Ensom, tidligere rusmisbruker i mammaperm..

[AnonymBruker]

Skal prøve å gjøre dette kort.. Jeg har vært rusmisbruker i 12 år, men sluttet ifjor, da jeg ble mor. Har kuttet ut alt av bekjentskaper, rus og dårlige tanker og hatt det flott i ett år.

Jeg har en ok familie, dog ikke så stor. Jeg har en barndomsvenninne jeg treffer jevnlig.

Jeg har i hele fjoråret prøvd å få meg nye venner, men det går bare ikke. Etter to-tre kaffebesøk, avogtil bare ett, blir jeg avvist, eventuelt får ikke svar overhodet på forespørsler. Dette har skjedd fire ganger i år, og alle de fire personene er mennesker som har ting til felles med meg. (Alenemor eller tidligere rusmisbrukere) i barndom, tenår og senere tid har jeg aldri hatt problemer med å få venner, og jeg forstår ikke hva det er som gjør dette nå. Mine nærmeste sier at de heller ikke forstår det; jeg er sosial, åpen og enkel å snakke med.

Hva skal jeg gjøre?? Jeg bor på en liten plass, og her finnes ikke barselsgrupper eller swingkurs o.l, man vanligvis kan bli kjent med folk. Jeg begynner å bli veldig deprimert pga dette, og har faktisk oppsøkt en bekjent og fått tak i noe cannabis.. Har ikke røyket dette ennå, da jeg vet at dette ikke er noe bra, men jeg er så ensom, og har det så tøft.. Hadde vært godt å bare glemme det for noen timer. :/

Hva kan jeg gjøre? Er jeg for desperat? Er det fordi jeg er tidligere rusmisbruker, støter det mennesker vekk? Jeg prøver å være ærlig om det til nye mennesker, men kanskje jeg burde slutte med det..?

Blir veldig takknemlig for innspill..

Anonym poster: 2b78837b67cc6591ffcdac3273e3b1bb

[Wildchild]

Jeg har ikke tid akkurat nå til å gi deg lange, velformulerte og gode råd, men jeg vil bare si: IKKE RØYK DEN CANNABISEN. Tenk på barnet ditt. Er det verdt det?

[AnonymBruker]

Skriver dette her også, da jeg ikke vet helt hvilket forum som passer best.

Skal prøve å gjøre dette kort.. Jeg har vært rusmisbruker i 12 år, men sluttet ifjor, da jeg ble mor. Har kuttet ut alt av bekjentskaper, rus og dårlige tanker og hatt det flott i ett år.

Jeg har en ok familie, dog ikke så stor. Jeg har en barndomsvenninne jeg treffer jevnlig.

Jeg har i hele fjoråret prøvd å få meg nye venner, men det går bare ikke. Etter to-tre kaffebesøk, avogtil bare ett, blir jeg avvist, eventuelt får ikke svar overhodet på forespørsler. Dette har skjedd fire ganger i år, og alle de fire personene er mennesker som har ting til felles med meg. (Alenemor eller tidligere rusmisbrukere) i barndom, tenår og senere tid har jeg aldri hatt problemer med å få venner, og jeg forstår ikke hva det er som gjør dette nå. Mine nærmeste sier at de heller ikke forstår det; jeg er sosial, åpen og enkel å snakke med.

Hva skal jeg gjøre?? Jeg bor på en liten plass, og her finnes ikke barselsgrupper eller swingkurs o.l, man vanligvis kan bli kjent med folk. Jeg begynner å bli veldig deprimert pga dette, og har faktisk oppsøkt en bekjent og fått tak i noe cannabis.. Har ikke røyket dette ennå, da jeg vet at dette ikke er noe bra, men jeg er så ensom, og har det så tøft.. Hadde vært godt å bare glemme det for noen timer. :/

Hva kan jeg gjøre? Er jeg for desperat? Er det fordi jeg er tidligere rusmisbruker, støter det mennesker vekk? Jeg prøver å være ærlig om det til nye mennesker, men kanskje jeg burde slutte med det..?

Blir veldig takknemlig for innspill..

Anonym poster: 64bf30237df5048b46a1768447a9019b

[Gjest Funky Punk]

Kanskje du er litt for åpen? Mange blir visst skremt av slikt om du øser ut med alt mulig rart, spesielt om det handler om litt private ting som tidligere rusmisbruk osv.

Se rundt deg etter ting du kan finne glede i.

Alt fra hobbyer du kan drive med selv til hobbyer sammen med andre.

