Ekkel mor som elsker å drive med splitt-og-hersk blant barna sine

[AnonymBruker]

Har en mor som jeg nå i julen bestemte meg for å bryte all kontakt med. Hun er et grusomt menneske.

Pappa døde for over 20 år siden, og jeg og lillebroren min var da henholdsvis 9 og 8 år gamle. Siden den gang begynte hun å gradvis kutte kontakten med pappas familie, baksnakket dem overfor meg og søsknene mine(har to halvsøsken som er 7 og 10 år eldre enn meg). Et par ganger i året drakk hun seg snydens full, truet med selvmord og at alt var så forferdelig. Skulle aldri gjøre det igjen, sa hun etter hver gang.

For noen år siden resulterte hennes samboerskap med en psykopat i at hun frarøvet meg og min bror vår farsarv, men stakkars henne - det var jo HUN som ble lurt og behandlet dårlig selvsagt, til tross for utallige advarsler fra alle i familien. Hun og psykopatkjæresten sendte massevis av stygge sms-er til de fleste av min mors søsken og bekjente - den dag i dag, flere år etter, har hun kun kontakt med et av sine fem søsken.

Uansett, mine søsken ble enige om at vi burde prøve å støtte henne så hun kunne komme seg ovenpå igjen. Greit nok.

For et par år siden mens jeg og min daværende mann og sønn var på besøk, hadde hun drukket seg full mens vi var i svømmebassenget. Hyggelig velkomst. Hun mente jeg var altfor negativ i forhold til henne og hennes fortid med psykopaten, at jeg skyldte for mye på henne -at jeg var slem og kald. Jada.

Sønnen min ble litt redd at hvordan hun oppførte seg, og hun beklaget på sedvanlig vis neste dag.

I forbindelse med min separasjon og skilsmisse, sa jeg til lillebroren min at jeg hadde begynt å date litt. Han hadde sagt dette til mor. Resultat: Massevis av sms-er hvor hun truet med å melde meg til barnevernet, at jeg ikke brydde meg om barna mine, at jeg heller burde gi fra meg foreldreansvaret til faren slik at jeg heller kunne åpne mitt eget bordell.....Måtte gå så langt som å true med å anmelde henne for trakassering for at hun skulle stoppe å sende disse meldingene.

Noen måneder senere beklaget hun, og ønsket mer enn noe annet at jeg og barna skulle feire jul sammen med henne og min lillebrors familie. Jeg har ikke sett broren min på lenge siden han bor på en annen kant av landet, og takket ja.

Da vi var hos broren min, varte det imidlertid ikke lenge før de vanlige negative, kritiske kommentarene begynte å komme min vei fra henne. F.eks. hadde vi spist et godt måltid laget av min svigerinne, og jeg takket for god mat - hvorpå min mor bryter ut "takk for hva egentlig?"etterfulgt av spydig latter (jeg er vegetarianer og spiste ikke kjøttet, noe hun synes det er morsomt å alltid kritisere på en eller annen måte).

Barna mine er små, og krangler naturligvis ofte med påfølgende gråting, og moren min elsker å komme med "råd" om dette, samtidig som hun selvsagt må få inn at det ikke er normalt, de trenger mer disiplin etc. (Selv om søsteren min sine barn krangler og gråter minst like mye), kritiserer at jeg synes sønnen min ser finest ut med litt lengre hår enn normalen, blir pottesur og mener jeg ikke bryr meg om barna nok den ene gangen i løpet av romjulen jeg spurte om hun kunne passe på barna mens jeg tok meg en dusj(det måtte jeg da vente med til etter leggetid selvsagt, selv om jeg hadde mensen og hadde blødd gjennom -sa ikke det siste til henne da).

Etter andre diverse småfrekke kommentarer eksploderte jeg nærmest overfor moren min, og sa mye stygt, men hun sa minst like mye stygt tilbake. Hun synes visst for øvrig det er ganske kult at lillebroren min har begynt å røyke etter at han giftet seg, for hun røyker også og de satt flere morgener og røyket sammen alle tre, med min niese rett ved siden av(hun er ca. 1 år). Da jeg EN gang tidlig i julen lurte på om de kunne vente med å røyke til etter leggetid, var det ikke populært. Broren min sa da at jeg var utakknemlig og at han synes jeg hadde sagt så mye stygt og respektløst overfor moren vår tidliger epå dagen, så han vurderte å kaste ut meg og barna slik at vi måtte ta inn på hotell eller eventuelt kjøpe billett på første tog/buss hjem.

