke anklag han for noe men fortell han at du savner kjærtegnene fra han, blikkene, smilene og alt som gjør at vi kjenner oss elsket.

Det er fort gjort å sovne når man er i et varig forhold med barn osvosvosv, men det kan få store konsekvenser.

Hvis det er kjærtegnene du vil ha tilbake så si det. Hvis det er romantiske middager du ønsker så si det, men ikke forvent at du får det.

Snakk med mannen din!

Endret 2. januar 2013 av Havbris

[Gjest Gjest]

norah skrev det veldig godt. Så hjertens enig.

[Gjest norah]

Når man tror at man kan leve på en rosa sky hele livet gjennom med samme partner, da er man naiv. Og dessverre er det ofte disse parforholdene som ryker. Noen får kanske en ny partner som tilfredstiller behovet, men mange mennesker lever også enslige resten av sitt liv fordi de var for "kravstore", er det en bedre måte å bli gammel på tro?

De fleste eksteskap som overlever et helt liv er de som forstår livets realiteter til enhver tid og som fortsatt kan kommunisere og gi kjærlighet men på forskjellige nivåer i livets faser. Og være fornøyde med det man har!

Det er jeg helt enig i Men jeg akter ikke være fornøyd med noe som gjør meg ulykkelig og trist.

Når man lever i "A4, du kunne ikke betydd mer for meg enn postbudet" livet, så skjer det noe alvorlig med selvfølelsen, og jeg tror ikke barn(eller voksne) har godt av å vokse opp i totalt følelsesløse familier.

Alternativet er ikke å leve ensom resten av livet - alternativet er at mennesker som elsker hverandre lever sammen. Det er ikke alltid den første partneren en traff på, og det er ikke alltid barnas far.

Og jeg lever uansett heller alene enn å legge meg hver kveld ved siden av en mann som ikke har lyst på meg, stå opp hver morgen uten å få en eneste klem, og sitte hver kveld ved siden av en mann som ikke enser meg ett eneste kjærlig blikk og som aldri tar på meg.

Men jeg har selvtillit nok til å tro at et liv i ensomhet ikke er alternativet om mitt nåværende forhold går i vasken.

Den selvtilliten tror jeg TS kommer til å miste totalt om hun ikke får med seg mannen sin på en endring.

Et ikke dømmende og ukritisk spørsmål som virker for de fleste, og som ofte gir ærlige svar er; "Slik vi har det nå, er det hva du ønsker ut av et lykkelig forhold?".

[Gjest Cecilie]

Ts her.. Jeg kunne ha forklart meg mye bedre.. For det det første: det er noen her som påpeker at jeg naiv og at jeg tror at kjærligheten er som å sveve på en rosa sky. Dette er feil.. Det er ikke mine ord.. Da har dere ikke lest hele innlegget som jeg skrev.. i begynnelsen så var det han som var den mest ivrige og romantiske av oss to.. Og den fine tiden vi delte varte irundt tre år.. Han er veldig opptatt av at jeg skal vise han mine følelser. Han sier han er glad i meg.. Det skjedde så fort, fra en dag til en annen så var romantikken borte.. Nei han har ikke noen andre. Og han ønsker at lek skal gi mye av meg selv å sette pris på han.. Og når jeg spør om å få noen tilbake, sier han at han ikke er en person som er flink til å vise følelser.. Når jeg gir han en klem så står han der å henger med armene ned.. Jeg er temmelig forvirret.. Jeg kan ikke komme på en eneste måte der han viser meg at han setter pris på meg.. Han forlanger å ber om å bli sattpris på. Noe jeg i lang tid har gjort med glede.. Men gleden har begynt å dale.. !m jeg bare hadde fått et kyss, en klem eller et kompliment en gang i blandt hadde det betydd så utrolig mye.. En eller annen form på bekreftelse på at han setter pris på meg... Jeg syns ikke det er for mye å be om.. Så slipper jeg å tvile på om det jeg gjør for han er riktig..

[Gjest RockOn]

Når man tror at man kan leve på en rosa sky hele livet gjennom med samme partner, da er man naiv. Og dessverre er det ofte disse parforholdene som ryker. Noen får kanske en ny partner som tilfredstiller behovet, men mange mennesker lever også enslige resten av sitt liv fordi de var for "kravstore", er det en bedre måte å bli gammel på tro?

De fleste eksteskap som overlever et helt liv er de som forstår livets realiteter til enhver tid og som fortsatt kan kommunisere og gi kjærlighet men på forskjellige nivåer i livets faser. Og være fornøyde med det man har!

Ærlig talt! Du må være utrolig bitter på hva livet ga deg?

Spedbarn dør uten nærhet, å ønske nærhet fra et menneske vi er glad i er helt normalt, å ønske noen gode ord/handlinger fra den vi er glad i, for å få bekrefta at vi er ønsket er også helt normalt. Å "leve på en rosa sky" er vel mer brukt om mennesker som ønsker at forholdet alltid skal være fylt av sex, lidenskap og romantikk resten av livet. Denne situasjonen handler ikke om dette.. Og nei, det er ikke normalt å være lykkelig i et forhold der man ikke får berøring eller bekreftelse.

[Gjest cecilie]

Ts her. Til RockOn: jeg er enig med deg. Jeg tror de fleste mennesker ønsker å føle at de man gir blir tatt godt imot.. Når man ikke får tilbakemeldingding på det man gir så visner man.. Kjærlighet handler jo om å gi og ta. Et kjærligord eller en liten klem kan bety utrolig mye for den som trenger det mest.. Å det gir rom og håp til å la spiren vokse å kanskje med tiden utvikle seg til en blomst.

[Gjest cecilie]

nora: det var veldig emosjonelt og veldig følelsesmessig skrevet.. Du har helt rett. Ble nesten litt rørt av det du skrev.. Du har forstått det helt riktig.. Det er slik jeg føler det. Uten gjensidig kjærlighet så blir man ulykkelig. Du virker som et klokt og varmt menneske. Klem fra cecilie