Du har barn, det er jo en fin isbryter.

Kanskje begynne i åpen barnehage? Der må foreldrene være tilstede sammen med barna og det kan bli sosialt

[Gjest evo6]

anbefaler deg og snakke med noen ,,, helst daglig. psykolog eller familie eller noen du kan stole på. man blir ikke frisk av og kjempe alene alltid. noen ganger trenger man andre rundt seg.

håper du ikke får tilbakefall.

[Gjest tålamod]

Vill bara ge dig rådet att fortsätta ha tålamod! Är själv alenemor och flyttade långt bort till en ny stad utan att känna någon och det har tagit LÅNG tid att få nya vänner. Det behöver inte alls ha att göra med din historia som rusmissbrukare utan helt enkelt för att det ÄR svårare att hitta nya bekantskaper i vuxen ålder även om man är social och trevlig osv, speciellt om man har barn. Vill bara säga att du är inte ensam, och det finns många som är i din situation.

Att börja studera, om så bara på distans kan vara ett tips. Kanske ta någon deltidskurs eller något, när man studerar har man automatiskt något gemensamt med de som läser samma sak.

Att börja träna kanske också kan vara något? På många gym finns barnpassning, så kolla om det finns något sånt i närheten där du bor. Då mår du bättre och distraherar dig så att du inte faller tillbaka i gamla vanor.

Allt ordnar sig, ha bara tålamod!

[Sulosi]

Det er ikke meningen å være stygg men jeg må bare si det, til ditt og barnets beste:

Vær så snill å kast den cannabisen i do,- så lenge du har den liggende vil folk ha rett dersom de føler de ikke kan stole på at du kan klare dette.

La fortid være fortid. Det er flott du er ærlig om hvem du har vert men vis at du har lagt fortiden bak deg. Snakker du mye og fortiden skaper du lett ett inntrykk av at du ikke er ferdig med den. Svar når noen spør, du kan si at du har tøffe år bak deg men spar de store utredningene til noen du vet du kan stole på.

Har du undersøkt om det finnes åpen barnehage, turn for foreldre og barn, babysvømming etc? Du må regne med at det tar tid å skape nye gode vennskap, det gjør det for mange som har en rusfri fortid også. Jeg ønsker deg all lykke til

[AnonymBruker]

Skal prøve å gjøre dette kort.. Jeg har vært rusmisbruker i 12 år, men sluttet ifjor, da jeg ble mor. Har kuttet ut alt av bekjentskaper, rus og dårlige tanker og hatt det flott i ett år.

Jeg har en ok familie, dog ikke så stor. Jeg har en barndomsvenninne jeg treffer jevnlig.

Jeg har i hele fjoråret prøvd å få meg nye venner, men det går bare ikke. Etter to-tre kaffebesøk, avogtil bare ett, blir jeg avvist, eventuelt får ikke svar overhodet på forespørsler. Dette har skjedd fire ganger i år, og alle de fire personene er mennesker som har ting til felles med meg. (Alenemor eller tidligere rusmisbrukere) i barndom, tenår og senere tid har jeg aldri hatt problemer med å få venner, og jeg forstår ikke hva det er som gjør dette nå. Mine nærmeste sier at de heller ikke forstår det; jeg er sosial, åpen og enkel å snakke med.

Hva skal jeg gjøre?? Jeg bor på en liten plass, og her finnes ikke barselsgrupper eller swingkurs o.l, man vanligvis kan bli kjent med folk. Jeg begynner å bli veldig deprimert pga dette, og har faktisk oppsøkt en bekjent og fått tak i noe cannabis.. Har ikke røyket dette ennå, da jeg vet at dette ikke er noe bra, men jeg er så ensom, og har det så tøft.. Hadde vært godt å bare glemme det for noen timer. :/

Hva kan jeg gjøre? Er jeg for desperat? Er det fordi jeg er tidligere rusmisbruker, støter det mennesker vekk? Jeg prøver å være ærlig om det til nye mennesker, men kanskje jeg burde slutte med det..?

Blir veldig takknemlig for innspill..

Anonym poster: 2b78837b67cc6591ffcdac3273e3b1bb

Sats på å finne noen bekjente du kan gjøre "mammating" med. Turer i naturen? Lokale lekeplasser? Piknikk på stranden/ved et vann når temperaturen tar seg litt opp? Grilling i bakhagen/skogen? Ski/aketur? Du kan jo prøve invitere en gruppe mødre/foreldre med barn, så får ungen lekekamerater og dere voksne kan småprate lett? Prat om personlige ting hører langt, langt i fremtiden til, og bare med noen få av dem. Folk flest vil vel helst prate vagt om bleieskift og våkenetter med over en kaffekopp.