Jeg ble satt ut, kunne ikke helt fatte at han truet med å kaste ut meg og barna midt i julen, fordi jeg og mamma ikke går overens. Han har en oppfatning om at mamma må respekteres fordi hun er vår forelder, uten å ta hensyn til hvor jævlig hun faktisk oppfører seg overfor meg. Broren min har fått låne over 40 000 kroner av meg, og hver gang jeg spør om når han skal begynne å betale meg tilbake, blir han sint og sier jeg maser. Han har lånt over 200 000 av mamma, og samtidig kritiserer han meg for at jeg synes mamma må betale bensinen vi brukte for å kjøre til ham -jeg er alenemor og har en inntekt, men han mener jeg er "slem" mot mamma. Sier han, som har f¨ått låne over 200 000 av henne og over 40 000 av meg.....

Uff, dette blir en kaotisk fremstilling, men uansett så kulminerte det med at mamma satt sammen med bror og svigerinne nærmest konstant de neste par dagene og snakket dritt om meg....Hvilken mor er det som holder på sånn slik, som bevisst ønsker å så splid mellom søsken for å fremheve seg selv? Blir kvalm. Hun trakk også tilbake unnskyldningen hun tidligere har gitt meg for sms-ene hvor hun skrev at jeg burde åpne bordell, for de var ment som en "oppvekker" mener hun nå.....

Da jeg spurte henne om hun nå etter julen skal fortsette å snakke dritt om meg til storesøskenene mine, sa hun at jeg har da ingen rett til å tvinge henne til taushet - hun skal visst være "ærlig og direkte". Latterlig. Hun elsker å ødelegge for andre mennesker, elsker krangling, elsker å vende mine søsken mot meg -hun har gjort det før da hun bodde med psykopaten og fremstilte min skepsis overfor ham som at jeg var slem og ondskapsfull mot ham, at han ble deprimert og gråt pga. at jeg ikke ville akseptere ham - og lillebroren min var enig med mamma om at jeg var for kald og slem..... Samme historie nå.

Men nå har jeg faktisk barn, og jeg liker ikke tanken på at de skal vokse opp med kontakt med en bestemor som trakasserer og kritiserer meg, moren deres, mens de hører på, som himler med øynene og gjør ekle grimaser når de krangler som barn ofte gjør, som snakker hardt til dem fordi de ikke vil ha pålegget hun vil at de skal på brødskiven selv om jeg har sag tpå forhånd at jeg vil lage mat til dem selv, etc. etc.

Uff, jeg begynner virkelig å hate henne, hun er ikke et godt menneske og jeg prøver vel heller å "redde" forholdet til mine søsken - før hun rekker å sabotere det.

Anonym poster: a5a3d0ef3b3e29bdf9f7b1805bde2203

[AnonymBruker]

TS her.

Glemte å få med at hun så lenge jeg kan huske har pleid å baksnakke storesøsteren min overfor meg, og motsatt til min søster når jeg ikke har vært tilstede. Har ofte også baksnakket storebroren min overfor meg, og lillebroren min. Hun har kritisert og baksnakket min storebrors kone mye og ofte, og kritiserte og kommentert negativt så mye at svigerinnen min flere ganger har truet med å kutte all kontakt med min mor.

Søsteren min vil generelt aldri invitere moren min om de skal ha selskap og bursdagsfeiringer hvor andre enn vi søsken og barnebarn er tilstede, og forstår mer og mer hvorfor: søsteren min er som meg lei av negative og ekle kommentarer i påhør av andre gjester når søsteren min prøver å lage til hyggelige sammenkomster.

Hun er en usedvanlig ekkel, spydig og giftig person som jeg ikke ønsker skal få sabotere mitt forhold til mine søsken. Det virker som om hun hater at folk har det bra og gjør alt for å ødelegge.

Anonym poster: a5a3d0ef3b3e29bdf9f7b1805bde2203

[AnonymBruker]

Moren din driver med klassisk gaslighting. http://www.daughtersofnarcissisticmothers.com/gaslighting.html

Ta en titt på gaslighting og si om du kjenner deg igjen.