Anonym poster: ee1cfbb448fabdf55e09cd9a8b3b358a

[AnonymBruker]

Hvor i landet holder du til? Hvis du bor i Østfold så kanskje vi kan treffes og ta en kaffe eller noe jeg kan garantere at jeg har truffet værre personer

Anonym poster: 5b8c44f7a51ede0ac95a27e36686e4b8

[Gjest missus]

Vet ikke hva jeg skal råde deg til, men ikke røyk den cannabisen. Vær så snill. Tenk hva for et helvete du har klart å komme deg ut av. Det er kjempevanskelig å klare det du har klart. Men det er så altfor lett å gli inn i miljøet igjen.

Tenk på barnet ditt. Kast cannabisen i do og slå ned. Nå. Med en gang!

Tenk hvor sterk du har vært. Ikke la deg lure av ensomheten, den er der etter du er ferdig å røyke også!

Stå på! Jeg heier på deg!

[AnonymBruker]

Festlig å se hysteriet rundt cannabis. Ingen som hadde brydd seg om hun tok noen øl.

Anonym poster: 7b1f6aee12dd818fb19023d70ebd3db6

[Veggdyret]

Jeg tror de fleste hadde brydd seg dersom en tidligere alkoholiker tok seg en drink, også...

Det er dessverre vanskelig å få seg venner når man er voksen (forbi studier), det er bare å lete videre...

[Gjest Nena]

Først må jeg bare skrike ut HERREGUUUD!! Er det bare i Norge vi er så bortskjemte, og syntes så synd på oss selv?

Du har familie (ikke alle har det). Du har et friskt barn ( kjenner en som har så lyst på barn, prøvd i 4 år men får ikke). Du har tak over hodet (stor del av verdens befolkning mangler det). Du er frisk.

Du bor i et av verdens rikeste land, og du har alle forutsetninger for å klare deg greit. Hvis du blir syk har du egenmeldinger, dagpenger, NAV. Barnet kan du plassere i barnehage.

Nordmenn er ikke åpne, vi er sjenerte og vi er ganske A4. Det kan være årsaken til at folk ikke møter deg igjen, eller fokuserer du mye på negative ting? Det kan også være en årsak. Du ha vært rusmisbrukere i TOLV år, og har nesten akkurat kommer deg ut. Du er i startfasen og alt vil ikke bli servert på sølvfat på kort tid.

Du har en barndomsvenn, du har et nydelig barn, du har muligheten til å skape et hjem med masse kjærlighet og du velger å kjøpe deg noe bedøvende fordi du har møtt et par som ikke ville møte deg igjen.. Det er ikke mye motgang du tåler da. Vil du lære barnet ditt at man skal gi opp så lett? Livet er hva man gjør det til. Jeg jobber i Oslo sentrum og møter daglig rusmisbrukere, og noen ganger provoserer de meg. Javel, så hadde du en jævlig barndom. Kanskje hadde du en far som ikke brydde seg, eller ble misbrukt. Eller kanskje du var født med en gullskje i ræva. Ingen av delene unnskylder at man ikke tar ansvar for sitt eget liv. Hvis man har møt på motgang, har man enda større grunn til å behandle seg selv god og prøve å lykkes.

Jeg opplevde noe kjipt for 8 år siden som gjør at jeg ikke klarer å åpne meg og knytte nye vennskap. Men jeg jobber med det, og hadde jeg hatt ansvar for et barn og i tillegg vært tidligere rusmisbrukere hAdde jeg hvertfall aldri satt meg ned med en joint å gitt opp. Jeg er oppegående, har to jobber, studerer og har heldigvis gode 3 venner fra barndommen. Klarer fremdeles ikke å få nye gode venner, men setter meg ikke ned å syntes synd på meg selv. Hadde vi bodd i et annet land enn Norge så hadde det nok vært mye lettere å utvide vennekretsen. Ønsker deg lykke til!

[Gjest Funky Punk]

Festlig å se hysteriet rundt cannabis. Ingen som hadde brydd seg om hun tok noen øl.

Anonym poster: 7b1f6aee12dd818fb19023d70ebd3db6

Dette er noe helt annet.

Jeg er for legalisering av medisinsk cannabis og har ikke noe imot slikt.