Anonym poster: 3d1905652e046b0f20eefc6e3a429823

[AnonymBruker]

Offermentaliteten og baksnakkingen kjenner jeg meg godt igjen i.

Min mor er helt lik, og man kan aldri, aldri, aldri vinne med henne. Hun har alltid rett og hun har det alltid værst- uansett. Hun baktaler alle hele tiden, og hun baktaler oss søsken til hverandre.

Jeg har ikke lengre kontakt med henne. Jeg gav henne et valg, enten så snakker du med meg på en ordentlig måte uten å forsøke å såre meg eller så lar du meg være i fred.

Da svaret hun at hvis det var sånn jeg skulle være så skulle jeg såvisst få være i fred. Hun klarte ikke engang å skjønne at det ikke var riktig å såre sine egne barn og ble sur når jeg avskjærte den muligheten.

Det er ikke lett å kutte ut sin egen mor, men etter så mange år med smerte så er det lettere å ikke ha kontakt med henne enn å ha det.

Anonym poster: 148d87ce2ce2ed7e771ba566dc9566f7

[Brimi]

Nei vet du hva! Sånn skal ingen oppføre seg. Ihvertfall ikke din egen mor! Tror du gjør det rett å holde henne ute av livet ditt. Nå må du bare klare å holde henne vekk. Kan hende hun kommer om noen år (eller måneder), men ikke fall for gode ord.

[lillevill]

Hun sier at ungene ikke er normale? Det er jo din mor som ikke er normal. Jeg synes du skal alliere deg med din søster, og finne støtte i hverandre.

[Havbris]

Så ufattelig trist å lese om en mor som ødelegger relasjoner til egne barn - og dermed relasjoner til barnebarn. Hun kan umulig skjønne hva hun holder på med og kan tydeligvis ikke ta andre perspektiver enn sitt eget.

Du kan ikke gjøre noe med moren din, men du kan gjøre noen grep i eget liv som gjør det mulig å ta vare på deg selv og barna dine - og relasjonen til søsteren din. Du kan selv regulere avstanden til henne. Det er ikke lett å kutte kontakt med sin egen mor men hvis det er nødvendig for å overleve så er det riktig.

Moren din skjønner ikke at relasjonene til egne barn blir viktigere og viktigere jo eldre hun blir. Jeg har selv to sønner som er unge voksne, - og de skal aldri være i tvil om at de begge er høyt elsket og at vi alltid vil hjelpe hvis de trenger det.

Endret 2. januar 2013 av Havbris

[AnonymBruker]

Hun sier at ungene ikke er normale? Det er jo din mor som ikke er normal. Jeg synes du skal alliere deg med din søster, og finne støtte i hverandre.

Ja, hun påstår de krangler for mye - men glemt er den tiden da jeg og lillebroren min var små og kranglet nærmest konstant. Har hørt masse historier fra venner og venners barn, søsken med liten aldersforskjell pleier å krangle mye når de er små.

Hun klager også over at spesielt 2-åringen ofte nekter å sitte ved bordet gjennom et helt måltid, at hun ikke spiser det hun skal -at hun er for kresen, fy og skam....Og kommer med såkalte "gode" råd, som jeg gjentatte ganger har bedt henne la være. Hun lærte seg for et par måneder siden å si ordet "bæsj" som skjellsord i barnehagen, og moren min ble liksom kjempefornærmet over at 2-åringen sa dette til henne....og utbrøt at nei, den ungen er ufordragelig og usjarmerende.....Som om det er uvanlig at barn noen ganger har en fase med uheldig ordbruk lært i barnehagen.

Skal i bursdag til nevøen min snart, men gruer meg så veldig for jeg har ikke snakket med noen av de andre søsknene mine siden jeg kom hjem og tenker at det blir ekkelt om mamma har begynt å baksnakke meg allerede.

Anonym poster: a5a3d0ef3b3e29bdf9f7b1805bde2203

[Havbris]

Hvorfor er moren din så bitter at hun baksnakker egne barn?

[AnonymBruker]

Hvorfor er moren din så bitter at hun baksnakker egne barn?

Vanskelig å si, men tror hun har inntatt en permanent offerrolle og mener hun har rett til å si hva som helst - og later som om hun ikke mente det eller at vi misforstår når folk blir fornærmet av hva hun sier.