Problemet her er at dette handler om en tidligere rusmisbruker, og i denne saken så kan det fort føre til at hun går over på noe sterkere siden cannabis mest sannsynlig ikke vil gi henne den effekten hun ønsker.

Her må man ta tak i problemet og jobbe med det, ikke prøve å finne noe som kan døyve emsomheten

[missus]

Festlig å se hysteriet rundt cannabis. Ingen som hadde brydd seg om hun tok noen øl.

Anonym poster: 7b1f6aee12dd818fb19023d70ebd3db6

[missus]

Dette er da ikke noe hysteri! Ts har vært rusmisbruker i tolv år, de lever i et rent helvete. Men hun har klart å komme seg ut av dette. Å ta en joint nå gjør at veien tilbake er kort. Og en "lettvint" løsning.

[AYOTUNDE]

Jeg må først si at jeg synes du er modig og sterk som har kommet deg ut av det milijøe! Det er ikke let å kutte kontakten med alle venner og bekjente for å kunne ta vare på seg selv, jeg skjønner du er ensom

Jeg håper du ikke prøver deg på canabisen også! da er du på en måte tilbake til det miljøet igjenn og gamle vanner, veien tilbake blir så alt for kort om du røyker den jointen....jeg håper du ser det og holder ut! Søker hjelp hos psykolog eller lignende, evt prøve å flytte bort der fra også?

Du sier du er flink til å være sosial å få kontakt med mennesker, jeg vet ikke hvor flink du er så jeg sender deg en link av arbeide til en mann som er et gein på hvordan man skal komme i kontakt med alle slags mennesker og forbedre karisma. På siden hans har han gratis videor samt en bok som er helt genial.

http://www.yourcharismacoach.com/

Men jeg vil bare nenve det at den perioden hvor jeg slett kjempe mye med deppresjon så merket jeg at folk hadde 0 interesse for å bli kjent med meg, var samme greia som du nenver, 2-3 kaffe besøk og det var det...Ikke at det er helt det samme, men folk skyver seg unna folk dem føler sitter fast i mønster og er noe negative, selv om det er ganske idiotisk når det er da man trenger kjærlighet mest. Men etter at jeg har jobbet med meg selv og mine tanke mønster merker jeg at jeg klarer og være mer posetiv og folk tar mer kontakt...Ta vare på deg selv! klem

Endret 1. januar 2013 av AYOTUNDE

[Gjest RockOn]

Stakkars deg som ikke får venner, så da skal du røyke litt slik at den som blir skadelidende er barnet ditt. Si meg, hvorfor skal du skade barnet ditt for dette? Om du er rusmisbrukere eller ikke, så vil det alltid være noen som avviser deg. Hvis du lurer så spør. Jeg klarer faktisk ikke å respektere at du har kommet deg dit du er i dag, mamma og rusfri, for så å skulle kaste det bort fordi du synes synd på deg selv for noe vi alle opplever.

[Gjest Gjest]

Jeg var nyinnflytter på hjemstedet til samboer, ble gravid og var alene hele mamma-permisjonen. Var i åpen barnehage, bibliotek, babysvømming etc. Ingen, absolutt ingen som jeg kunne bli kjent med og venninne med utenom når vi traff hverandre der. Og innimellom - egentlig ofte- satt jeg der alene og så venninner møte opp sammen.

Trist, vondt, ensomt. Men jeg bet tenna sammen og tenkte at når barnet begynner i barnehage...men nei.

Med tiden fikk jeg noen få venninner, men ikke gjennom barna og ikke noen som har barn på samme alder. Men gjennom en interesse jeg begynte med da barnet ble større.

Og jeg er åpen, glad og ler mye. Veldig sosial og har aldri hatt vanskelig for å få meg nye venner. Men når jeg ikke gikk på skole lenger, nytt sted, ingen jobb ol så ble jeg veldig alene og ensom når samboer var på jobb store deler av tiden.

Det går på et vis. Vil anbefale deg zoloft ("lykkepille") fremfor cannabis hvis du føler livet er såpass tungt at du trenger noe... men merkelig nok overlever man det meste, også slikt som dette.

[marielle171]

Hvis du bor i møre og romsdal kan vi gjerne treffes engang. Jeg har ikke så veldig mange venner her enda:-)

Ellers er det kanskje lurt å snakke med f.eks en psykolog eller helsestasjonen. Kanskje de kan hjelpe deg! Men du kan virkelig sende meg en pm hvis du har lyst å ta en trilletur :-)