Storebroren min, som knapt noengang sier et vondt ord om noen, ble forbannet på henne i påsken i fjor da hun ansikt-til-ansikt og via sms skjelte ut kona hans. Han sa hun var hatefull og bitter, og måtte skjerpe seg om hun ikke ville ende opp isolert og ensom.

Det som provoserer meg er at når jeg mente det ville være ondskapfullt av henne å prøve å baksnakke meg overfor søsknene mine nå etter julen, svarte hun med å riste på hodet og si at jeg kan da ikke ta fra henne ytringsfriheten, hun har jo like stor rett til alle andre til å si hva hun mener, kan ikke kreve at hun skal tie og "skjule" sannheten. Orker ikke å forholde meg til at hun fremstiller seg som offer uansett hva som har skjedd.

Jeg har to barn selv, og jeg kan ikke forestille meg at jeg ville ha vært så kald og ondskapsfull mot dem, baksnakket dem overfor hverandre og ønsket at de skulle krangle pga. meg. Det ville jeg aldri gjort. En god forelder vil jo at barna skal ha et godt forhold til hverandre, ikke ødelegge og så splid mellom dem.

Anonym poster: a5a3d0ef3b3e29bdf9f7b1805bde2203

[lillevill]

Vanskelig å si, men tror hun har inntatt en permanent offerrolle og mener hun har rett til å si hva som helst - og later som om hun ikke mente det eller at vi misforstår når folk blir fornærmet av hva hun sier.

Storebroren min, som knapt noengang sier et vondt ord om noen, ble forbannet på henne i påsken i fjor da hun ansikt-til-ansikt og via sms skjelte ut kona hans. Han sa hun var hatefull og bitter, og måtte skjerpe seg om hun ikke ville ende opp isolert og ensom.

Det som provoserer meg er at når jeg mente det ville være ondskapfullt av henne å prøve å baksnakke meg overfor søsknene mine nå etter julen, svarte hun med å riste på hodet og si at jeg kan da ikke ta fra henne ytringsfriheten, hun har jo like stor rett til alle andre til å si hva hun mener, kan ikke kreve at hun skal tie og "skjule" sannheten. Orker ikke å forholde meg til at hun fremstiller seg som offer uansett hva som har skjedd.

Jeg har to barn selv, og jeg kan ikke forestille meg at jeg ville ha vært så kald og ondskapsfull mot dem, baksnakket dem overfor hverandre og ønsket at de skulle krangle pga. meg. Det ville jeg aldri gjort. En god forelder vil jo at barna skal ha et godt forhold til hverandre, ikke ødelegge og så splid mellom dem.

Anonym poster: a5a3d0ef3b3e29bdf9f7b1805bde2203

Det er fordi du ER en god mor, men det er ikke din mor. Jeg lever med samme greia, mamma baksnakker oss ungene, og skaper splid. Det beste i verden er når det er drama mellom søsknene, og så når det er synd i henne, når hun er syk eller lignende. HUn prater hovedsakelig om seg selv og synest det er snodig at oss ungene snakker om våre barn. Hun sa det selv, HUN var da minst like flink og spesiell som det og det barnet de snakket om.

Moren min er ikke spesielt smart da, så jeg og søster ser igjennom henne fordi hun roter det til så ofte.

Det er desverre slik at ikke alle er velsignet med gode varme foreldre. Noen, som deg og meg har mødre med narsisstiske trekk. Jeg jobber mye med min mor gjennom å sette klare grenser og tydelige tilbakemeldinger når hun sviker meg. har tatt avstand også, slik at hun har mistet kontrollen over meg. Desverre mista jeg datterfølelsen i prosessen, noe hun sikkert merket - for da prøvde hun å kreve at jeg skulle si at jeg var glad i henne hver dag. Sprøtt å beskrive det egentlig.

Det er ikke lett å lære gammel hund å sitte, så jeg anbefaler deg å ha lave forventninger, dele minst mulig slik at hun har lite å baksnakke deg om, alliere deg med søsteren din, og ta henne gjerne ikke alvorlig, med med humor. Når hun oppfører seg stygt, så kan du jo benytte deg av sjansen til å lære ungene hvordan man ikke oppfører seg.